Hvordan holde orden på privatøkonomien?

Revolut – det perfekte alternativet til gebyrkåte norske banker!

Dette er artikkelen for deg som er møkk lei norske banker som tar smågebyrer i hytt og pine, og på toppen av det hele skjuler ekstra gebyrer inn begrep som valutapåslag og vekslingsgebyr.

Det eksisterer ett godt alternative til norske banker og er et perfekt alternativ både hjemme i Norge og ikke minst på reise. Revolut er en ny aktør på markedet, som i løpet av få år har tatt solide markedsandeler over hele Europa og ellers i verden og har i skrivende stund over 25 millioner kunder.

Revolut har raskt bygget seg opp som et gebyrfritt alternativ til norske banker, hvor du riktignok kan betale for å oppgradere medlemskapet ditt, men uten at dette er nødvendig for å få full glede av banken.

Følgende tjenester er det normalt gebyrer på i Norge, men er helt gratis hos Revolut:

• Årsgebyr konto: Kr 0,-
• Årsgebyr kort: Kr 0,-
• Virtuelt kort: Kr 0,-
• Termingebyr: Kr 0,-
• Gebyr ved bruk av kort: Kr 0-
• Gebyr ved minibankuttak: Kr 0,- (gjelder inntil 5 uttak på totalt kr 2000,- pr. mnd.)
• Valutapåslag: 0% (men 0,5 % i helger samt interbank sitt standardgebyr på 0,11 %)
• Internasjonale betalinger via SWIFT eller SEPA: Kr 0,-
• Gratis konto og kort til 1 barn: Kr 0,- (flere barn kan legges til ved å oppgradere til betalt plan)
• Valutaveksling i appen: Kr 0,- (inntil kr 10000,- pr. mnd. (høyere grense ved betalt plan)
• Overføre penger fra ditt norske bankkort til Revolut på sekunder: Kr 0,-

Jeg har mottatt en faktura som jeg ikke aksepterer. Nå truer firmaet, som har sendt meg fakturaen, med å slutte og levere tjenester til meg samt sende saken til inkasso. Er dette lov?

Det er ikke anledning til å benytte utenrettslig inkassovirksomhet til å drive inn omtvistede krav. Dersom det foreligger en saklig innsigelse på et krav som ikke lar seg løse så må kreditor bringe inn saken for domstolene og få en rettskraftig dom før inkasso kan iverksettes.

Hva er kravet til en gyldig innsigelse?

I inkassoloven benyttes betegnelsen «innsigelser som skyldner har rimelig grunn til å få vurdert», som kravet til en innsigelse. Innsigelsen må ikke være åpenbar grunnløs, men det er skyldners forståelse av situasjonen som skal gjelde og ikke jus.

Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at kreditor eller inkassobyrået mener at innsigelsen ikke er holdbar, så lenge det er rimelig at skyldner har rimelig grunn til å mene det motsatte.

En mulighet som inkassobransjen ofte benytter for å «pushe» saken videre i inkassoprosessen, er å gi skyldner et svar på innsigelsen hvor inkassobyrået anser svaret som oppklarende. Dette kan være holdbar praksis, dersom skyldner ikke påpeker at kravet fortsatt bestrides.

Jeg har en eldre bil og er usikker på om jeg trenger kaskoforsikring på bilen. Det er så mange meninger om teamet at jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal forholde meg til. Spørsmålet mitt blir rett og slett om jeg egentlig trenger kaskoforsikring på bilen min?

På dyrere biler bør man alltid ha kaskoforsikring dersom man ikke er veldig velstående. Dersom du har en bil med verdi under kr 50000,- er det først og fremst hvorvidt du har råd til å kjøpe deg en ny bil dersom bilen blir skadet eller havarert, som bør ha betydning for om du skal ha kaskoforsikring eller ikke.

Hva er kaskoforsikring?

Kaskoforsikring på bil betyr en forsikring mot forhold som ikke dekkes av lovpålagt egen ansvarsforsikring eller motparts ansvarsforsikring. Typiske eksempler er kollisjoner eller utforkjøring hvor forsikringstaker helt eller delvis har skylden for skaden.

Hærverk, naturskade, brann, tyveri og lignende er andre forhold som kan være inkludert i en kaskoforsikring eller delkasko. Kaskoforsikring er et vidt begrep og omfanget kan variere forholdsvis mye mellom forsikringsselskapene.

Problemet med ID-tyveri blir stadig mer omfattende fra år til år og endelig har forsikringsbransjen også oppdaget et marked for dem som frykter slikt misbruk. Spørsmålet man da vil stille seg er om det er hensiktsmessig og hvor dyrt dette produktet er?

Forsikring mot ID-tyveri er en unødvendig ekstraforsikring for de aller fleste!

For de aller fleste er det ikke nødvendig å forsikre seg mot ID-tyveri. Ved å utøve normal forsiktighet i forhold til eget personvern og iverksette enkle tiltak så bør en slik ekstraforsikring være unødvendig. Unntaket er for dem som av ulike årsaker er ekstra sårbare av ulike årsaker samt dem som rett og slett ikke har tid til å rydde opp selv dersom ID-tyveri skulle skje. Du kan forøvrig lese mer om forsikring mot ID-tyveri og kortmisbruk sett fra en litt annen vinkel hos inkassoguiden.

Dersom du for eksempel handler mye på utenlandske nettsider som du ikke helt kjenner omdømmet til, eller at du liker å spille kasino på nett og lignende hvor du legger igjen navn og kortopplysninger mange forskjellige steder, så kan dette selvfølgelig være en betryggende forsikring å ha for å unngå å miste nattesøvnen.

Det er i utgangspunktet ikke anledning til å stifte gjeld i Norge ved gambling. Dette betyr at dersom du bruker kredittkortet ditt på et nettcasino eller pokerside, eventuelt en annen form for spillsted med ekte penger på internett, uansett og det er norske casino eller utenlandske, så kan kortselskapet i utgangspunktet ikke kreve deg for denne gjelden, så lenge de visste eller burde vist at transaksjonen gikk til ett nettsted som drev med gambling.

Kortselskapene og dets kunder bruker et kodesystem som forteller kortselskapet hva slags varer eller tjenester brukerstedet tilbyr. Dersom brukerstedet har en kode som tilsier at de driver med gambling, så skal kortselskapet dermed ikke godkjenne transaksjonen.

Tidligere kunne man bruke kredittkortet direkte på norske online casinoer,når man ville spille på spilleautomater, men etter at det for en del år siden var fokus på at kortselskapene kunne få problemer med å drive inn slik gjeld ble imidlertid rutinene innskjerpet slik at transaksjoner til et nettsted som drev med gamling automatisk ble stoppet.

I 2010 kom det en forskrift som forbød norske finansinstitusjoner å formidle alle former for betalinger til utenlandske spillselskaper også ved bruk av debet kort. Dette betyr imidlertid ikke at det den dag i dag er relativt enkelt å omgå regelverket for spillelystne nordmenn, og man kan derfor fortsatt gamble og få med seg velkomstbonuser på velkomstbonus.eu.

Hvordan refinansiere med pant i boligen?

Boliglån med pant i fast eiendom, eller med pant i adkomstdokumenter (borettslagsleilighet), er den desidert billigste låneformen for de fleste privatpersoner i Norge. Det er således veldig fornuftig å bake inn størst mulig del av sin totale gjeld i boliglånet for å få så lave rentekostnader som mulig. Dette kalles gjerne refinansiering eller omstartslån. Tidligere krevde bankene stor andel av egenkapital, noe som de har stilt mindre krav til med årene, bortsett fra en liten innstramming de siste årene for å unngå en overoppheting i boligmarkedet, spesielt i Oslo.

Hvor mye kan jeg refinansiere med pant i boligen?

Det er uansett sjeldent noe problem å låne opp til 85 % av boligens verdi forutsatt at man har betjeningsevne, ofte går banken med på opptil 90-100 % så lenge de holder seg innenfor kvoten Finanstilsynet har satt for slik fullfinansiering.

Boligrenten ligger i dag på 1,5-4% årlig rente, avhengig av kundeforhold, sikkerhet og lånets størrelse. Til sammenligning ligger renten på forbrukslån og kredittkort grovt regnet rundt 20 %. Du betaler med andre ord omtrent det samme i rente på kr 100.000,- på kredittkortgjeld som du betaler i rente på kr 300.000,- på boliglånet ditt. Det sier seg selv hvor ugunstig det er å ha flere hundre tusen i kredittkortgjeld fremfor å refinansiere og få dette inn i boliglånet ved et omstartslån. På et boliglån er det for øvrig mye lettere å få innvilget lengre avdragsfrie perioder når det er behov for det.

Dersom du har ett eller flere forbrukslån eller kredittkort har du garantert blitt kontaktet av kortutsteder eller långiver med tilbud med egen gjeldsforsikring/ betalingsforsikring. Tilbudet kan virke godt ved første øyekast og er lett å takke ja til. Dette bør du tenke deg om to ganger før du gjør da det rett og slett er rådyrt selv om dette ellers er det beste kredittkort eller forbrukslån.

Ved en tilfeldig sjekk av 2 store norske kortselskaper ser vi at disse tilbyr en slik forsikring til henholdsvis 0,6% og 0,7% i forsikringspremie av månedlig saldo. Dette utgjør henholdsvis 7,2 % og 8,4 % i årlig forsikringspremie. Forsikringen dekker da gjerne hele gjelden ved død eller kritisk sykdom samt at gjelden betjenes for deg under sykemelding. Dersom samme prosentsatser skulle brukes på et boliglån på f.eks. 2 millioner hadde års- premien utgjort henholdsvis 144.000,- og 168.000,-. Det bør med andre ord begynne å demre for deg hvor dyr en slik unødvendig ekstraforsikring er. Riktignok betjenes gjelden for deg i en sykemeldingsperiode noe en tradisjonell gjeldsforsikring neppe gjør, men det er vel strengt tatt overflødig med tanke på at du mottar sykepenger tilsvarende lønnen din i denne periode.

Forsikringspremien på hus, innbo, bil, reise og lignende er blant de største utgiftspostene norske forbrukere har i dagens samfunn. Det er derfor merkelig at folk flest ikke legger mer arbeid i å sørge for at de hele tiden har det beste forsikring i form av kombinasjon av pris og dekning.

Vi anbefaler at alle tar en fullstendig gjennomgang av sine private forsikringer hvert år før hovedforfall. Det kan også gjøres på andre tidspunkter med hovedforfall er fortsatt et greit tidspunkt å bytte på. Begynn med å ta for deg forsikringene du har i dag og se på om det er nødvendig å gjøre endringer. Ta deretter ringerunden til 3-4 forsikringsselskaper og be om pristilbud, be om å få et tilbud på produkter som er mest mulig like hos alle tilbyderne slik at det blir lettere å sammenligne. De enkelte selskapene har gjerne spesialtilpassede ekstratilbud som gir deg ekstra god dekning. Når slike ekstraprodukter ta med i tilbudet blir det vanskeligere å sammenligne, dessuten er dette gjerne unødvendige produkter som koster mer enn det smaker.