Kredittsjekk og score
Det kreves saklig behov for å kredittsjekke deg, og du skal ha gjenpart av opplysningene samtidig og vederlagsfritt. Får du et gjenpartsbrev du ikke kjenner igjen, er det ofte det første varselet om at noen bruker identiteten din.
Bolken tar kredittvurderingen fra utsiden og inn. Først hvem som har lov til å gjøre oppslag, og hva som ikke gir slik rett, med hjemmel. Så gjenpartsbrevet: hva det skal inneholde, hvordan du leser det, og hva du gjør med et du ikke forstår. Deretter innsynet i deg selv, som er gratis hos hvert enkelt kredittopplysningsforetak, og hva rapporten faktisk viser. Så de tre rettighetene alt annet bygger på — innsyn, retting og sletting — med frister for hver av dem. Til slutt framgangsmåten når en opplysning er feil, og hva Datatilsynet kan gjøre med saken.
Artiklene i denne bolken
Forbedre kredittscoren
Kredittscore, eller kredittverdighet, er en viktig faktor når du skal søke lån, kredittkort eller få kreditter
Publisert 9. november 2023
Hvem kan kredittsjekke deg — og når
Ingen kan slå deg opp i et kredittopplysningsregister av nysgjerrighet. Men de som har saklig behov, trenger ikke spørre deg om lov først.
Gjenpartsbrevet: det som står, og det som ikke står
Et brev uten avsenderlogo, med tall du ikke kjenner igjen. Gjenpartsbrevet er den eneste faste kvitteringen du får på at noen har vurdert kredittevnen din.
Sjekk deg selv gratis: slik gjør du det
Fem foretak kredittvurderer privatpersoner i Norge, og de har ikke nødvendigvis det samme om deg. Innsyn hos alle fem koster ingenting.
Kredittopplysningsreglene: rettighetene dine i tre punkter
Norge har hatt en egen kredittopplysningslov siden 1. juli 2022. Den gir deg tre rettigheter med hver sin frist, og setter en ytre grense for hvor lenge noe kan stå.
Feil i kredittopplysningene: krev retting
De færreste feilene i en kredittopplysning er betalingsanmerkninger. Det er grunndataene og de offentlige opplysningene som oftest er utdaterte — og de rettes et helt annet sted.