Gjeldsregisteret: hva som vises, og hva som ikke vises

Definisjonen avgjør alt. Gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d definerer en gjeldsopplysning som «opplysning om en enkeltpersons gjeld eller ubenyttet kredittramme, som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører vedkommende».

Er gjelden sikret med pant som er registrert — boliglån i grunnboken, billån i Løsøreregisteret — faller den utenfor. Samme bestemmelse gir departementet hjemmel til å bestemme i forskrift at gjeldsopplysning også skal omfatte pantesikret gjeld, men den hjemmelen er ikke brukt. Gjeldsinformasjonsforskriften er ikke endret siden 1. juli 2019.

Hva som faktisk står der

Gjeldsinformasjonsforskriften § 2 lister innholdet per gjeldstype:

Gjeldstype	Opplysninger som skal inngå
Nedbetalingslån (usikret, typisk forbrukslån)	opprinnelig lånebeløp, saldo, nedbetalingstid, effektiv rente, navn på kredittyter
Rammekreditt (kredittkort, kontokreditt)	kredittgrense, rentebærende og ikke-rentebærende saldo, effektiv rente, navn på kredittyter
Faktureringskort	rentebærende og ikke-rentebærende saldo, navn på kredittyter

Saldo omfatter hovedkrav, renter og omkostninger. Legg merke til at rammekreditter registreres med kredittgrensen, ikke bare med det du har brukt. Det er den enkeltopplysningen som betyr mest når du søker lån — se Gjeldsregisteret og lånesøknaden.

Hva som ikke står der

• Boliglån og andre lån med registrert pant i bolig — de er unntatt av definisjonen.
• Billån med salgspant, av samme grunn.
• Studielån. Lån fra Lånekassen er offentlig gjeld og omfattes ikke av gjeldsinformasjonsloven.
• Skatte- og avgiftsgjeld og andre offentlige krav.
• Inkassogjeld og betalingsanmerkninger. Dette ligger i et helt annet system, hos kredittopplysningsforetakene. Se Kredittopplysningsreglene.
• Ubetalt husleie, strøm og forsikringspremie — det er alminnelige pengekrav, ikke kreditt fra et finansforetak.
• Ren fakturakreditt. Forskriften har tre kategorier, og ingen av dem dekker en ren betalingsutsettelse fra selgeren. Regn derfor ikke med at «kjøp nå, betal senere» er synlig i registeret.

Rapporteringsplikten ligger på finansforetakene

Det er ikke registeret som samler inn opplysningene på egen hånd. Gjeldsinformasjonsloven § 10 pålegger finansforetak å rapportere eller på annen måte gjøre gjeldsopplysninger tilgjengelige for gjeldsinformasjonsforetak. Registeret plikter på sin side å legge til rette for at rapporteringen kan skje, og å registrere opplysningene når de mottas (§ 11).

Konsekvensen er praktisk viktig når noe er feil: det er långiveren som er ansvarlig for innholdet, ikke registeret. Se Feil i Gjeldsregisteret.

Hvor raskt oppdateres det?

Forskriften § 4 krever at finansforetaket «uten ugrunnet opphold» gjør gjeldsopplysningene tilgjengelige etter at et nedbetalingslån er registrert i reskontrosystemet, en rammekreditt er gjort tilgjengelig for kunden, eller det er registrert en saldo på et faktureringskort. Endringer skal også gjøres tilgjengelig uten ugrunnet opphold.

Registeret skal på sin side slette tidligere gjeldsopplysninger uten ugrunnet opphold når oppdaterte opplysninger er mottatt og registrert (§ 10). Til sammen gjør dette registrene tilnærmet sanntidsoppdaterte — men «uten ugrunnet opphold» er ikke det samme som «umiddelbart», og i praksis må du regne med noen dager når du har endret noe.

Medlåntakere: begge ser hele beløpet

Er to eller flere solidarisk ansvarlige for samme gjeld, skal informasjonen tilgjengeliggjøres fullt ut for hver av skyldnerne. Det skal markeres at det finnes en medlåntaker, men medlåntakeren skal ikke identifiseres.

Praktisk betyr det at et felles forbrukslån på 400 000 kr teller med hele beløpet hos begge når hver av dere søker om noe nytt — ikke med halvparten hver. Det er ofte en ubehagelig overraskelse ved samlivsbrudd. Se Medlåntaker og kausjonist.

Hvem som har innsyn

Mottaker	Vilkår
Finansforetak, Husbanken og Statens pensjonskasse	ved kredittvurdering i forbindelse med en konkret kredittsøknad eller søknad om endring av vilkår på løpende kreditt
Kommune	ved søknad om startlån eller endring av vilkår for innvilget startlån
Kredittopplysningsforetak	etter forespørsel fra kredittytere som nevnt over, eller når de skal utarbeide kredittscore for noen med saklig behov
Den opplysningen gjelder	alltid
Norges Bank, Finanstilsynet og SSB	til analyse-, overvåknings- og statistikkformål

Ingen kan altså slå deg opp «for å se». Vilkåret er en konkret kredittsøknad eller en søknad om endring av vilkår. Gjeldsopplysninger kan bare utleveres skriftlig, og den som har mottatt dem, kan ikke gi dem videre — heller ikke til andre foretak i samme konsern.

Ved utlevering til finansforetak, Husbanken, Statens pensjonskasse eller kommune skal gjeldsinformasjonsforetaket sende deg varsel eller gjenpart, jf. forskriften § 9. Går utleveringen via et kredittopplysningsforetak, er det dette foretaket som skal sende varselet.

Ditt eget innsyn er gratis

Gjeldsinformasjonsforetak kan kreve vederlag for utlevering, men ikke ved krav om innsyn fra den opplysningen gjelder (§ 14). Du logger inn med elektronisk ID og får hele bildet av din egen usikrede gjeld. Punkt for punkt gjennom rapporten står i Slik leser du din egen gjeldsregisterrapport.

Registrene drives av gjeldsinformasjonsforetak med tillatelse fra Barne- og familiedepartementet (§ 3). De to du som privatperson vil møte, er Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS. Foretakene er underlagt tilsyn av Finanstilsynet (§ 16), har taushetsplikt (§ 17), og kan ikke registrere eller utlevere andre kredittopplysninger enn gjeldsopplysninger (§ 9).

Til hva annet enn lånesøknaden brukes opplysningene?

Loven er streng på formålet. Gjeldsopplysninger skal bare brukes til formålene i § 12, og forskriften § 6 slår fast at de ikke kan brukes til markedsføring eller lignende. Ingen kan altså kjøpe en liste over folk med høy kredittkortgjeld for å sende dem et refinansieringstilbud.

Utover den konkrete kredittsøknaden er tre bruksområder tillatt:

• Kontroll ved utbetaling. Finansforetak, Husbanken, Statens pensjonskasse og kommuner kan få opplysninger på nytt i forbindelse med kontroll ved utbetaling av innvilget kreditt. Har du tatt opp mer gjeld mellom innvilgelse og utbetaling, kan det altså oppdages.
• Kredittscoremodeller. Finansforetak og kredittopplysningsforetak kan få opplysninger til å utvikle og forbedre modellene sine, men bare om eksisterende kunder, høyst fire ganger i året, og opplysningene skal slettes senest tre måneder etter mottak.
• Analyse, tilsyn, statistikk og forskning. Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå kan kreve opplysninger utlevert, og opplysninger kan utleveres til forskningsformål.

Tilgangen internt i foretakene er også begrenset: ansatte skal bare ha tilgang til gjeldsopplysninger med fødselsnummer i den utstrekning det er strengt nødvendig, og for øvrige skal fødselsnummeret være kryptert.

To registre — sjekk begge

Rapporteringsplikten i § 10 gjelder overfor gjeldsinformasjonsforetak, men loven pålegger ikke det enkelte finansforetaket å rapportere til absolutt alle. I praksis vil du derfor kunne se små forskjeller mellom registrene, og du vet ikke hvilket av dem banken din spør.

Skal du ha full sikkerhet for at bildet stemmer — typisk før du søker boliglån, eller når du rydder etter et identitetstyveri — sjekk begge. Innsynet er gratis begge steder og tar noen minutter med elektronisk ID.

Når slettes gjelden fra registeret?

§ 15: gjeldsopplysninger slettes «når gjelden er innfridd og eventuell kredittramme er avviklet».

Begge vilkårene må være oppfylt. Betaler du ned kredittkortet til null, men lar kortet ligge med en ramme på 100 000 kr, står rammen fortsatt i registeret — og teller fortsatt fullt ut i neste kredittvurdering. Skal den bort, må kortet sies opp. Se Si opp kredittkort med saldo.