Gjeldsordning: slik fyller du ut søknaden

Søknad om gjeldsforhandling fremsettes for namsfogden for den kommunen der du bor. Den kan sendes elektronisk eller på papir, og det skal brukes skjema fastsatt av departementet. Alt dette står i gjeldsordningsloven § 2-1.

Bor du ikke i Norge, eller har du adressesperre i Folkeregisteret, kan søknaden fremsettes for den namsfogden Kongen har utpekt.

Hva søknaden skal inneholde

Lovens krav er kort formulert, men det er dét som avgjør om saken går videre. Søknaden skal inneholde opplysninger om:

• skyldnerens inntekter,
• formue,
• gjeld,
• leveomkostninger, og
• annet som kan være av betydning for saken.

Og — dette er punktet folk overser — de samme opplysningene skal gis for ektefelle eller samboer. Ikke fordi vedkommende hefter for gjelden din, men fordi livsoppholdssatsen og fordelingen av boutgifter avhenger av husstanden.

Taushetserklæringen

Sammen med søknaden skal du avgi en skriftlig erklæring om at namsmyndighetene kan innhente opplysninger om deg uten hinder av taushetsplikt hos dem som har slike opplysninger. Erklæringen kan avgis elektronisk.

Uten den kommer saken ikke videre. Namsfogden har en undersøkelsesplikt etter § 2-3 — hen skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, kontrollere at søknaden har det som kreves, kreve dokumentasjon, innhente opplysninger om registrerte heftelser i eiendelene dine og kan innhente opplysninger fra tredjepersoner. Erklæringen er det som gjør den plikten mulig å oppfylle.

Vedleggene

Vedlegg	Hvorfor
Siste tre lønnsslipper eller ytelsesbrev	Dokumenterer inntekten
Siste skatteoppgjør	Viser samlet gjeld og formue
Gjeldsrapport fra Gjeldsregisteret	Den ferskeste kilden på usikret gjeld
Fullstendig kreditoroversikt med saldo	Kravene som skal med i ordningen
Husleiekontrakt eller lånedokumenter	Dokumenterer boutgiftene
Brev fra namsfogd om løpende trekk	Trekkene avløses av sikringstrekk ved åpning
Tilsvarende for ektefelle eller samboer	Lovkrav etter § 2-1 annet ledd
Dokumentasjon på det som utløste gjelden	Sykmelding, oppsigelse, separasjonsbevilling

Bruk framgangsmåten i slik finner du all gjelden din for å få kreditoroversikten fullstendig, og sjekklisten i slik forbereder du det første møtet for resten.

Punktet om leveomkostninger

Her fyller mange inn det de bruker. Fyll heller inn det som skal legges til grunn: livsoppholdssatsen for din situasjon, pluss boutgifter, pluss postene satsen ikke dekker.

Satsene fra 1. juli 2026 er 11 388 kr for en enslig skyldner og 9 644 kr for gift eller samboende, med barnetillegg fra 3 645 til 7 020 kroner etter alder. Boutgifter kommer i tillegg. Strøm, oppvarming og innboforsikring gjør ikke det — de dekkes av satsen. Barnehage og SFO dekkes ikke av barnetillegget og føres som egne poster.

Regn ut ditt eget tall i kalkulatoren for livsopphold og trekk, og les hva som teller som hva i regn ut betalingsevnen.

To som søker sammen

Bor dere sammen med felles husholdning og i det vesentlige er ansvarlige for hverandres gjeld, kan dere søke om å åpne gjeldsforhandling sammen (§ 2-1 fjerde ledd). Det er praktisk der begge står som låntakere på det meste, og det gir én sak i stedet for to som må koordineres.

Er ansvarsforholdet ulikt — den ene har mesteparten av gjelden alene — er separate søknader som regel riktig. Hva hver av dere faktisk hefter for, står i ektefelle, samboer og gjeld.

Tre grunner namsfogden skal avslå

Gjeldsordningsloven § 2-6 er kort og kategorisk. Namsfogden skal avslå søknaden dersom:

1. Det finnes klart at vilkårene i §§ 1-2 til 1-4 ikke er oppfylt. Altså næringsgjeld som ikke er avklart, en økonomi som lar seg betjene, eller et hinder som illojal gjeldsstiftelse.
2. Skyldneren ikke medvirker etter evne til sakens opplysning. Dette er den vanligste. Manglende dokumentasjon, ubesvarte henvendelser, en kreditor du ikke har oppgitt.
3. Skyldneren ikke innen rimelig tid selger eller medvirker til salg av eiendeler namsfogden har pålagt solgt før åpning.

Legg merke til at ingen av de tre handler om at gjelden er for liten eller for stor. To av dem handler om hva du gjør etter at søknaden er sendt.

Salg og verdsetting før åpning

Finner namsfogden det åpenbart at du ved en gjeldsordning må selge bolig eller andre eiendeler, og at salget bør være gjennomført før gjeldsforhandling åpnes, skal hen treffe beslutning om det (§ 2-5 første ledd). Namsfogden skal også sørge for verdsetting av eiendeler på forhånd når det er nødvendig for å rekke firemånedersfristen.

Dette er ikke en straff, det er en fristbetraktning: gjeldsforhandlingsperioden er fire måneder, og en verdsetting midt i den perioden spiser den opp. Hva du kan beholde, står i beholde boligen under gjeldsordning.

Hva som skjer etter innsending

1. Namsfogden opplyser saken etter § 2-3 og ber om det som mangler.
2. Saken avgjøres eller sendes videre. Er det åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan namsfogden åpne selv. Ellers sendes saken til tingretten for den kommunen der du bor, jf. § 2-7 — og den skal da være så godt forberedt at gjeldsforhandling kan gjennomføres innen fire måneder.
3. Åpning besluttes ved kjennelse fra retten eller skriftlig beslutning fra namsfogden. Fordringshaverne kan påklage namsfogdens åpningsbeslutning innen én uke.
4. Sikring. Namsfogden sikrer eiendeler som skal tjene til dekning, og beslutter sikringstrekk i lønn og ytelser. Løpende utleggstrekk avløses av sikringstrekket.
5. Kunngjøring. Åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, med seks ukers frist for å melde krav.

Hele forløpet fra åpning til stadfestelse står i gjeldsforhandlingsperioden.

Hva det koster

Selve søknaden og gjeldsforhandlingen koster ingenting. Rettsgebyrloven § 27 b nevner bare to poster i gjeldsordningssaker: for klage til tingretten betales rettsgebyret, som er 1 345 kr i 2026, og for salg etter gjeldsordningsloven § 4-6 betales det ikke gebyr.

Trenger du hjelp til utfyllingen, er den kommunale gjeldsrådgivningen gratis og lovpålagt. Namsfogden har dessuten en egen veiledningsplikt etter gjeldsordningsloven § 2-2 så snart gjeldsforhandling er åpnet — og den er langt sterkere enn den alminnelige veiledningsplikten i forvaltningen.

Redegjørelsen om hvordan gjelden oppsto

Skjemaet ber om «annet som kan være av betydning for saken». Bruk det punktet til en kort, saklig redegjørelse — en halv side holder.

Grunnen er at namsmyndigheten skal vurdere hindringene i § 1-4: om gjelden er nylig stiftet, om noe stammer fra straffbare forhold, om det er gjort disposisjoner som ville vært omstøtelige, og om du har unnlatt å betale «på sterkt klanderverdig måte». En redegjørelse som forklarer tidslinjen, gjør den vurderingen enklere — og fraværet av en redegjørelse gjør den vanskeligere.

Fire ting hører med: når gjelden begynte å vokse, hva som utløste det, hva du har gjort selv, og hva som er endret nå. Merk at loven uttrykkelig sier at det skal ses bort fra «forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig» når det vurderes om størstedelen av gjelden er nylig stiftet. Har du refinansiert, si det — det teller ikke mot deg.

De fem vanligste feilene

1. Ektefellens eller samboerens økonomi mangler. Lovkravet er uttrykkelig, og saken stopper der.
2. Et krav er ikke oppgitt. Krav fra finansforetak og inkassoforetak som ikke er kjent, bortfaller riktignok hvis de ikke meldes innen seksukersfristen — men ikke hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt har unnlatt å opplyse om kravet.
3. Næringsgjeld er ikke avklart. Har du hatt enkeltpersonforetak, oppgi det, og få skattekravene fastsatt før du søker.
4. Leveomkostningene er satt for høyt eller for lavt. Bruk satsene, ikke forbruket ditt, og dokumenter de postene som kommer i tillegg.
5. Manglende oppfølging. Namsfogden ber om noe, og svaret kommer ikke. Det er § 2-6 bokstav b, og den bestemmelsen brukes.

Trenger du hjelp til utfyllingen, gjør den kommunale gjeldsrådgiveren det gratis — se kommunal gjeldsrådgiver og finn namsfogden der du bor. Regn på hva ordningen vil gi før du sender, i gjeldsordningskalkulatoren.