Bitcoin og krypto
Bitcoin har en fastsatt øvre tilbudsgrense og et nettverk som bekrefter transaksjoner uten en bank i midten. Det gjør den til noe annet enn penger på konto — også for spørsmålet om hvem som bærer tapet hvis noe går galt.
Bolken forklarer grunnlaget uten kjøpsråd og uten kursprognoser. Først hva bitcoin er, økonomisk og teknisk, og hva som skiller den fra innskudd i bank. Så framgangsmåten for å kjøpe i Norge, steg for steg, der norske og internasjonale tjenester nevnes ved navn uten at noen rangeres. Deretter blokkjeden selv: hva en transaksjon inneholder, hvorfor kjeden er vanskelig å endre, og hva bekreftelser betyr i praksis. Videre stablecoins og altcoins, som har en annen risikoprofil enn bitcoin. Til slutt den ene regelen alt annet hviler på: aldri for lånte penger.
Artiklene i denne bolken
Krypto i porteføljen
Kryptovaluta blir stadig mer populært og allment akseptert. Dette til tross for at nyhetsbildet fortsatt preges
Publisert 28. oktober 2021
Hva er bitcoin? Forklart for norske lesere
Bitcoin er verken en konto i en bank eller en seddel med en utsteder bak. Det er en post i et regnskap tusenvis av maskiner fører samtidig, og som ingen enkelt part kan endre alene.
Slik kjøper du bitcoin i Norge: steg for steg
Selve kjøpet tar to minutter. Det som tar tid er å kontrollere at tjenesten har lov til å tilby det, og å legge opp dokumentasjonen slik at skattemeldingen lar seg fylle ut.
Blokkjeden forklart uten teknisk sjargong
En blokkjede er en logg som bare kan skrives til på slutten, og der hver ny side forsegler alt som står på de forrige. Resten er konsekvenser av akkurat det.
Stablecoins og altcoins: risikoen som skiller dem fra bitcoin
Bitcoin har ingen utsteder. En stablecoin har det alltid. Det høres ut som en detalj, men det er selve forskjellen i hva som kan gå galt.
Krypto kjøpt for lånte penger: hva som skjer når kursen faller
Et kursfall gjør beholdningen mindre. Det gjør ikke gjelden mindre. Hele problemet ligger i den asymmetrien, og den er verre enn folk regner med.