Sjekk deg selv gratis: slik gjør du det

Innsyn i egne kredittopplysninger er gratis. Kredittopplysningsloven § 17 sier det uttrykkelig, og siden konsesjonssystemet ble avviklet 1. juli 2022 gjøres innsynet digitalt med elektronisk ID i stedet for per telefon eller brev. Du trenger ikke oppgi noen grunn, og du kan gjøre det så ofte du vil.

Innsynet er også helt uten virkning på hvordan du blir vurdert. Opplysninger om tidligere forespørsler kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet i det hele tatt, jf. § 13, og et oppslag du gjør på deg selv er dessuten ingen utlevering til en tredjepart.

Tre rettigheter, ikke én

Loven gir deg tre ting, og de er ikke helt det samme:

• Forklaring på kredittscoren — og er avgjørelsen tatt av et automatisk system, kan du kreve en menneskelig vurdering. Fysiske personer har rett til å få en forklaring på en eventuell kredittscore. Forklaringen skal tilfredsstille kravene i personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 bokstav h — altså om det er gjort automatiserte avgjørelser, og «relevant informasjon om den underliggende logikken».
• Utleveringshistorikk. Du kan kreve å få opplyst hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem de ble utlevert til, og hvilke kilder de er hentet fra.
• Alminnelig innsyn etter personvernforordningen artikkel 15, som gjelder ved siden av kredittopplysningsloven fordi § 4 gjør personopplysningsloven og forordningen gjeldende der loven ikke sier noe annet.

Seksmånedersgrensen gjelder utleveringshistorikken, ikke opplysningene om deg. En betalingsanmerkning som ble registrert for to år siden, ser du fortsatt — men du ser ikke lenger hvem som fikk vite om den for åtte måneder siden. Den dokumentasjonen har du bare i gjenpartsbrevene du fikk i posten den gangen.

De fem foretakene som kredittvurderer privatpersoner

Datatilsynet fører en oversikt over de mest sentrale virksomhetene som driver kredittopplysningsvirksomhet. Per oversikten oppdatert 30. oktober 2025 er det fem foretak som vurderer både privatpersoner og foretak:

Foretak	Innsyn og sperre	Telefon
Experian	minexperian.no	815 55 420
Dun & Bradstreet Norge (tidligere Bisnode)	soliditet.no	22 45 93 40
Creditsafe	creditsafe.com/no	800 24 722
Bislab	kredittsperre.bislab.no	—
Tietoevry	infotorg.no	23 14 45 40

Fire andre foretak — Enin, Kredittreform, Kredittopplysningen og Proff — vurderer bare juridiske personer, og har derfor ingenting om deg som privatperson.

Datatilsynet tar selv forbehold om at oversikten avhenger av at foretakene melder fra om endringer, så den er ikke nødvendigvis uttømmende. Navn som gikk igjen i eldre stoff om kredittsjekk — Lindorff Decision, Soliditet AS — finnes ikke lenger som selvstendige foretak under de navnene.

Hvorfor du må sjekke hos alle fem

Foretakene har hvert sitt register. De henter fra mange av de samme offentlige kildene, men betalingsanmerkninger kommer fra inkassoforetakene, og et inkassoforetak melder ikke nødvendigvis til alle fem. Det er fullt mulig å ha en anmerkning hos ett foretak og ingen hos et annet.

Konsekvensen er praktisk: får du avslag i en bank og godkjent i en annen, kan forklaringen rett og slett være at de to bankene spurte hvert sitt kredittopplysningsforetak. Skal du rydde opp, må du derfor rydde alle fem steder, ikke bare der du selv sjekket først.

Slik ber du om innsyn, steg for steg

Framgangsmåten er nesten identisk hos alle fem, og den bygger på elektronisk ID:

1. Gå til foretakets innsynsside og logg inn med BankID. Det er ikke praktisk mulig å be om innsyn i en annens opplysninger, og det er hensikten.
2. Be om innsyn i registrerte opplysninger. Dette er selve rapporten: grunndata, offentlige kredittopplysninger og eventuelle betalingsanmerkninger.
3. Be i tillegg om utleveringshistorikken for de siste seks månedene. Den ligger ofte som et eget valg, og mange stopper før de finner den.
4. Be om forklaring på kredittscoren hvis foretaket beregner en for deg.
5. Lagre svaret med dato. En pdf eller et skjermbilde med dato er dokumentasjonen din hvis noe senere skal rettes eller slettes.

Noen foretak leverer alt umiddelbart på skjermen, andre sender det i post eller digital postkasse. Kommer det ikke noe svar, gjelder fristen i personvernforordningen artikkel 12: den behandlingsansvarlige skal svare uten ugrunnet opphold og senest innen én måned. Blir fristen oversittet, er det Datatilsynet som er klageinstans.

Har du ikke BankID eller annen elektronisk ID, må du kontakte foretaket direkte og legitimere deg på annen måte. Da kan innsynet ta lengre tid, men det skal fortsatt være gratis.

Hva rapporten inneholder

Kredittopplysningsforskriften § 2 setter en uttømmende ramme for hva som kan registreres om en privatperson. Rapporten din er bygget av tre lag:

Grunndata: navn, folkeregistrert adresse og eventuell sekundæradresse, telefonnummer fra offentlig tilgjengelig opplysningstjeneste, fødselsnummer eller d-nummer, status i Folkeregisteret, og organisasjonsnummer og grunndata for et eventuelt enkeltpersonforetak du er innehaver av.

Kredittopplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder: tvangsforretninger i fast eiendom eller løsøre, frivillige heftelser, skattefastsetting, rettskraftige dommer, utleggstrekk og «intet til utlegg», registrert gjeldsordning, åpning av gjeldsforhandling, konkurs og akkord, konkurskarantene, næringsinteresser, vergemål, og eierskap i fast eiendom og motorvogn.

Kredittopplysninger fra kilder som ikke er offentlig tilgjengelige: betalingsanmerkninger, kredittscore, frivillig registrert kredittsperre, og kredittrating av enkeltpersonforetak.

Legg merke til hva som ikke står på listen. Helseopplysninger, etnisitet, religion, politisk oppfatning, fagforeningsmedlemskap og seksuell orientering kan ikke brukes i det hele tatt (§ 7). Det samme gjelder straffedommer og lovovertredelser (§ 8), med et smalt unntak for utroskapsbestemmelsene i straffeloven §§ 392 til 394. Og opplysninger om hvem som har spurt etter deg tidligere, kan ikke brukes (§ 13).

Gjelden din står ikke her

Dette overrasker mange. Kredittopplysningsrapporten viser at du har en anmerkning, men den viser ikke hvor mye du skylder på kredittkortet ditt. Usikret gjeld — forbrukslån, kredittkort og rammekreditter — ligger i et helt annet system, med egen lov og egne foretak. Du har også rett til gratis innsyn der, og det gjøres separat.

Se Gjeldsregisteret: hva som vises for hva som ligger der, og Slik leser du din egen gjeldsregisterrapport for gjennomgangen post for post. Vil du ha et fullstendig bilde av din egen kredittverdighet, trenger du begge deler.

Scoren, og hva du kan gjøre med den

Kredittscoren er en matematisk beregnet poengsum eller kode som beskriver risikoprofilen din. Skalaene og vektene er ulike fra foretak til foretak og er ikke offentlige, og du bør være skeptisk til enhver nettside som oppgir eksakte poenggrenser som om de gjaldt overalt. Det du har krav på, er en forklaring på logikken bak din egen score — ikke tallverdien av hver enkelt faktor.

Selve arbeidet med å styrke kredittverdigheten over tid er behandlet i den arvede artikkelen Hvordan forbedre din kredittscore?. Det som hører hjemme her, er det du gjør med det du finner i innsynet:

• En anmerkning på et krav du har betalt skal ikke lenger brukes. Se Slett anmerkningen.
• En anmerkning på et krav du bestrider skal ikke være der i det hele tatt. Se Feilaktig anmerkning.
• Feil adresse, feil sivilstand eller feil næringsinteresse retter du etter framgangsmåten i Feil i kredittopplysningene.
• Utleveringer du ikke kjenner igjen behandler du som et mulig identitetstyveri. Se ID-tyveri: de første 24 timene.

Finner du ingenting galt, er det også et svar. Da vet du at et avslag skyldtes betjeningsevne og ikke en gammel feil — og det er et helt annet problem, med helt andre løsninger.