Betalingsavtaler og forhandling
Et tillegg på 1 125 kroner er alt som kan kreves for å sette opp en avdragsordning. Det er 1,5 ganger inkassosatsen, og taket gjelder uansett hvor mange terminer avtalen har. Mange betaler mer fordi de ikke vet at satsen finnes.
Bolken handler om avtalen du selv forhandler fram, før noen domstol er inne i bildet. Først avdragsordningen: hva du tilbyr, hvordan betalingsevnen dokumenteres, og hva kreditorene typisk aksepterer. Så rentestoppen, som på dyr gjeld betyr mer enn avdragets størrelse. Deretter den utenrettslige gjeldsordningen, der likebehandling mellom kreditorene er selve forutsetningen for et ja. Videre punktene en nedbetalingsavtale må inneholde for å være trygg. Til slutt valget mellom snøball og skred, med regnestykket i nedbetalingskalkulatoren.
Artiklene i denne bolken
Slik forhandler du fram en avdragsordning
En avdragsordning står og faller på ett tall og én fordeling. Kommer du med begge deler ferdig regnet ut, sier de fleste kreditorer ja til noe.
Rentestopp: når og hvordan du kan be om det
Det finnes ingen alminnelig rett til rentestopp i norsk rett. Det finnes derimot fire situasjoner der renten stanser av seg selv, og én bestemmelse som lar en forbruker kreve renten satt ned.
Utenrettslig gjeldsordning: akkordforslaget steg for steg
En utenrettslig gjeldsordning er en avtale med alle kreditorene om at du betaler en andel og resten ettergis. Loven kaller det underhåndsakkord, og den bygger på ett eneste argument: at de får mer av deg enn av rettsapparatet.
Nedbetalingsavtale: dette må stå i den
En nedbetalingsavtale uten skriftlige vilkår er ikke en avtale, den er et håp. Her er punktene som må stå der, og formuleringene som gjør dem etterprøvbare.
Snøball eller skred: nedbetalingsstrategien som passer deg
Forskjellen mellom de to metodene er mindre enn folk tror, og den går i en annen retning enn folk tror. Her er regnestykket på en helt vanlig gjeldsportefølje.