«Rentefri periode» betyr at du kan bruke kredittkortet til varekjøp og utsette betalingen til forfallsdato på kredittkortfakturaen uten å betale renter, så lenge du betaler hele fakturaen innen fristen. Det er en ordning som er vanlig i Norge, og som i praksis gir deg noen ekstra dager til å gjøre opp for deg uten kostnad. Lengden varierer fra kort til kort, men ligger ofte et sted mellom 20 og 50 dager, avhengig av når i måneden du handlet og når kortet ditt har avregnings- og forfallsdato.
Kredittkortet har som regel en fast avregningsdato hver måned, der alle varekjøp du har gjort siden forrige avregning summeres til en faktura. Fra avregningsdato får du en forfallsdato noen uker frem i tid. Betaler du hele fakturabeløpet (100 %) innen forfall, betaler du ingen renter på disse kjøpene. Betaler du mindre enn hele fakturaen, opphører rentefriheten for den delen du ikke betaler, og renter beregnes fra kjøpsdato – ikke bare fra forfallsdato.
Merk at rentefriheten gjelder for varekjøp. Kontantuttak, overføringer fra kort til konto og enkelte tjenester har normalt ikke rentefri periode; der begynner rentene å løpe fra uttaks- eller transaksjonsdato.
Ordningen er mulig fordi kortutstederen fortsatt tjener penger selv om du ikke betaler renter i en enkelt måned. Inntektene kommer fra flere kilder:
Kort sagt: Den rentefrie perioden brukes som et konkurransefortrinn for å få deg til å bruke kortet ofte, mens inntektene kommer fra de som ikke betaler alt i tide, og fra gebyrer og tilleggstjenester.
Fakturaen viser et minstebeløp (ofte 3–5 % av saldoen, gjerne med et minimumsbeløp i kroner). Betaler du ikke minstebeløpet innen forfall, regnes du som for sen. Da kan følgende skje:
Selv om du «bare» betaler minstebeløpet, påløper det renter på resten av saldoen. Minstebeløpet hindrer forsinkelse og inkasso, men det er ikke en løsning for å unngå renter.
Velger du delbetaling, har du en løpende kreditt der saldoen forrentes måned for måned. Rente beregnes dag for dag på utestående beløp. Betaler du ned deler av saldoen, reduseres rentekostnaden fremover; handler du mer, øker den. Mange kort har en viktig regel: Hvis du har utestående saldo etter forfall, vil nye kjøp ofte ikke få rentefri periode – renten begynner å løpe fra kjøpsdato på alt som ikke er gjort opp i sin helhet.
Det kan gjøre kredittkortdyrt hvis du bruker kortet som «rullerende gjeld» over tid. En enkel tommelfingerregel for å beholde rentefriheten på nye kjøp, er å sørge for at hele fakturaen nulles på forfallsdato.
Tar du ut kontanter i minibank eller betaler regninger via kredittkort, løper renter fra dag én. I tillegg kommer ofte egne gebyrer per uttak eller transaksjon. Slike bruksmåter er ment som unntak, ikke som normal bruk, fordi de raskt blir kostbare.
Noen kort og butikker tilbyr kampanjer som «3–12 måneder rentefritt» eller «betal til høsten». Les vilkårene nøye: selv om renten i kampanjeperioden kan være 0 %, kommer det ofte et etableringsgebyr og/eller månedsgebyr. Bryter du planen eller betaler for sent, faller rentefritaket bort og ordinær rente gjelder. Slike ordninger er regulert av norske regler for kredittavtaler og opplysningsplikt; total kostnad (effektiv rente) skal oppgis.
Kontakt utsteder før forfall. Be om midlertidig nedbetalingsplan, betalingsutsettelse eller rentenedsettelse. Norske aktører er vant til å vurdere slike forespørsler, særlig ved dokumentert inntektsfall eller sykdom. Det er bedre å få en avtale enn å havne i purring og inkasso. Husk at en avtale ofte betyr at rentene fortsatt løper; målet er å begrense kostnadene og unngå gebyrer.
Kredittkort oppgir en nominell rente per år, men den effektive renten viser hva du faktisk betaler når gebyrer og beregningsmåte tas med. To kort med lik nominell rente kan ha ulik effektiv rente fordi gebyrer og beregninger varierer. I Norge skal tilbydere gi deg den effektive renten i eksempler, slik at du kan sammenligne.
Handler du i annen valuta, beregnes beløpet i norske kroner etter kortets kurs på bokføringsdagen. De fleste kort har et valutapåslag i prosent, og noen har egne gebyrer for utenlandstransaksjoner. Disse kostnadene er uavhengige av om du har rentefri periode eller ikke, men de påvirker totalprisen på kjøpet.
Minstebeløpet er utformet for å være overkommelig, men det kan gjøre at gjelden varer lenge. Betaler du kun minimum, går mesteparten til renter i starten, og nedbetalingen trekker ut. En bedre strategi er å betale hele fakturaen. Hvis det ikke er mulig, betal så mye du kan over minstebeløpet, og sett en tydelig plan for å nullstille saldoen igjen.
Har du først utestående saldo etter forfall, blir kortet et vanlig rammelån med løpende rente. Nye kjøp kan miste rentefri periode til saldoen er gjort opp i sin helhet ved en senere forfallsdato. For å få rentefrihet tilbake må du altså «ta igjen» etterslepet og betale hele regningen ved et kommende forfall.
Utsteder følger med på hvordan du bruker kortet. Høy og vedvarende utnyttelse av hele rammen, hyppige forsinkelser eller mange kontantuttak kan føre til redusert grense, høyere risiko i kredittvurdering og i verste fall sperret kort. Stabil bruk med full innbetaling ved forfall teller positivt og gjør at du beholder rentefri periode uten friksjon.
Husk også at ubenyttede kredittgrenser fra flere kort inngår i helhetsbildet av deg når banker vurderer deg for andre lån. Å rydde i rammer du ikke trenger, er fornuftig dersom du planlegger større kredittsøknader.
Kredittkort er nyttig når du ønsker kjøpssikkerhet, reisefordeler og kortvarig likviditet – og betaler alt før forfall. Kortet blir dyrt når du bruker det som varig finansiering, tar kontanter eller skyver regningen foran deg fra måned til måned. Rentefri periode er et godt verktøy, men den forutsetter disiplin og oversikt.
Bruk kortet som om det var et månedsoppgjør du alltid nuller. Da får du fordelene uten å betale renter, og du unngår de dyreste fellene ved løpende kreditt.
Du booker hotell eller leiebil, alt ser greit ut – helt til resepsjonen eller skranken ber om et «depositum» eller gjør en «forhåndsreservasjon» på kortet ditt. Plutselig er flere tusen kroner låst i dagevis.
For norske reisende er dette en kjent situasjon, og forskjellen på kredittkort og debetkort blir tydelig først når pengene faktisk er bundet opp. Her får du en enkel forklaring på hvorfor kredittkort som regel fungerer best, hvordan debetkort fra norske og utenlandske banker håndterer depositum, og hva du kan gjøre for å unngå unødige sperringer.
Når hotell eller bilutleiefirma sikrer seg mot skade, ubetalte regninger eller ekstrautgifter, legger de inn en forhåndsreservasjon på kortet ditt. Dette er ikke en belastning, men en «låsing» av et beløp i en periode. I kortspråket kalles det ofte pre-autorisasjon eller hold.
Kredittkort og BNPL (Buy Now, Pay Later) løser samme behov på to ulike måter: du får varen nå og betaler senere. Forskjellen ligger i hvordan kreditten gis, hvilke kostnader som kan påløpe, hvilke rettigheter du har underveis og hvordan dette påvirker økonomien din. Her får du en enkel start, før vi går gradvis dypere inn i valget mellom kredittkort og BNPL‑tjenester som Klarna og Walley.
Et kredittkort er en løpende kredittramme knyttet typisk til et Visa- eller Mastercard. Du handler innenfor en fastsatt grense og får en samlet faktura hver måned. Betaler du hele beløpet innen forfallsdato, er perioden frem til forfall vanligvis rentefri. Betaler du bare deler av beløpet, løper det renter på restbeløpet.
Kredittkort er en praktisk løsning for mange nordmenn, enten det er til daglig bruk, reiser eller større innkjøp. Med så mange alternativer tilgjengelig kan det være utfordrende å finne det kortet som passer best til dine behov. I denne artikkelen sammenligner vi de fem mest populære kredittkortene i Norge i 2025: TF Bank Mastercard, Bank Norwegian Kredittkort, re:member Black, Instabank Kredittkort og Ikano Visa. Vi gir en oversikt over hvert kort, deres fordeler og ulemper, og en detaljert sammenligning for å hjelpe deg med å ta et informert valg.
Et kredittkort kan gi deg fleksibilitet i økonomien, men det er viktig å forstå forskjellene mellom kortene. Noen tilbyr lave renter, mens andre fokuserer på rabatter eller forsikringer. Vi starter med en kort introduksjon til hvert kort før vi går dypere inn i detaljene og sammenligner dem direkte.
Enten du er ute etter et kort for reiser, daglig bruk eller som en økonomisk buffer, vil denne guiden gi deg informasjonen du trenger for å velge riktig. La oss se nærmere på hvert kort og hva de har å tilby.
Det finnes et hav av kredittkort på det norske markedet, og å finne frem til det beste alternativet kan være en utfordring. Hvert kort har sine egne fordeler, betingelser og kostnader. Det som er riktig for naboen, er ikke nødvendigvis riktig for deg.
Å velge rett kredittkort handler ikke bare om å finne kortet med lavest rente eller flest bonuspoeng. Det handler om å finne et kort som passer til dine forbruksvaner og behov.
Før du begynner å sammenligne ulike kredittkort, bør du tenke gjennom hva du faktisk trenger kortet til. Skal du bruke det til daglige utgifter, reiser, eller ha det som en sikkerhet i tilfelle uforutsette utgifter?
Kredittkort har blitt en vanlig del av nordmenns lommebok, men mange forstår ikke fullt ut hvordan de fungerer eller hvilke feller som lurer. I Norge bruker stadig flere kredittkort til daglige kjøp, reiser og netthandel.
Det viktigste å forstå med kredittkort er at det er et lån. Hver gang du bruker kortet, låner du penger fra kortselskapet som må betales tilbake. Klarer du ikke betale hele beløpet innen forfall, påløper det høye renter – ofte mellom 20 og 25 prosent årlig. Derfor er grunnregelen enkel: Hvis du ikke har råd til å betale hele kredittkortregningen når den kommer, bør du ikke ha kredittkort.
Det er i utgangspunktet ikke anledning til å stifte gjeld i Norge ved gambling. Dette betyr at dersom du bruker kredittkortet ditt på et nettcasino eller pokerside, eventuelt en annen form for spillsted med ekte penger på internett, uansett og det er norske casino eller utenlandske, så kan kortselskapet i utgangspunktet ikke kreve deg for denne gjelden, så lenge de visste eller burde vist at transaksjonen gikk til ett nettsted som drev med gambling.
Kortselskapene og dets kunder bruker et kodesystem som forteller kortselskapet hva slags varer eller tjenester brukerstedet tilbyr. Dersom brukerstedet har en kode som tilsier at de driver med gambling, så skal kortselskapet dermed ikke godkjenne transaksjonen.
Tidligere kunne man bruke kredittkortet direkte på norske online casinoer,når man ville spille på spilleautomater, men etter at det for en del år siden var fokus på at kortselskapene kunne få problemer med å drive inn slik gjeld ble imidlertid rutinene innskjerpet slik at transaksjoner til et nettsted som drev med gamling automatisk ble stoppet.
I 2010 kom det en forskrift som forbød norske finansinstitusjoner å formidle alle former for betalinger til utenlandske spillselskaper også ved bruk av debet kort. Dette betyr imidlertid ikke at det den dag i dag er relativt enkelt å omgå regelverket for spillelystne nordmenn, og man kan derfor fortsatt gamble og få med seg velkomstbonuser på velkomstbonus.eu.
Kredittkort er både i media og blant folk flest et utskjelt produkt Mye av kritikken av kredittkort er urettmessig da det er mange fordeler med å bruke kredittkort. Nedenfor følger noen eksempler på dette:
Kredittkort er et utskjelt produkt. Dette fordi kredittkort er lett å skaffe, gjør det lett å bruke penger man ikke har og gir mulighet for langsiktig nedbetaling med skyhøy rente. Dette er derfor en ulykke for dem som har svak økonomi eller har problemer med å motstå fristelsen når muligheten ligger rett foran nesen på dem. For disse er og blir kredittkort med mulighet for nedbetaling i små avdrag en ulykke og de ender normalt opp med å "makse ut" kredittgrensen og holde seg der. Så fort de har betalt ned noen tusenlapper tar de disse ut igjen.