Betalingsevne: regn ut hva du faktisk kan betale per måned

Betalingsevnen din er det som er igjen når livsopphold og boutgifter er dekket. Alt annet i en gjeldssak — hvor stort avdrag du kan tilby, om et akkordforslag er realistisk, om du oppfyller vilkårene for gjeldsordning — henger på dette ene tallet.

Regnestykket ser slik ut:

Nettoinntekt − livsoppholdssats − boutgifter = betalingsevne

Satsene er fastsatt i livsoppholdsforskriften og gjelder både ved utleggstrekk og under gjeldsordning. Forskriftens § 2 sier det uttrykkelig: satsene anvendes ved vurderingen etter både gjeldsordningsloven § 4-3 og dekningsloven § 2-7. Det er derfor du kan regne ut svaret på forhånd — namsfogden bruker de samme tallene som deg.

Satsene som gjelder fra 1. juli 2026

Din situasjon	Per måned
Enslig skyldner	11 388 kr
Gift eller samboende skyldner	9 644 kr
Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer	19 288 kr

I tillegg kommer et barnetillegg for hvert barn du har underholdsplikt for:

Barnets alder	Tillegg per måned
Under 6 år	3 645 kr
6 til 10 år	4 835 kr
11 til 14 år	6 102 kr
15 år og over	7 020 kr

Fra og med person nummer fire i husstanden gjøres et fradrag på 20 prosent i tillegget, og fradraget tas i tillegget for de yngste barna. Har du samvær uten å bo sammen med barnet, gir forskriftens § 5 et eget samværstillegg i fire klasser — fra 386 kroner i måneden for et lite barn i laveste samværsklasse til 4 038 kroner for en ungdom i høyeste.

Hva satsen faktisk skal dekke

Dette er punktet folk regner feil, og det er ikke deres skyld — forskriften sier noe annet enn det som virker logisk.

Satsen dekker «alminnelige forbruksutgifter», og forskriften nevner uttrykkelig utgifter til kollektivtransport. Den dekker altså mat, klær, hygiene, telefon, internett, fritid og reise til jobb.

Barnetillegget dekker heller ikke alt: verken barnets andel av boutgiftene eller utgifter til barnehage og SFO er med. De føres som egne poster.

Nettoinntekt: hva du fører opp

Nettoinntekt er lønn etter forskuddstrekk — ikke bruttolønn, og ikke det som står i arbeidsavtalen. Fire ting er verdt å håndtere riktig:

• Feriepenger. De utbetales i én måned, men skal dekke ferien. Fordel dem over tolv måneder når du regner ut et månedsbeløp, ellers ser juni kunstig god ut og juli kunstig dårlig.
• Overtid og bonus. Bruk et snitt av de siste tolv månedene, ikke den beste måneden. En avdragsordning bygget på en god måned ryker i den første dårlige.
• Trygd og pensjon. Utleggstrekk kan tas i pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og lignende ytelser på samme måte som i lønn, jf. dekningsloven § 2-7 annet ledd. De er altså ordinær inntekt i regnestykket.
• Overføringer som barnetrygd og bostøtte. Før dem opp som egne linjer med navn. Hvordan de behandles i den konkrete vurderingen kan variere, men en oppstilling der en inntekt mangler, svekker troverdigheten til hele regnestykket når noen først kontrollerer det.

Er du selvstendig næringsdrivende, gjelder en egen regel: ved utleggstrekk i godtgjørelse for oppdrag i egen næring kan det trekkes inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen. Da er det bruttotallet, ikke nettotallet, som styrer.

Hva som teller som boutgift

Forskriften lister opp dette: husleie, betjening av boligtilknyttet gjeld, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold, felleskostnader i boligsammenslutninger, og andre nødvendige utgifter som gjelder boligen.

Legg merke til «betjening av boligtilknyttet gjeld». Renter og avdrag på boliglånet er en boutgift, ikke gjeld i denne sammenhengen. Det er derfor et boliglån ikke reduserer betalingsevnen din på samme måte som et forbrukslån gjør — det trekkes fra før tallet regnes ut.

Tre regnestykker

Enslig, ingen barn. Nettoinntekt 32 000 kroner, husleie 12 500 kroner.

Post	Beløp
Nettoinntekt	32 000 kr
− Livsopphold, enslig	−11 388 kr
− Husleie	−12 500 kr
= Betalingsevne	8 112 kr

Enslig forsørger, barn på 4 og 9 år. Nettoinntekt 38 000 kroner, boutgifter 16 800 kroner. Husstanden er på tre personer, så det gjøres ingen 20-prosentreduksjon.

Post	Beløp
Nettoinntekt	38 000 kr
− Livsopphold, enslig	−11 388 kr
− Barnetillegg, 4 år	−3 645 kr
− Barnetillegg, 9 år	−4 835 kr
− Boutgifter	−16 800 kr
= Betalingsevne	1 332 kr

Samboende skyldner, to barn på 4 og 9, samboer med egen inntekt. Skyldnerens nettoinntekt 34 000 kroner, hans eller hennes andel av boutgiftene 9 000 kroner. Husstanden er på fire, så det yngste barnets tillegg reduseres med 20 prosent, fra 3 645 til 2 916 kroner.

Post	Beløp
Nettoinntekt	34 000 kr
− Livsopphold, samboende	−9 644 kr
− Barnetillegg, 9 år	−4 835 kr
− Barnetillegg, 4 år, redusert 20 %	−2 916 kr
− Andel boutgifter	−9 000 kr
= Betalingsevne	7 605 kr

Regn ut ditt eget tilfelle i kalkulatoren for livsopphold og trekk. Den bruker satsene fra 1. juli 2026 og håndterer både barnetillegg, samvær og 20-prosentregelen.

Satsene er normer, ikke absolutte tak

Dette er verdt å merke seg, fordi det er din viktigste innvending hvis tallet blir urimelig. Livsoppholdsforskriften § 2 annet punktum sier at satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og at fravikelse skal begrunnes.

Har du dokumenterte, nødvendige merutgifter som satsen ikke fanger opp — kronisk sykdom med egenandeler, en jobb som krever bil fordi kollektivtilbudet ikke finnes, store utgifter til samvær — så skal de vurderes. Men de må dokumenteres, og de må være nødvendige. Et abonnement er ikke en merutgift.

Negativ betalingsevne er også et svar

Får du et negativt tall, betyr det at inntekten ikke dekker et normalt livsopphold og et sted å bo, før du har betalt en krone på gjelden. Det er ikke en fiasko i regnestykket — det er dokumentasjonen for at du er «varig ute av stand til å oppfylle dine forpliktelser», som er det økonomiske vilkåret for gjeldsordning i gjeldsordningsloven § 1-3.

Da er det ikke flere forhandlingsrunder som mangler. Les vilkårene for gjeldsordning, og regn på hva en femårig ordning ville gitt i gjeldsordningskalkulatoren.

De fem feilene som gjør regnestykket galt

1. Strøm ført som boutgift. Den vanligste, og den som gir størst avvik. Strøm, oppvarming og innboforsikring hører inn under livsoppholdssatsen.
2. Bruttolønn i stedet for nettolønn. Gir et tall som er tusenvis av kroner for høyt, og som faller sammen første gang noen ser lønnsslippen.
3. Avdrag på forbrukslån ført som utgift. Forbruksgjeld er nettopp det du skal betale med betalingsevnen. Trekker du den fra først, regner du samme krone to ganger. Bare boligtilknyttet gjeld hører hjemme på utgiftssiden.
4. Feriepenger og bonus regnet inn i en vanlig måned. Gir et løfte du bare klarer å holde i én av tolv måneder.
5. Barnehage og SFO glemt. De dekkes verken av barnetillegget eller av boutgiftene, og skal føres opp som egen post.

Slik bruker du tallet

Tallet er ferskvare og skal oppdateres når inntekten eller boutgiftene endrer seg. Bruk det til fire ting:

• Som beløpet du tilbyr i en avdragsordning, fordelt forholdsmessig mellom kreditorene.
• Som kontroll på et utleggstrekk. Blir trekket satt høyere enn betalingsevnen, klager du — se trekk i lønn.
• Som grunnlag for et akkordforslag, der kreditorene sammenligner ditt tilbud med hva de ville fått gjennom tvang.
• Som dokumentasjon i møtet med gjeldsrådgiveren. Ta med oppstillingen — se slik forbereder du første møte.