«Rentefri periode» betyr at du kan bruke kredittkortet til varekjøp og utsette betalingen til forfallsdato på kredittkortfakturaen uten å betale renter, så lenge du betaler hele fakturaen innen fristen. Det er en ordning som er vanlig i Norge, og som i praksis gir deg noen ekstra dager til å gjøre opp for deg uten kostnad. Lengden varierer fra kort til kort, men ligger ofte et sted mellom 20 og 50 dager, avhengig av når i måneden du handlet og når kortet ditt har avregnings- og forfallsdato.

Slik fungerer den rentefrie perioden i praksis

Kredittkortet har som regel en fast avregningsdato hver måned, der alle varekjøp du har gjort siden forrige avregning summeres til en faktura. Fra avregningsdato får du en forfallsdato noen uker frem i tid. Betaler du hele fakturabeløpet (100 %) innen forfall, betaler du ingen renter på disse kjøpene. Betaler du mindre enn hele fakturaen, opphører rentefriheten for den delen du ikke betaler, og renter beregnes fra kjøpsdato – ikke bare fra forfallsdato.

Merk at rentefriheten gjelder for varekjøp. Kontantuttak, overføringer fra kort til konto og enkelte tjenester har normalt ikke rentefri periode; der begynner rentene å løpe fra uttaks- eller transaksjonsdato.

Hvorfor kan kredittkortselskapet gi rentefri periode?

Ordningen er mulig fordi kortutstederen fortsatt tjener penger selv om du ikke betaler renter i en enkelt måned. Inntektene kommer fra flere kilder:

  • Renter fra kunder som ikke betaler alt ved forfall: En betydelig andel velger delbetaling. Disse rentene finansierer mye av modellen.
  • Gebyrer: Årsgebyr på enkelte kort, kontantuttaksgebyr, regningsbetaling fra kort, papirfaktura m.m.
  • Valutapåslag og kursmargin: Ved bruk i utlandet eller netthandel i annen valuta.
  • Handelsgebyr (via innløserkjeden): Butikken betaler en avgift når du betaler med kort; deler av denne verdikjeden tilfaller kortnettverk/utstedere.
  • Tilleggsprodukter: Forsikringer (reise, egenandel leiebil, kjøpsforsikring), delbetalingsordninger og kampanjer med etableringsgebyr.

Kort sagt: Den rentefrie perioden brukes som et konkurransefortrinn for å få deg til å bruke kortet ofte, mens inntektene kommer fra de som ikke betaler alt i tide, og fra gebyrer og tilleggstjenester.

Minstebeløpet: hva skjer om du ikke betaler det?

Fakturaen viser et minstebeløp (ofte 3–5 % av saldoen, gjerne med et minimumsbeløp i kroner). Betaler du ikke minstebeløpet innen forfall, regnes du som for sen. Da kan følgende skje:

  • Rentefriheten ryker: Du mister rentefri periode. Hele uoppgjorte beløpet belastes ordinær kredittkortrente etter kortets vilkår.
  • Purregebyr og forsinkelsesoppfølging: Du får purring med gebyr, og om du fortsatt ikke betaler, kan saken gå til inkasso etter norske regler.
  • Kredittgrensen kan strammes inn: Utsteder kan redusere tilgjengelig kreditt eller sperre kortet til du har betalt.
  • Betalingshistorikk: Gjentatte for sent-betalinger kan skade kredittvurderingen din hos norske kredittopplysningsselskap og gjøre det vanskeligere å få kreditt senere.

Selv om du «bare» betaler minstebeløpet, påløper det renter på resten av saldoen. Minstebeløpet hindrer forsinkelse og inkasso, men det er ikke en løsning for å unngå renter.

Hva betyr «løpende renter på løpende kreditt»?

Velger du delbetaling, har du en løpende kreditt der saldoen forrentes måned for måned. Rente beregnes dag for dag på utestående beløp. Betaler du ned deler av saldoen, reduseres rentekostnaden fremover; handler du mer, øker den. Mange kort har en viktig regel: Hvis du har utestående saldo etter forfall, vil nye kjøp ofte ikke få rentefri periode – renten begynner å løpe fra kjøpsdato på alt som ikke er gjort opp i sin helhet.

Det kan gjøre kredittkortdyrt hvis du bruker kortet som «rullerende gjeld» over tid. En enkel tommelfingerregel for å beholde rentefriheten på nye kjøp, er å sørge for at hele fakturaen nulles på forfallsdato.

Kontantuttak og regningsbetaling fra kort

Tar du ut kontanter i minibank eller betaler regninger via kredittkort, løper renter fra dag én. I tillegg kommer ofte egne gebyrer per uttak eller transaksjon. Slike bruksmåter er ment som unntak, ikke som normal bruk, fordi de raskt blir kostbare.

Delbetaling og kampanjer

Noen kort og butikker tilbyr kampanjer som «3–12 måneder rentefritt» eller «betal til høsten». Les vilkårene nøye: selv om renten i kampanjeperioden kan være 0 %, kommer det ofte et etableringsgebyr og/eller månedsgebyr. Bryter du planen eller betaler for sent, faller rentefritaket bort og ordinær rente gjelder. Slike ordninger er regulert av norske regler for kredittavtaler og opplysningsplikt; total kostnad (effektiv rente) skal oppgis.

Hvordan beholde rentefri periode – praktiske regler du kan følge

  • Betal 100 % av fakturaen innen forfall: Da unngår du renter helt på varekjøpene i perioden.
  • Unngå kontantuttak med kredittkort: Rentene løper fra første dag, og gebyrer kommer på toppen.
  • Bruk delbetaling kun når du har en plan: Sett opp en rask nedbetalingsplan og sjekk alle gebyrer.
  • Hold oversikt over datoer: Noter avregningsdato og forfallsdato. Betaler du kort før forfall, unngår du forsinkelsesgebyr og bevarer rentefriheten.
  • Skru på eFaktura og AvtaleGiro: Da reduserer du risikoen for å glemme forfall.
  • Ha en «kortkonto» ved siden av: Overfør til denne fortløpende når du handler med kredittkortet, så er pengene klare til forfall.

Hva om økonomien butter, og du ikke kan betale alt?

Kontakt utsteder før forfall. Be om midlertidig nedbetalingsplan, betalingsutsettelse eller rentenedsettelse. Norske aktører er vant til å vurdere slike forespørsler, særlig ved dokumentert inntektsfall eller sykdom. Det er bedre å få en avtale enn å havne i purring og inkasso. Husk at en avtale ofte betyr at rentene fortsatt løper; målet er å begrense kostnadene og unngå gebyrer.

Effektiv rente, nominell rente og kostnader

Kredittkort oppgir en nominell rente per år, men den effektive renten viser hva du faktisk betaler når gebyrer og beregningsmåte tas med. To kort med lik nominell rente kan ha ulik effektiv rente fordi gebyrer og beregninger varierer. I Norge skal tilbydere gi deg den effektive renten i eksempler, slik at du kan sammenligne.

Valuta, utenlandsbruk og kurs

Handler du i annen valuta, beregnes beløpet i norske kroner etter kortets kurs på bokføringsdagen. De fleste kort har et valutapåslag i prosent, og noen har egne gebyrer for utenlandstransaksjoner. Disse kostnadene er uavhengige av om du har rentefri periode eller ikke, men de påvirker totalprisen på kjøpet.

Minstebeløpets psykologi – derfor blir gjelden dyr

Minstebeløpet er utformet for å være overkommelig, men det kan gjøre at gjelden varer lenge. Betaler du kun minimum, går mesteparten til renter i starten, og nedbetalingen trekker ut. En bedre strategi er å betale hele fakturaen. Hvis det ikke er mulig, betal så mye du kan over minstebeløpet, og sett en tydelig plan for å nullstille saldoen igjen.

Når du mister rentefriheten – hva skjer videre?

Har du først utestående saldo etter forfall, blir kortet et vanlig rammelån med løpende rente. Nye kjøp kan miste rentefri periode til saldoen er gjort opp i sin helhet ved en senere forfallsdato. For å få rentefrihet tilbake må du altså «ta igjen» etterslepet og betale hele regningen ved et kommende forfall.

Kredittgrense, utnyttelsesgrad og vurdering av deg

Utsteder følger med på hvordan du bruker kortet. Høy og vedvarende utnyttelse av hele rammen, hyppige forsinkelser eller mange kontantuttak kan føre til redusert grense, høyere risiko i kredittvurdering og i verste fall sperret kort. Stabil bruk med full innbetaling ved forfall teller positivt og gjør at du beholder rentefri periode uten friksjon.

Husk også at ubenyttede kredittgrenser fra flere kort inngår i helhetsbildet av deg når banker vurderer deg for andre lån. Å rydde i rammer du ikke trenger, er fornuftig dersom du planlegger større kredittsøknader.

Når er kredittkort smart, og når er det ikke?

Kredittkort er nyttig når du ønsker kjøpssikkerhet, reisefordeler og kortvarig likviditet – og betaler alt før forfall. Kortet blir dyrt når du bruker det som varig finansiering, tar kontanter eller skyver regningen foran deg fra måned til måned. Rentefri periode er et godt verktøy, men den forutsetter disiplin og oversikt.

Bruk kortet som om det var et månedsoppgjør du alltid nuller. Da får du fordelene uten å betale renter, og du unngår de dyreste fellene ved løpende kreditt.