Feil i kredittopplysningene: krev retting

Foretaket har bevisbyrden. Kredittopplysningsloven § 20 annet ledd sier at den behandlingsansvarlige «er ansvarlig for og skal kunne påvise» at opplysningene som behandles, er korrekte og om nødvendig oppdaterte. Du skal altså ikke bevise at noe er galt. Du skal peke på opplysningen og be foretaket vise at den stemmer.

Denne artikkelen handler om alt annet enn betalingsanmerkninger: grunndata, offentlige registeropplysninger, næringsinteresser, skattefastsetting og score bygget på slikt. Er det en anmerkning som er registrert urettmessig, er reglene og framgangsmåten en annen, og de står i Feilaktig anmerkning.

Feilene som faktisk går igjen

Kredittopplysningsforskriften § 2 lister uttømmende hva som kan registreres om en privatperson. Feilene fordeler seg jevnt over den listen, og nesten alle har det til felles at de oppsto hos en kilde, ikke hos kredittopplysningsforetaket.

Feil	Kilden	Der du retter den
Feil eller utdatert adresse	Folkeregisteret	Skatteetaten
Feil status i Folkeregisteret (sivilstand, utflyttet)	Folkeregisteret	Skatteetaten
Rolle i et foretak du har gått ut av	Brønnøysundregistrene	Samordnet registermelding
Enkeltpersonforetak du har avviklet	Brønnøysundregistrene	Samordnet registermelding
Feil skattefastsetting	Skattedirektoratet	Skatteetaten (endringsmelding)
Utleggstrekk eller «intet til utlegg» på feil person	Løsøreregisteret	Klage til namsfogden
Heftelse på eiendom eller kjøretøy du ikke eier	Kartverket / Statens vegvesen	Registeret der heftelsen ligger
Vergemål som er opphevet	Statsforvalteren	Statsforvalteren
Rettskraftig dom som er anket eller opphevet	Domstolene	Domstolen i saken

Rett feilen ved kilden først

Det er ikke bare mest effektivt — det er slik loven forutsetter at det skjer. § 21 annet ledd sier at opplysninger som rettes eller slettes hos kilden, skal rettes eller slettes i kredittopplysningsvirksomheten «så snart den behandlingsansvarlige får kjennskap til endringen hos kilden». Retter du hos kilden og deretter varsler foretakene, går rettingen gjennom uten diskusjon.

Går du bare til kredittopplysningsforetaket, kan foretaket med rette svare at det har gjengitt kilden korrekt. Da er du like langt, bare en måned senere.

Steg for steg

1. Skaff dokumentasjonen. Be om innsyn hos alle fem foretakene, og ta vare på rapportene med dato. Uten dem vet du ikke hvilke foretak som har feilen. Se Sjekk deg selv gratis.
2. Rett hos kilden. Melding til Skatteetaten, samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene, klage til namsfogden. Be om skriftlig bekreftelse på at rettingen er gjennomført.
3. Send skriftlig rettingskrav til hvert kredittopplysningsforetak. Oppgi hvilken opplysning det gjelder, hva som er riktig, hvilken kilde som har rettet den, og legg ved bekreftelsen. Ferdige formuleringer ligger i brevmalene.
4. Be om at rettingen varsles videre. Har opplysningen blitt utlevert til noen, skal du be om at også de får beskjed. Gjenpartsbrevene dine viser hvem det er.
5. Kontroller etterpå. Nytt innsyn to til fire uker senere, hos alle fem. Rettingen er ikke i havn før du har sett den.

Fristene du kan holde dem til

14 dager er fristen du får i forhåndsvarselet etter § 20 til å be om retting av en nyregistrert opplysning. Innenfor den fristen kan opplysningen ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet i det hele tatt. Det er den mest verdifulle uken og litt til du får.

For alt annet gjelder personvernforordningen, som § 4 gjør gjeldende ved siden av kredittopplysningsloven. Retten til retting følger av artikkel 16, og fristen for å svare følger av artikkel 12: uten ugrunnet opphold og senest innen én måned fra kravet ble mottatt. Fristen kan forlenges med to måneder når kravet er komplisert, men da skal du få beskjed om forlengelsen og grunnen til den innen den første måneden.

Artikkel 19 pålegger i tillegg den behandlingsansvarlige å underrette hver mottaker som har fått opplysningen, om at den er rettet eller slettet — med mindre det viser seg umulig eller uforholdsmessig krevende. Be uttrykkelig om det, og be om å få vite hvem som er varslet.

Krev at opplysningen settes på vent mens saken går

Dette er den mest oversette rettigheten i hele oppryddingen. Personvernforordningen artikkel 18 gir deg rett til å kreve begrensning av behandlingen når du bestrider at en opplysning er riktig — og begrensningen gjelder i den perioden den behandlingsansvarlige trenger for å kontrollere riktigheten.

I praksis betyr det at du kan be om at opplysningen ikke utleveres til noen mens saken behandles. Uten et slikt krav kan foretaket fortsette å levere ut den omstridte opplysningen i alle de ukene saken tar, og en lånesøknad du sender i mellomtiden, blir vurdert på grunnlag av den.

Skriv det inn i rettingskravet med rene ord: du krever retting etter artikkel 16, og du krever begrensning av behandlingen etter artikkel 18 nr. 1 bokstav a inntil riktigheten er kontrollert. Be om skriftlig bekreftelse på at begrensningen er iverksatt, og på hvilken dato.

Feil i scoren, eller feil i det scoren bygger på?

Kredittscoren er en beregning, ikke en registrert opplysning om deg. Du kan derfor ikke kreve at et tall «rettes» fordi du er uenig i det. Det du kan angripe, er to andre ting.

Det første er grunnlaget. Bygger scoren på en opplysning som er feil, faller beregningen med den. Rett opplysningen, og be uttrykkelig om at scoren beregnes på nytt etter rettingen — det skjer ikke alltid av seg selv.

Det andre er forklaringen. Du har krav på en forklaring på kredittscoren som tilfredsstiller personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 bokstav h, altså relevant informasjon om den underliggende logikken. Er forklaringen du har fått så generell at den ikke sier noe om din egen sak, kan du be om en bedre. Du har derimot ikke krav på å få oppgitt modellens vekter eller poenggrenser, og du skal være skeptisk til nettsteder som presenterer slike tall som allmenngyldige.

Blir en søknad avslått på grunnlag av automatisert behandling, har du dessuten en rettighet på den andre siden av bordet: kredittyteren skal uten ugrunnet opphold varsle deg om avslaget, om det bygger på databasesøk, og samtidig gi deg resultatet av søket og nærmere opplysninger om databasen, jf. finansavtaleloven § 5-3 tredje ledd.

Når foretaket sier nei

Får du avslag, eller ikke noe svar innen fristen, går klagen til Datatilsynet. Tilsyn og klage etter kredittopplysningsloven følger personvernforordningen artikkel 55 til 58 og personopplysningsloven §§ 20 til 25, jf. § 28.

En klage som fungerer, inneholder fem ting:

• Hvilket foretak klagen gjelder
• Nøyaktig hvilken opplysning som er feil, og hva som er riktig
• Kopi av rettingskravet ditt og datoen det ble sendt
• Foretakets svar, eller opplysning om at svar ikke er kommet
• Dokumentasjonen fra kilden

Datatilsynet kan gi pålegg om retting og sletting, og kan ilegge overtredelsesgebyr etter personvernforordningen artikkel 83 nr. 5. Tilsynet behandler ikke erstatningskravet ditt — det er en sivilrettslig sak mellom deg og foretaket.

Kan du kreve erstatning?

Ja, i prinsippet. Kredittopplysningsloven § 27 gjør personvernforordningen artikkel 82 gjeldende, og den gir rett til erstatning for både materiell og ikke-materiell skade som følge av en overtredelse. Ikke-materiell skade betyr at også belastningen ved feilen kan kompenseres, ikke bare et kronetap.

I praksis må du likevel sannsynliggjøre tre ting: at opplysningen var feil, at foretaket er ansvarlig for feilen, og at du er påført en skade som følge av den. Det siste er det vanskeligste. Et avslag på lån er ikke i seg selv et bevis på tap — du må kunne vise at du fikk dyrere finansiering, mistet en bolighandel, måtte betale depositum du ellers ikke hadde betalt, eller liknende.

Feil som hører hjemme et annet sted

To typer feil ser ut som kredittopplysningsfeil, men rettes andre steder.

Feil om gjelden din. Saldo, kredittramme og effektiv rente på usikret gjeld ligger ikke i kredittopplysningsregisteret, men i gjeldsregistrene. Der er det långiveren som er ansvarlig for opplysningen, og rettingskravet skal sendes dit. Se Feil i Gjeldsregisteret.

Feil om et inkassokrav. Er det selve kravet som er feil — beløpet, salæret, at kravet ikke er ditt — er det inkassoforetaket du skal skrive til, og innsigelsen har en helt annen virkning: en omtvistet fordring skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet i det hele tatt. Se Innsigelse mot kravet og Slik kontrollerer du regningen linje for linje.