Gjeldsregisteret og lånesøknaden: rammen er problemet

Utlånsforskriften § 5 annet ledd siste punktum: «For rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer ligge til grunn for vurderingen.»

Setningen er kort, og den er den viktigste enkeltregelen for alle som har kredittkort og skal søke boliglån. Kortet med 100 000 kr i ramme og null i saldo behandles som om du skyldte 100 000 kr. Det er ikke bankens vurdering — det er et krav banken er pålagt.

To krav som begge må klaffe

Utlånsforskriften stiller to selvstendige krav, og du må gjennom begge.

Gjeldsgrad (§ 6): «Finansforetaket skal ikke yte lån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.» Dette er et rent forholdstall mellom gjeld og inntekt.

Betjeningsevne (§ 5): banken skal ikke yte lån dersom du ikke vil ha tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld — «men slik at finansforetaket uansett skal legge til grunn en rente på minst 7 prosent».

Det siste leddet mangler i nesten all omtale av stresstesten. Rentegulvet på 7 prosent biter når den nominelle renten er under 4 prosent, og det gjør at en lav rente ikke automatisk gir større lån. Se Utlånsforskriften forklart.

Slik slår stresstesten ut

Nominell rente	Stressrente	Regelen som avgjør
3,50 %	7,00 %	rentegulvet
4,00 %	7,00 %	rentegulvet
5,10 %	8,10 %	+ 3 prosentpoeng
6,00 %	9,00 %	+ 3 prosentpoeng

Med en gjennomsnittlig boliglånsrente på 5,10 prosent i 2. kvartal 2026 blir stressrenten 8,10 prosent. På en samlet gjeld på 2 680 000 kr betyr det 18 090 kr i månedlig rentekostnad i beregningen, mot 11 390 kr til faktisk rente. Differansen på 6 700 kr i måneden er det du må ha rom for etter livsopphold og boutgifter.

Hva som regnes som gjeld

«Samlet gjeld» er all gjeld, ikke bare den som står i gjeldsregistrene. Det inkluderer boliglånet, billånet, studielånet, forbrukslån, kredittkortrammer og andre rammekreditter. Ved beregning av belåningsgrad for boliglån skal dessuten alle lån med pant i boligen tas med, «herunder fellesgjeld i borettslag og boligsameier» (§ 7 tredje ledd).

Gjeldsregistrene dekker altså bare den usikrede delen. Resten oppgir du selv i søknaden, og banken kontrollerer det mot dokumentasjon. Hva registrene inneholder, står i Gjeldsregisteret: hva som vises.

Hva som regnes som inntekt

§ 6 definerer årsinntekt som «personinntekten slik den er definert i skatteloven, eventuelt alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag». Skattefri inntekt kan likevel medregnes dersom inntekten er dokumenterbar og stabil over tid.

Den siste setningen er verdt å kjenne. Skattefrie eller lavt beskattede, stabile inntekter — for eksempel enkelte trygdeytelser eller dokumenterbare faste tillegg — er ikke automatisk utenfor beregningen. Har du slike, dokumenter dem framfor å anta at de ikke teller.

Rydd rammene før du søker

1. Hent rapporten fra begge gjeldsregistrene og skriv opp hver eneste ramme med beløp. Se Slik leser du din egen gjeldsregisterrapport.
2. Si opp rammer du ikke bruker. Et handlekort med 30 000 kr i ubrukt ramme koster deg 30 000 kr i lånekapasitet og gir deg ingenting.
3. Sett ned rammen på kortet du vil beholde. Trenger du et kort til reiseforsikring og depositum, holder det ofte med en langt lavere ramme enn den du har.
4. Betal ned rentebærende saldo først. Den koster deg mest, og reduserer både gjeld og månedlige utgifter.
5. Ikke ta opp ny kreditt i mellomtiden. En ny ramme innvilget mens boliglånssøknaden ligger inne, kan velte hele beregningen — og kontroll ved utbetaling er uttrykkelig tillatt etter gjeldsinformasjonsloven § 12.
6. Be om skriftlig bekreftelse på at kortet er sagt opp og rammen avviklet.

Hvor lang tid tar det før endringen vises?

Gjeldsinformasjonsforskriften § 4 krever at finansforetaket gjør både nye opplysninger og endringer tilgjengelige «uten ugrunnet opphold». Registeret skal på sin side slette de tidligere opplysningene uten ugrunnet opphold når oppdaterte opplysninger er mottatt og registrert (§ 10).

I praksis er dette raskt — men «uten ugrunnet opphold» er ikke det samme som «samme time», og det er kredittyteren som styrer takten. En oppsigelse som ligger i en postkasse hos banken, er ikke rapportert.

Regn derfor med to til fire uker fra du rydder til du kan søke med god samvittighet, og kontroller resultatet i begge registrene før du sender søknaden. Ser rammen fortsatt ut til å stå, purr på kredittyteren — det er der feilen ligger, ikke i registeret. Se Feil i Gjeldsregisteret.

Hva du bør beholde, og hva du bør kutte

Å si opp alt er ikke riktig svar. Enkelte rammer gir en reell motytelse, og noen av dem er vanskelige å erstatte.

Behold ett kredittkort med lav ramme. Kortet gir reiseforsikring hos mange utstedere, det fungerer som depositum ved hotell og leiebil, og det gir innsigelsesrett ved kredittkjøp. Sett rammen ned i stedet for å si opp — 20 000 eller 30 000 kr dekker de fleste av disse behovene.

Kutt handlekontoer og butikkreditter. De gir sjelden noe du ikke får med et vanlig kort, og de har ofte overraskende høye rammer i forhold til hva du bruker dem til.

Kutt gamle rammer du har glemt. Dette er den vanligste posten i rapporten: en kredittramme fra en nettbutikk du handlet hos én gang for fire år siden. Den har ligget der og spist lånekapasitet siden.

Vurderingen er enkel: hva får du igjen for rammen, målt mot at den teller krone for krone mot lånekapasiteten din? For de fleste rammer er svaret ingenting.

Kredittkortunntaket på 30 000 kroner

Utlånsforskriften § 3 tredje ledd: «Forskriften gjelder ikke ved innvilgelse av kredittkort dersom kundens samlede kredittkortrammer ikke vil overstige 30 000 kroner.»

Unntaket gjelder innvilgelsen av kortet. Det betyr at et lite kort kan gis uten den fulle vurderingen — ikke at rammen blir usynlig senere. Når du siden søker boliglån, teller de 30 000 kronene med i samlet gjeld som alt annet. Se Kredittgrense.

Fleksibilitetskvoten: reell, men liten

Bankene kan gå utover kravene for en andel av utlånsvolumet hvert kvartal. For lån med pant i bolig er kvoten 10 prosent av verdien av innvilgede lån per kvartal, med en egen regel for Oslo på 8 prosent eller inntil 15 millioner kroner. For forbrukslån er kvoten 5 prosent per kvartal.

To ting følger av det. Et avslag i én bank er ikke et avslag i alle — kvoten er ulik og brukes ulikt. Men du kan aldri planlegge med å få unntak, og en søknad som bare går gjennom på kvote, er en søknad som ligger på grensen av hva du tåler. Refinansiering teller for øvrig ikke med i kvoten, jf. § 10, og er derfor den viktigste åpningen for den som allerede har stram økonomi. Se Refinansiering med sikkerhet i bolig.