Gjeldsregisteret
Gjeldsregisteret viser rammen, ikke bare saldoen. Tre ubrukte kredittkort med 50 000 kroner i ramme hver teller som 150 000 kroner i gjeld når banken regner gjeldsgrad — og gjeldsgraden kan etter utlånsforskriften ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt.
Bolken forklarer registeret fra innsiden. Først hva som faktisk er med og hva som ikke er det, med hjemmel og med hvem som har innsynsrett. Så din egen rapport, lest punkt for punkt: ramme mot saldo, rentebærende mot rentefri, og hva långiveren ser når du søker. Deretter det praktiske spørsmålet før en lånesøknad — hva du kan gjøre med ubrukte rammer, og hvor lang tid det tar før en endring er synlig. Til slutt feilene: det er långiveren som er ansvarlig for opplysningen, ikke registeret, og det avgjør hvor du henvender deg.
Artiklene i denne bolken
Gjeldsregisteret: hva som vises, og hva som ikke vises
Gjeldsregistrene viser forbrukslån, kredittkort og rammekreditter i sanntid. Boliglånet ditt står ikke der, og det er ingen forglemmelse — det følger av lovens definisjon.
Slik leser du din egen gjeldsregisterrapport
Rapporten er kort, og de fleste ser bare på saldoen. Det er kredittgrensen banken regner med — og forskjellen kan være over hundre tusen kroner.
Gjeldsregisteret og lånesøknaden: rammen er problemet
Et kredittkort du aldri bruker, koster deg lånekapasitet hver eneste dag. Det er ikke bankens strenghet — det står i forskriften.
Feil i Gjeldsregisteret
En ramme du sa opp i fjor står der fortsatt. Da er det ikke registeret som har gjort feil — det er kredittyteren som ikke har rapportert.