Mange nordmenn sitter med flere smålån og kredittkortgjeld fordelt på ulike kreditorer. Reklamen for refinansiering lover gjerne store besparelser, men virkeligheten er mer nyansert. Det finnes situasjoner hvor det absolutt lønner seg å samle gjelden, men også tilfeller hvor du faktisk kan tape på det.

Refinansiering til vanlig forbrukslån

Den vanligste formen for refinansiering er å samle smålån og kredittkortgjeld i ett nytt forbrukslån. Her er gevinsten ofte mer beskjeden enn mange tror. Renten på et usikret forbrukslån ligger gjerne mellom 8 og 20 prosent, avhengig av din kredittscore, inntekt og gjeldsgrad. Sammenligner du dette med typiske kredittkort som har renter på 20-25 prosent, kan du spare noe, men forskjellen er ikke alltid dramatisk.

Før du bestemmer deg bør du undersøke om det finnes billige forbrukslån du kvalifiserer til. Forskjellene mellom bankene kan være betydelige, og det lønner seg å sammenligne flere tilbud.

Det viktigste å se på er den effektive renten, som inkluderer alle kostnader ved lånet. Et lån med lav nominell rente kan fort bli dyrt hvis etableringsgebyrer og termingebyrer er høye.

Sikkerhet i bolig gir størst besparelse

Dersom du eier bolig med lav belåningsgrad, åpner det seg helt andre muligheter. Ved å refinansiere usikret gjeld inn i boliglånet kan du oppnå renter ned mot 4-6 prosent. Her snakker vi om reelle besparelser som kan utgjøre titusener av kroner over lånets løpetid.

La oss si du har 200 000 kroner i kredittkortgjeld til 22 prosent rente. Årlige rentekostnader blir da 44 000 kroner. Refinansierer du dette til 5 prosent rente, synker rentekostnadene til 10 000 kroner årlig. Forskjellen er betydelig.

Men også her må du ta høyde for kostnadene ved refinansieringen. Tinglysningsgebyr, eventuell takst og etableringsgebyr hos banken løper fort opp i noen tusen kroner. Dette må veies opp mot besparelsen.

Når det ikke lønner seg

Har du bare mindre beløp i gjeld som du uansett vil klare å betale ned i løpet av kort tid, kan det være lurere å bare fortsette som før. Etableringskostnadene ved et nytt lån kan spise opp hele gevinsten hvis gjelden uansett hadde blitt nedbetalt innen få måneder.

Tenk deg at du har 30 000 kroner på kredittkortet og kan betale 10 000 i måneden. Da er gjelden borte på tre måneder. Et refinansieringslån med etableringsgebyr på 2-3 000 kroner gir deg kanskje bare noen hundrelapper i besparelse totalt sett.

Et annet moment er at dersom du har tendens til å bruke opp kredittrammen på nytt etter refinansiering, ender du bare opp med mer gjeld enn før. For å lykkes med refinansiering bør du ha en plan for hvordan du unngår å havne i samme situasjon igjen. Det handler mye om å forstå og bruke kredittkort ansvarlig.

Fellen med lengre nedbetalingstid

En av de største fordelene som fremheves ved refinansiering er muligheten til lavere månedlige beløp. Ved å strekke nedbetalingen over lengre tid kan månedsbelastningen halveres eller mer. For en anstrengt privatøkonomi kan dette være kjærkomment og gi sårt tiltrengt pusterom.

Men her lurer en felle. Lavere månedlige beløp betyr at du betaler renter over lengre tid. Selv om renten på det nye lånet er lavere, kan de totale rentekostnadene bli høyere enn om du hadde beholdt de gamle lånene og betalt dem ned raskere.

Et eksempel: Du har 150 000 kroner i forbruksgjeld til 18 prosent rente med 3 års nedbetalingstid. Månedlig beløp er rundt 5 400 kroner, og totale rentekostnader blir cirka 45 000 kroner. Refinansierer du til et lån med 12 prosent rente, men velger 7 års nedbetalingstid, synker månedsbeløpet til rundt 2 600 kroner. Men totale rentekostnader øker til over 68 000 kroner.

Poenget er at du bør velge så kort nedbetalingstid som økonomien din tåler, selv om banken tilbyr lengre løpetid.

Refinansiering av inkassogjeld

Har gjelden gått til inkasso, kan refinansiering være spesielt gunstig. Inkasso medfører betydelige tilleggskostnader i form av inkassosalær og forsinkelsesrenter. Å bli kvitt disse påløpende kostnadene gir ofte stor besparelse.

Men refinansiering av inkassogjeld er vanskeligere. De fleste banker vil kreve sikkerhet i bolig eller en kausjonist før de godtar å refinansiere slik gjeld. Har du verken sikkerhet eller noen som kan stille som kausjonist, kan det være vanskelig å få innvilget refinansiering.

Et viktig moment mange ikke er klar over er at det beregnes ikke rentes rente ved inkasso. Forsinkelsesrentene er ikke rentebærende så lenge kravet står hos inkasso. Men dersom du refinansierer inkassogjelden, blir hele beløpet – inkludert de påløpte forsinkelsesrentene – en del av den nye hovedstolen. Denne hovedstolen er rentebærende.

Går det refinansierte lånet til mislighold og inkasso på nytt, har du et problem. Nå påløper det nye inkassogebyrer på et høyere beløp, og de tidligere ikke-rentebærende forsinkelsesrentene har i mellomtiden generert nye rentekostnader. Du kan ende opp betydelig verre stilt enn om du hadde latt inkassokravet stå.

Gjør regnestykket før du bestemmer deg

Før du søker om refinansiering bør du sette opp et konkret regnestykke. List opp alle lån og kredittkortgjeld med restgjeld, rente og månedlig beløp. Beregn hvor mye du betaler i renter per måned og totalt frem til gjelden er nedbetalt.

Innhent deretter konkrete tilbud på refinansiering. Ikke bare se på månedsbeløpet, men på effektiv rente, totale kostnader og eventuell forskjell i nedbetalingstid. Først da kan du vurdere om refinansiering faktisk lønner seg i din situasjon.

Husk også at bankene tjener penger på å gi deg lån. At de anbefaler refinansiering betyr ikke automatisk at det er det beste for deg. Din oppgave er å finne ut om regnestykket faktisk går opp i din favør, og å være ærlig med deg selv om hvorfor du havnet i gjeldssituasjonen i utgangspunktet.