Utenrettslig gjeldsordning: akkordforslaget steg for steg
En utenrettslig gjeldsordning er en avtale med alle kreditorene om at du betaler en andel og resten ettergis. Loven kaller det underhåndsakkord, og den bygger på ett eneste argument: at de får mer av deg enn av rettsapparatet.
Publisert 3. september 2026 · Sist oppdatert 3. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Forskjellen på en avdragsordning og en utenrettslig gjeldsordning er at den første utsetter gjelden, og den andre gjør den mindre. I en akkord tilbyr du kreditorene en dividende — en prosentandel av kravet — mot at resten ettergis endelig.
Ordningen er frivillig hele veien. Ingen kreditor kan tvinges, det finnes ingen frist noen må overholde, og det er ingen myndighet som stadfester avtalen. Det som gjør at den likevel går i orden i mange saker, er at kreditorene regner. Og regnestykket deres er ganske enkelt.
Hva kreditorene sammenligner mot
De sammenligner forslaget ditt med tre alternativer, i denne rekkefølgen:
| Alternativ | Hva de får |
|---|---|
| Gjeldsordning etter loven | Din betalingsevne fordelt forholdsmessig i fem år, deretter faller restgjelden bort |
| Tvangsinndriving | Utleggstrekk innenfor livsoppholdssatsene — ofte lite, av og til «intet til utlegg» |
| Ingenting | Kravet blir stående og foreldes eller avskrives |
Det første er målestokken som betyr noe. Kan du dokumentere at en lovbestemt gjeldsordning ville gitt dem 44 prosent over fem år, og du tilbyr 45 prosent nå, har de et reelt insentiv. Tilbyr du 15 prosent, har de ikke det.
Steg 1: Fullstendig oversikt
Et akkordforslag som glemmer en kreditor, faller sammen når kravet dukker opp midt i gjennomføringen. Gå gjennom alle sju kildene i slik finner du all gjelden din, og be om skriftlig, oppdatert saldo fra hver kreditor.
Hold pantesikret gjeld utenfor akkorden. Boliglån og billån med salgspant betjenes som før — en panthaver har ingen grunn til å ettergi noe innenfor pantets verdi, og et forslag som ber om det blir avvist på prinsipielt grunnlag.
Steg 2: Dokumentert betalingsevne
Nettoinntekt minus livsoppholdssats minus boutgifter, med de samme satsene namsfogden bruker. Framgangsmåten står i regn ut betalingsevnen. Uten et tall en tredjepart kan kontrollere, er forslaget ditt bare et ønske.
Steg 3: Regn ut dividenden
Dividenden er det du tilbyr, delt på samlet usikret gjeld. Du kan tilby to former:
- Løpende akkord: et fast månedsbeløp i et bestemt antall år, hvorpå resten ettergis.
- Engangsakkord: ett beløp nå — typisk fra familie, salg av en eiendel eller et refinansieringslån — mot at resten ettergis straks.
Med en samlet usikret gjeld på 480 000 kr og en betalingsevne på 3 500 kr i måneden ser regnestykket slik ut:
| Form | Samlet til kreditorene | Dividende |
|---|---|---|
| Fem år, som i en lovbestemt gjeldsordning | 210 000 kr | 43,8 % |
| Tre år utenrettslig | 126 000 kr | 26,2 % |
| Engangsbeløp på 150 000 kr | 150 000 kr | 31,2 % |
Legg merke til hvorfor engangsakkorden kan aksepteres selv om prosenten er lavere enn femårsalternativet: kreditor får pengene nå, uten risiko for at ordningen ryker underveis. Tid har en pris, også for dem.
Regn på ditt eget tilfelle i gjeldsordningskalkulatoren før du sender noe. Tallet den gir deg for en femårig lovbestemt ordning, er selve forhandlingsgrunnlaget.
Steg 4: Likebehandling
Utenfor gjeldsordningsloven finnes det ingen lovbestemt plikt til å behandle kreditorene likt. I praksis er likebehandling likevel absolutt: en kreditor som oppdager at en annen har fått høyere dividende, sier nei — og har god grunn til det.
Fordel derfor forholdsmessig etter kravenes størrelse, og vis fordelingen i hvert eneste brev. Med engangsakkorden over blir det slik:
| Kreditor | Krav | Andel | Tilbud, 31,25 % |
|---|---|---|---|
| Forbrukslån A | 180 000 kr | 37,5 % | 56 250 kr |
| Forbrukslån B | 120 000 kr | 25,0 % | 37 500 kr |
| Kredittkort | 96 000 kr | 20,0 % | 30 000 kr |
| Inkassokrav samlet | 54 000 kr | 11,25 % | 16 875 kr |
| Småkrav | 30 000 kr | 6,25 % | 9 375 kr |
| Sum | 480 000 kr | 100 % | 150 000 kr |
Steg 5: Send alt samtidig, med frist
Alle kreditorene skal få samme brev samme dag, med samme frist. Tre uker er en rimelig frist — det er også fristen gjeldsordningsloven § 4-12 anbefaler for et frivillig forslag i den lovbestemte ordningen.
Én forskjell er verdt å kjenne: i en lovbestemt gjeldsforhandling anses en fordringshaver som ikke svarer innen fristen, for å ha godtatt forslaget. Utenfor loven gjelder det motsatte — taushet er ikke aksept. Du må ha et ja fra hver enkelt.
Tips: ta forbehold i brevet om at tilbudet bare gjelder hvis alle kreditorene aksepterer. Uten det forbeholdet risikerer du å betale ut de som sier ja, og stå igjen med de vanskeligste og ingen penger.
Forslaget, ord for ord
«Jeg har samlet usikret gjeld på 480 000 kroner fordelt på ni kreditorer, og en dokumentert betalingsevne på 3 500 kroner i måneden. En gjeldsordning etter gjeldsordningsloven ville gitt kreditorene om lag 44 prosent dekning fordelt over fem år.
Jeg tilbyr i stedet et engangsoppgjør på 150 000 kroner, finansiert ved lån fra familie, fordelt forholdsmessig på samtlige kreditorer. Deres andel utgjør 20 prosent av samlet gjeld, det vil si 30 000 kroner, mot at restkravet ettergis endelig.
Tilbudet forutsetter at samtlige kreditorer aksepterer, og gjelder til 15. desember. Vedlagt følger fullstendig kreditoroversikt, dokumentasjon på inntekt og oppstilling av betalingsevnen.»
Ferdige maler ligger under brevmalene.
Hvem bør sende forslaget
Du kan sende det selv, og noen får det til. Men et akkordforslag som kommer fra en kommunal gjeldsrådgiver har en helt annen aksept, av én grunn: kreditorene vet da at tallene er kontrollert av noen som ikke tjener på at de er lave.
Rådgivningen er gratis og lovpålagt etter sosialtjenesteloven § 17 — se rettigheten din. Har du allerede en time, ta med den ferdige oversikten og betalingsevneberegningen, så kan forslaget gå ut i løpet av dager i stedet for måneder. Sjekklisten står i slik forbereder du det første møtet.
Gjennomføringen: fire ting som må på plass
- Skriftlig aksept fra hver enkelt kreditor, med beløp, dividende og en uttrykkelig setning om at restkravet ettergis.
- En felles betalingsdato ved engangsakkord, eller faste terminer med KID ved løpende akkord.
- Bekreftelse på oppgjør fra hver kreditor når beløpet er betalt. Be om den; den kommer ikke av seg selv.
- Kontroll av registrene etterpå. Sjekk Gjeldsregisteret og en kredittopplysning om deg selv tre måneder senere, og krev retting av det som fortsatt står. Se feil i kredittopplysningene.
Pengene til en engangsakkord kommer som regel fra én av tre steder: familie, salg av en eiendel, eller et refinansieringslån med pant. Det siste skal vurderes nøkternt — se refinansiering med sikkerhet i bolig. Et lån som gjør usikret gjeld om til pantegjeld, flytter risikoen over på boligen.
Skatten på ettergitt gjeld
Ettergivelse på grunn av manglende betalingsevne er ikke skattepliktig inntekt for en privatperson. Men én regel er verdt å kjenne hvis du har et framførbart underskudd: skatteloven § 14-6 annet ledd sier at når skattyter «oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer», kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket for den delen som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet.
Underskuddet reduseres altså krone for krone mot det som ettergis. For de fleste lønnsmottakere har dette ingen praktisk betydning, men har du hatt næringsvirksomhet, bør det regnes på før du signerer.
Når én kreditor sier nei
Det er den vanligste utgangen, og den er ikke slutten.
Får du nei fra én eller noen få, har du tre muligheter: forhandle videre med akkurat den kreditoren, øke dividenden hvis du kan, eller gå videre til gjeldsordning etter loven. Der er terskelen en annen — i en tvungen gjeldsordning er det retten som stadfester, og enkeltkreditorer kan ikke velte forslaget alene.
Og arbeidet er ikke bortkastet. Gjeldsordningsloven § 5-2 annet ledd bokstav c sier uttrykkelig at det ved vurderingen av om en kortere gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, blant annet skal legges vekt på om «skyldneren i lengre tid har oppfylt sine forpliktelser i henhold til en utenrettslig gjeldsordning».
En utenrettslig ordning du har holdt, teller altså i din favør senere. Det er et av de sterkeste argumentene for å prøve denne veien først. Neste steg står i vilkårene for gjeldsordning og søknaden steg for steg.
Pass på: skriv inn i avtalen at kravet anses endelig gjort opp når akkordbeløpet er betalt. Da følger det av kredittopplysningsloven § 24 at registreringen av fordringen ikke lenger skal brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Uten den formuleringen kan du ende med et krav som er «delvis betalt» i registrene.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på utenrettslig gjeldsordning og gjeldsordning etter loven?
Den utenrettslige er en frivillig avtale som alle kreditorene må godta. Den lovbestemte åpnes av namsmyndigheten, varer normalt fem år, og kan stadfestes av retten selv om enkeltkreditorer er uenige.
Hvor stor dividende må jeg tilby?
Nok til at kreditorene får minst like mye som gjennom en lovbestemt gjeldsordning. Regn ut hva fem år med din betalingsevne ville gitt dem, og bruk det tallet som utgangspunkt.
Må alle kreditorene si ja?
Ja, hvis avtalen skal gjøre deg gjeldfri. Ta derfor forbehold i tilbudet om at det bare gjelder hvis samtlige aksepterer — ellers risikerer du å bruke opp pengene på dem som sa ja.
Blir ettergitt gjeld skattepliktig?
Ikke når ettergivelsen skyldes manglende betalingsevne. Men har du framførbart underskudd, reduseres det krone for krone mot det ettergitte beløpet etter skatteloven § 14-6 annet ledd.
Teller det for meg senere at jeg prøvde en utenrettslig ordning?
Ja. Gjeldsordningsloven § 5-2 nevner uttrykkelig at det å ha oppfylt en utenrettslig gjeldsordning i lengre tid, er et moment for å stadfeste en kortere gjeldsordningsperiode enn fem år.
Skal boliglånet med i akkorden?
Nei. Pantesikret gjeld innenfor pantets verdi holdes utenfor og betjenes som før. Et forslag som ber panthaverne ettergi innenfor pantet, blir avvist.
Kilder
- Gjeldsordningsloven § 4-12 — vedtakelse og tre ukers frist
- Gjeldsordningsloven § 5-2 — gjeldsordningsperiodens lengde
- Gjeldsordningsloven § 4-8 — fordelingen mellom fordringshaverne
- Skatteloven § 14-6 — fremføring av underskudd ved underhåndsakkord
- Kredittopplysningsloven § 24 — fordring som er oppgjort
- Livsoppholdsforskriften § 3 — satser fra 1.7.2026
- Dekningsloven § 2-7 — utleggstrekk i lønn
- Skatteetaten — Skatte-ABC, gjeldsettergivelse
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.