Hvordan holde orden på privatøkonomien?

Mange som tidligere har hatt økonomiske problemer og inkassosaker lurer på om det fortsatt er mulig å få lån. Svaret er at det kommer helt an på situasjonen. Norske banker og långivere vurderer søknader ut fra en rekke faktorer, som inntekt, betalingshistorikk, gjeldsgrad og ikke minst – om du har betalingsanmerkninger eller om gjelden din er foreldet. Det er altså ikke slik at gammel inkassogjeld automatisk stenger alle dører, men det gjør veien mer krevende.

Forskjellen mellom inkassogjeld og betalingsanmerkning

Det første man må forstå er at det er forskjell på å ha hatt saker til inkasso, og å faktisk ha en aktiv betalingsanmerkning. Inkasso betyr at en sak har gått til innkreving, men den kan være løst, betalt eller foreldet. En betalingsanmerkning derimot er en registrering hos kredittopplysningsbyråer som viser at man har misligholdt et krav over tid. Det er først når du har betalingsanmerkninger at du får reelle problemer med å få lån, kredittkort eller mobilabonnement.

Når du ikke betaler en regning i tide, kan gjelden ende opp hos et inkassobyrå. Dette er en situasjon mange nordmenn opplever, og det kan føles både forvirrende og skremmende. I denne artikkelen går vi gjennom hva som skjer når gjeld går til inkasso i Norge. Vi forklarer de formelle kravene, kostnadene som påløper, og hvilke alternativer du har for å håndtere situasjonen. Målet er å gi deg en klar oversikt over prosessen, slik at du bedre kan forstå hva som skjer og hvordan du kan ta grep.

Inkasso er en prosess der en kreditor, som du skylder penger, overlater kravet til et inkassobyrå for å få pengene sine tilbake. Dette skjer vanligvis når en regning ikke er betalt innen forfallsdatoen, og kreditor har forsøkt å få betalt uten hell. I Norge er inkassoprosessen strengt regulert av inkassoloven og inkassoforskriften. Disse lovene setter klare rammer for hvordan inkassobyråer skal opptre og hvilke rettigheter du som skyldner har.

Når starter en inkassosak?

For at en gjeld skal kunne sendes til inkasso, må kravet først være forfalt. Dette betyr at fristen for å betale regningen har gått ut, og det deretter er sendt minimum et inkassovarsel fra kreditor med minimum 14 dagersbetalinsfrist.

Gjeld kan foreldes etter bestemte frister som er regulert av foreldelsesloven. Når en gjeld er foreldet, mister kreditor rettigheten til å kreve inn gjelden.

Her er hovedreglene om foreldese av gjeld:

• Alminnelig foreldelsesfrist: Gjeld foreldes normalt etter 3 år fra den datoen kreditor tidligst kunne ha krevd betaling. Dette gjelder for de fleste typer krav, som utestående fakturaer og mindre fordringer.

• For pengekrav med skriftlig gjeldsbrev: For pengekrav dokumentert med et skriftlig gjeldsbrev, typisk for et pengelån i bank, er foreldelsesfristen 10 år. Det samme gjelder lån der skyldner har anerkjent gjelden skriftlig.

• Avbrudd av foreldelse: Foreldelsesfristen kan avbrytes ved at skyldner erkjenner kravet, foretar en delbetaling, eller at kreditor iverksetter rettslige skritt som forliksklage eller tvangsinndrivelse. Sistenevnte gir en ny frist på 10 år, mens erkjennelse nullstiller den opprinnelige foreldelsesfristen.

• Særlige forhold: I noen tilfeller kan foreldelse utsettes, for eksempel ved at skyldner flytter til utlandet eller gjør seg utilgjengelig på annen måte hindrer kreditor å gjennomføre rettslige skritt.

Jeg har mottatt en faktura som jeg ikke aksepterer. Nå truer firmaet, som har sendt meg fakturaen, med å slutte og levere tjenester til meg samt sende saken til inkasso. Er dette lov?

Det er ikke anledning til å benytte utenrettslig inkassovirksomhet til å drive inn omtvistede krav. Dersom det foreligger en saklig innsigelse på et krav som ikke lar seg løse så må kreditor bringe inn saken for domstolene og få en rettskraftig dom før inkasso kan iverksettes.

Hva er kravet til en gyldig innsigelse?

I inkassoloven benyttes betegnelsen «innsigelser som skyldner har rimelig grunn til å få vurdert», som kravet til en innsigelse. Innsigelsen må ikke være åpenbar grunnløs, men det er skyldners forståelse av situasjonen som skal gjelde og ikke jus.

Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at kreditor eller inkassobyrået mener at innsigelsen ikke er holdbar, så lenge det er rimelig at skyldner har rimelig grunn til å mene det motsatte.

En mulighet som inkassobransjen ofte benytter for å «pushe» saken videre i inkassoprosessen, er å gi skyldner et svar på innsigelsen hvor inkassobyrået anser svaret som oppklarende. Dette kan være holdbar praksis, dersom skyldner ikke påpeker at kravet fortsatt bestrides.

Når du mottar krav fra inkassobyrå på vegne av inkassobyråets kunde har du flere rettigheter. Dersom du er forbruker står du noe sterkere enn næringsdrivende. Denne artikkelen er skrevet under forutsetning av at kravet du har mottatt er såkalt fremmedinkasso, d.v.s. at kravet drives inn på vegne av inkassobyråets kunde (ikke egne eller kjøpte fordringer).

Hva er en betalingsanmerkning?

Betalingsanmerkning er en av de største konsekvensene ved å ikke gjøre opp din gjeld kan være at du blir registrert med betalingsanmerking. Dette vet også inkassobyrået at du er redd for og dette brukes derfor ofte i brev fra byråene for å "motivere" deg til å betale. Vi har skrevet denne artikkelen for at du skal få en liten innføring i hvilke regler som gjelder i forbindelse med betalingsanmerkinger.

Datatilsynet tildeler med hjemmel i personopplysningsloven konsesjon til selskaper som skal drive kredittopplysning. Det er for tiden 8 foretak som har slik konsesjon. Det er i konsesjonsvilkårene fra datatilsynet at retningslinjene for hva som er tillatt å registrere, samt når det kan registreres og når det skal slettes, fremgår.