Refinansiering uten sikkerhet: når det lønner seg og når det ikke gjør det

Refinansiering uten sikkerhet betyr at du tar opp ett nytt forbrukslån og betaler ned flere gamle kreditter med det. Ingen bolig stilles som pant, og ingen tinglysing skjer. Det som avgjør om det lønner seg, er ett tall: samlet beløp du skal betale, i kroner, fra i dag og til gjelden er borte.

Terminbeløpet er feil målestokk

Et refinansieringstilbud selges nesten alltid på månedsbeløpet. «Du går fra 7 482 til 4 590 kroner i måneden.» Det er sant, og det er irrelevant for spørsmålet om lånet er billigere. Månedsbeløpet faller av to grunner — lavere rente og lengre løpetid — og bare den ene av dem sparer deg penger.

Riktig sammenligning har tre trinn:

1. Hent innfrielsesoppgave på hver gjeldspost. Summen er det du skal låne.
2. Regn ut hva du kommer til å betale totalt hvis du fortsetter som i dag: terminbeløp inkludert gebyrer, ganget med antall terminer som gjenstår, for hver post.
3. Regn ut hva du kommer til å betale totalt på det nye lånet: terminbeløp inkludert termingebyr, ganget med antall terminer, pluss etableringsgebyret.

Regnestykket

Tre kreditter med til sammen 200 000 kr og tre år igjen på hver:

Fortsetter du som i dag, betaler du 269 344,69 kr til sammen — altså 69 344,69 kr i kredittkostnader. Et nytt lån på 200 000 kr til 12,90 prosent nominell rente, med 950 kr i etableringsgebyr og 50 kr i termingebyr, gir dette:

Samme lån, samme rente, samme gebyrer. To års forskjell i løpetid snur en besparelse på 24 345 kr til en merkostnad på 7 028 kr.

Break-even-renten

Snu regnestykket, og du får et tall du kan ta med i samtalen med banken: hvor lav må den nye renten være for at refinansieringen skal gå i null mot dagens opplegg?

Løpetid på det nye lånet	Break-even nominell rente
3 år (samme som i dag)	19,73 %
5 år	11,75 %

Med uendret løpetid holder det at den nye renten er under 19,73 prosent — et lett krav når snittrenten på de gamle kredittene er rundt 19. Med fem års løpetid må den under 11,75 prosent, og da er marginen borte. Regn ut din egen break-even før du hører på et tilbud; du kan bruke refinansieringskalkulatoren.

De tre vilkårene som må være oppfylt

Et usikret refinansieringslån lønner seg når alle tre er på plass:

• Løpetiden er ikke lengre enn den veide gjenstående løpetiden på det du betaler ned.
• Samlet kostnad i kroner går ned, etter at etableringsgebyr og termingebyr er lagt til.
• De gamle kredittene avsluttes — ikke bare nedbetales. Står rammene igjen, er gjelden tilbake om et halvår.

Svikter ett av dem, er refinansieringen et tap forkledd som en lettelse. De tre måtene det går galt på er regnet ut hver for seg i «Samle gjelden»-fellene.

Hva regelverket krever

Et refinansieringslån må i utgangspunktet oppfylle alle kravene i utlånsforskriften: nedbetaling innen fem år (§ 13), gjeldsgrad maks fem ganger årsinntekt (§ 6) og betjeningsevne med stresstest og rentegulv på 7 prosent (§ 5).

§ 14 gir en snever unntaksadgang. Et lån som refinansierer forbrukslån kan bryte vilkårene i §§ 5, 6 og 13, men bare hvis begge vilkår er oppfylt: lånet overstiger ikke det eksisterende lånet eller lånenes størrelse på refinansieringstidspunktet, og det øker ikke summen av renter, gebyrer og andre kostnader kunden skal betale, sammenlignet med summen av kostnadene ved nedbetaling av eksisterende gjeld. Det siste vilkåret er nettopp regnestykket over. Fem års løpetid på gjeld som hadde tre år igjen, øker summen — og faller da utenfor § 14.

Refinansiering etter § 14 belaster ikke bankens fleksibilitetskvote (§ 15 tredje ledd). Kvoten på 5 prosent av kvartalsvolumet er dessuten bankens verktøy, ikke noe du kan søke om.

Hva banken ser på i søknaden

Banken skal etter finansavtaleloven § 5-2 gjøre en grundig vurdering av kredittevnen, bygget på inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser, og om nødvendig hente opplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak. Der ligger alle dine usikrede kreditter, med saldo, effektiv rente og navn på kredittyter.

Ett praktisk poeng: så lenge de gamle kredittene fortsatt står åpne, ser banken både den gamle gjelden og det nye lånet i gjeldsgraden. Noen banker løser det ved å utbetale direkte til kreditorene mot innfrielsesoppgave. Be om det — det gjør søknaden lettere å innvilge, og det fjerner risikoen for at pengene brukes til noe annet.

Timing: søk før det første misligholdet

Et refinansieringslån er lettest å få mens alt fortsatt betales. Kommer det en betalingsanmerkning inn i bildet, snevres markedet kraftig inn, og prisen stiger. Etter kredittopplysningsloven § 21 kan en opplysning behandles i inntil fire år fra den første gang ble lovlig registrert — men § 24 sier at når en fordring er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet. En anmerkning på et krav du betaler, forsvinner altså med én gang, ikke etter fire år. Hva som gjelder når anmerkningen allerede er der, står i refinansiering med betalingsanmerkning.

Har du bare ett dyrt lån?

Da er dette ikke refinansiering, men en prisforhandling. Du kan si opp kredittavtalen når som helst etter finansavtaleloven § 5-13, med maksimalt én måneds oppsigelsesfrist når du er forbruker, og du har krav på forholdsmessig tilbakebetaling av forhåndsbetalte gebyrer. Et konkret tilbud fra en annen bank er det sterkeste argumentet du har. Se hvordan du bytter bank. Å innfri et enkelt lån med egne penger er en tredje sak, behandlet i innfri forbrukslånet før tiden.

Tilleggsproduktene

Betalingsforsikring selges ofte sammen med refinansieringslån. Premien ligger typisk på 0,6 til 1,0 prosent av saldoen per måned, den belastes lånet og forrentes deretter sammen med resten. Utbetalingen går til banken, ikke til deg. Karenstiden er som regel 30 eller 90 dager, med 30 dagers egenandelsperiode på toppen. På et lån på 200 000 kr betyr 0,8 prosent per måned 1 600 kr — mer enn en fjerdedel av terminbeløpet i eksempelet over.

Et forsikringsprodukt kan være riktig for deg, men det skal vurderes for seg, ikke som en hake i lånesøknaden. Se den arvede artikkelen om egen gjeldsforsikring på forbrukslån og kredittkort.

Får du avslag

Banken har ingen generell plikt til å begrunne et avslag på kredittsøknad; § 5-3 fjerde ledd sier det uttrykkelig. Er avslaget automatisert og bygget på databasesøk, har du derimot krav på å få vite resultatet av søket og hvilken database som ble brukt.

Avslag er ikke nødvendigvis dårlige nyheter. Det betyr som regel at banken har regnet på betjeningsevnen din og kommet til at den ikke holder — og da er et nytt lån heller ikke løsningen. Neste steg er å forhandle en avdragsordning med kreditorene, eventuelt via en kommunal gjeldsrådgiver. Har du bolig, er alternativet refinansiering med sikkerhet, som gir vesentlig lavere rente mot at boligen stilles som pant.