Slik leser du din egen gjeldsregisterrapport

Innsyn i egne gjeldsopplysninger er gratis. Gjeldsinformasjonsforetak kan kreve vederlag for utlevering, men ikke ved krav om innsyn fra den opplysningen gjelder. Du logger inn med elektronisk ID og får hele bildet av din usikrede gjeld i sanntid.

Sjekk begge registrene — Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS. Du vet ikke hvilket av dem banken din spør, og det kan være små forskjeller mellom dem.

Rapporten er delt i tre

Gjeldsinformasjonsforskriften § 2 bestemmer hvilke felter som skal være med, og de er ulike for hver gjeldstype:

Gjeldstype	Felter i rapporten
Nedbetalingslån	opprinnelig lånebeløp · saldo · nedbetalingstid · effektiv rente · kredittyter
Rammekreditt	kredittgrense · rentebærende saldo · ikke-rentebærende saldo · effektiv rente · kredittyter
Faktureringskort	rentebærende saldo · ikke-rentebærende saldo · kredittyter

Legg merke til at rammekreditter har et felt nedbetalingslån ikke har: kredittgrensen. Det er den linjen banken tar utgangspunkt i.

Kredittgrense mot saldo: den dyre forskjellen

Et kredittkort med 100 000 kr i ramme og 12 000 kr i saldo står i registeret med begge tallene. Du ser 12 000. Banken ser 100 000.

Grunnen står i utlånsforskriften § 5: «For rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer ligge til grunn for vurderingen.» Det er ikke bankens strenghet — det er en forskrift den er pålagt å følge.

Et regnestykke med en brutto årsinntekt på 600 000 kr, boliglån på 2 400 000 kr, forbrukslån på 150 000 kr, kredittkort med 100 000 kr i ramme og 12 000 kr i saldo, og en handlekonto med 30 000 kr i ubrukt ramme:

Beregningsmåte	Samlet gjeld	Gjeldsgrad
Slik du kanskje regner — med saldo	2 562 000 kr	4,27
Slik banken skal regne — med fulle rammer	2 680 000 kr	4,47

Forskjellen er 118 000 kr i gjeld du ikke har brukt. Med et tak på fem ganger brutto årsinntekt, altså 3 000 000 kr, gjenstår det 320 000 kr i handlingsrom — ikke 438 000. Hva du kan gjøre med det før du søker, står i Gjeldsregisteret og lånesøknaden, og selve regnestykket kan du prøve i gjeldsgradkalkulatoren.

Rentebærende og ikke-rentebærende saldo

Rammekreditter og faktureringskort rapporteres med to saldofelter, og skillet er verdt å forstå.

Ikke-rentebærende saldo er kjøp som ligger innenfor den rentefrie perioden, altså det du skylder, men som ennå ikke koster deg renter. Betaler du hele fakturaen innen fristen, blir dette aldri rentebærende.

Rentebærende saldo er det du faktisk betaler renter på — beløp som er blitt med videre til neste måned.

Et kort med 25 000 kr i ikke-rentebærende saldo og 0 i rentebærende, er et kort du bruker som betalingsmiddel. Et kort med 25 000 kr rentebærende er et lån til kredittkortrente. For deg er forskjellen enorm, og den er også synlig for banken. Se Hva betyr rentefri periode på kredittkort?.

Effektiv rente-feltet

Nedbetalingslån og rammekreditter rapporteres med effektiv rente, ikke nominell. Effektiv rente inkluderer etableringsgebyr, termingebyr og andre kostnader, og er derfor det eneste tallet som er sammenliknbart på tvers av produkter.

Bruk feltet til noe: står det to lån med henholdsvis 9 og 24 prosent effektiv rente, vet du hvilket du skal angripe først. Rapporten er en gratis oversikt over hva gjelden din faktisk koster. Se Effektiv rente.

Medlåntaker-markeringen

Er to eller flere solidarisk ansvarlige for samme gjeld, tilgjengeliggjøres informasjonen fullt ut for hver av skyldnerne. Det markeres at det finnes en medlåntaker, men medlåntakeren identifiseres ikke.

Et felles lån på 400 000 kr står altså med hele beløpet hos begge — ikke med 200 000 hver. Ser du et lån i rapporten som «egentlig er halvparten din», er det ikke slik banken leser det.

Feltene i nedbetalingslånet

Et usikret nedbetalingslån har fire tallfelter, og sammen forteller de hele historien om lånet.

Opprinnelig lånebeløp mot saldo viser hvor langt du har kommet. Er saldoen nesten lik det opprinnelige beløpet etter tre år, har du enten hatt avdragsfrihet eller lånt opp igjen.

Nedbetalingstid er tiden som gjenstår. For usikrede forbrukslån skal nedbetalingen etter utlånsforskriften § 13 være innrettet slik at lånet er nedbetalt i løpet av fem år. Ser du en vesentlig lengre gjenstående tid, er det verdt å undersøke hva slags produkt det egentlig er.

Effektiv rente er totalkostnaden. Og navn på kredittyter er kontrollpunktet ditt: står det et foretak du ikke har et forhold til, stopper du der og går videre til identitetssporet.

Når du har flere små kreditter

Mange rapporter viser ikke ett stort lån, men fem–seks små: to kredittkort, en handlekonto, et smålån og en rammekreditt hos en nettbutikk. Summen kan være beskjeden, men effekten på lånekapasiteten er ikke det, fordi hver ramme teller med hele beløpet.

To grep flytter mest, og begge er gratis. Det ene er å avvikle rammer du ikke bruker — de gir deg ingenting og spiser kapasitet. Det andre er å samle det som faktisk skylder renter, hvis det finnes et alternativ med lavere effektiv rente. Se Refinansiering uten sikkerhet og den arvede artikkelen Når lønner det seg å samle smålån og kredittkortgjeld i ett forbrukslån?.

Sjekklisten når du leser den

1. Kjenner du igjen alle kredittyterne? En kredittyter du ikke kjenner, er det viktigste enkeltfunnet du kan gjøre. Se ID-tyveri: de første 24 timene.
2. Er alle rammene i bruk? Ubrukte rammer koster deg lånekapasitet uten å gi deg noe.
3. Stemmer saldoene? Sammenlikn med siste faktura fra hver kredittyter.
4. Er det noe som skulle vært slettet? Gjeldsopplysninger slettes når gjelden er innfridd og kredittrammen er avviklet.
5. Er effektiv rente riktig? Avvik her betyr at noe er rapportert feil.
6. Er medlåntaker-markeringen riktig? Et lån som står som ditt alene, men som har medlåntaker, gir feil bilde.

Finner du noe galt, er det långiveren og ikke registeret som skal rette det. Framgangsmåten står i Feil i Gjeldsregisteret.

Det rapporten ikke sier noe om

Rapporten viser usikret gjeld, og ingenting annet. Boliglån, billån med salgspant, studielån, skattegjeld, inkassokrav og betalingsanmerkninger står ikke der. Hva som er inkludert og hvorfor, står i Gjeldsregisteret: hva som vises.

Vil du ha hele bildet av hvordan du framstår i en kredittvurdering, trenger du derfor to innsyn: dette, og innsyn hos kredittopplysningsforetakene. Se Sjekk deg selv gratis.