Mange som har gjeld og inkassosaker lurer på om inkassoselskapet kan «ta» skattepengene eller feriepengene når de først kommer inn på konto. Spesielt når økonomien allerede er stram, føles det utrygt å ikke vite hva som faktisk kan skje. Det korte svaret er at inkassoselskapet ikke kan ta pengene dine direkte, men at namsfogden i noen tilfeller kan beslutte trekk som også rammer skattepenger og feriepenger.

Inkassobyrå vs. namsfogden – to helt forskjellige roller

Det første som er viktig å forstå, er forskjellen mellom inkassobyrå og namsfogden. Inkassobyrået jobber på vegne av kreditor (den du skylder penger) og kan sende deg purringer, betalingsoppfordring, legge på gebyrer innenfor lovens rammer og foreslå betalingsavtaler. De kan derimot ikke ta lønn, konto, skattepenger eller feriepenger på egen hånd.

For at noen skal kunne trekke deg i lønn, trygd eller andre ytelser, eller ta pant i eiendeler, må saken over til namsfogden (eller annen namsmyndighet). Det er først når det er gjennomført en utleggsforretning at det kan bli besluttet utleggstrekk i inntekten din eller utleggspant i eiendeler.

Hvis du vil lese mer om hvilke rettigheter du har allerede når du mottar krav fra inkassobyrå, kan du se artikkelen dine rettigheter når du mottar krav fra inkassobyrå. Der finner du en mer detaljert gjennomgang av hva inkassoselskapet kan og ikke kan gjøre.

Når kan namsfogden gripe inn i økonomien din?

For at namsfogden skal kunne gjøre inngrep i inntekten eller eiendelene dine, må kravet ha et rettslig grunnlag. Det kan for eksempel være en dom, en kjennelse fra forliksrådet eller et tvangsgrunnlag som følger direkte av loven (for eksempel misligholdt lån eller kreditt når vilkårene er oppfylt).

Prosessen er normalt slik:

  • Du får først faktura og eventuelle purringer.
  • Deretter inkassovarsel og betalingsoppfordring fra inkassobyrå.
  • Hvis du fortsatt ikke betaler, kan kreditor gå til forliksrådet eller direkte til namsfogden med en utleggsbegjæring.
  • Namsfogden kaller inn til utleggsforretning (ofte skriftlig), og vurderer økonomien din.
  • Hvis vilkårene er oppfylt, kan det besluttes utleggstrekk i inntekt eller utleggspant i eiendeler.

Det er altså namsfogden som har myndighet til å gripe inn i økonomien din, ikke inkassobyrået. Inkassoselskapet kan bare be namsfogden om å gjøre det.

Livsoppholdsatser og boutgifter setter klare rammer

Namsfogden kan ikke trekke «så mye de vil». Det finnes klare regler som skal sikre at du sitter igjen med nok til å dekke rimelige boutgifter og et nødvendig minstebeløp til livsopphold.

Når namsfogden vurderer hvor mye du kan trekkes i måneden, ser de typisk på:

  • Netto inntekt (lønn, trygd, pensjon osv.)
  • Faste og nødvendige boutgifter (husleie, boliglån, kommunale avgifter, strøm osv.)
  • Forsørgelsesansvar (barn, ektefelle/samboer)
  • Andre helt nødvendige utgifter

Deretter sammenlignes situasjonen din med gjeldende livsoppholdssatser. Disse satsene er standardbeløp som skal dekke vanlige utgifter til mat, klær, transport, telefon og annet grunnleggende forbruk. Du kan se nærmere på slike satser i en samlet oversikt over livsoppholdssatser.

Lovens hovedregel er at du skal ha nok igjen til nødvendige boligutgifter og livsopphold. Først det som er «til overs» etter dette, kan brukes til utleggstrekk.

Feriepenger – ikke særskilt beskyttet, men heller ikke fritt vilt

Feriepenger er i utgangspunktet en del av inntekten din, og har ikke et eget, spesielt vern mot namsfogdens besluttede trekk. Har du allerede utleggstrekk i lønn, vil dette trekket ofte løpe som vanlig også i måneden hvor du får utbetalt feriepenger.

Samtidig er det noen viktige nyanser:

  • Namsfogden skal alltid ta hensyn til at du skal ha nok til livsopphold og rimelige boutgifter, også i måneden med feriepenger.
  • Det er ikke vanlig at namsfogden legger opp til ekstra høye trekk akkurat når feriepengene utbetales, bare fordi utbetalingen er høyere den måneden.
  • Feriepenger skal i praksis også bidra til at du klarer deg de månedene du faktisk har ferie og kanskje mindre lønn.

Hvis trekket blir så høyt at du reelt sett ikke klarer å betale nødvendige regninger, er det mulig å kontakte namsfogden og be om at trekket vurderes på nytt. Da må du dokumentere både inntekter og faktiske utgifter.

Skattepenger til gode – kan de tas for gjeld?

Skattepenger til gode er et krav du har mot staten. For enkelte typer gjeld til det offentlige (for eksempel skatt, bidrag eller studielån) kan skatteoppgjøret brukes direkte til å dekke ubetalt gjeld.

Når det gjelder privat gjeld som ligger hos inkassobyrå, er det ikke slik at inkassoselskapet automatisk kan legge beslag på skattepengene dine. For at skattepengene skal kunne gå til privat gjeld, må det som hovedregel finnes et tvangsgrunnlag og en beslutning fra namsfogden.

I teorien kan namsfogden ta utlegg i skattepenger til gode. I praksis er det likevel lite historikk som tyder på at namsfogden systematisk går spesifikt etter skatteoppgjøret som eget mål. Skattepengene inngår mer som en del av den totale økonomiske vurderingen, på samme måte som annen inntekt og verdier.

Også her gjelder hovedregelen: Uansett hva som eventuelt beslaglegges, skal du sitte igjen med tilstrekkelige midler til nødvendige boligutgifter og livsopphold etter gjeldende satser.

Hvordan beregnes et utleggstrekk i praksis?

Når namsfogden vurderer om det skal nedlegges utleggstrekk, gjør de en ganske konkret gjennomgang av økonomien din. I praksis skjer vanligvis dette:

  • Du fyller ut skjema om inntekt, boligkostnader, forsørgelse og gjeld.
  • Namsfogden beregner hva som er rimelige boutgifter i din situasjon.
  • De legger til livsopphold etter satser, som du kan lese mer om via siden om livsoppholdssatser.
  • Alt som er igjen over dette nivået, regnes som mulig trekkgrunnlag, innenfor det namsfogden mener er forsvarlig.

Blir det vedtatt utleggstrekk, sendes det et pålegg til arbeidsgiver, NAV eller andre som utbetaler inntekt til deg. Det er utbetaler som gjør selve trekket og betaler beløpet videre til kreditor. Namsfogden håndterer vurderingen og beslutningen, men «holder ikke» pengene dine selv.

Har feriepenger og skattepenger noe ekstra vern?

Strengt juridisk har verken feriepenger eller skattepenger et eget spesielt vern mot tvangsinnkreving, slik for eksempel enkelte trygdeytelser delvis kan ha. De regnes i stor grad som en del av inntektsbildet ditt.

Likevel skal namsfogden alltid gjøre en konkret vurdering. Det er ikke meningen at du skal stå helt ribbet igjen rett før ferien, eller miste muligheten til å betale husleie eller strøm fordi alt ble spist opp av trekk i skatteoppgjøret. Livsoppholdssatser og reelle boutgifter skal tas på alvor, også når det er snakk om ekstra utbetalinger.

Derfor er det viktig å gi fullstendig og riktig informasjon til namsfogden. Holder du tilbake opplysninger om høye boutgifter eller forsørgelsesansvar, kan trekket bli satt for høyt.

Hva gjør du hvis trekket blir for stramt?

Mange får et sjokk når de opplever sitt første utleggstrekk. Kontoutskriften viser at det er trukket mer enn de hadde sett for seg, og pengene strekker ikke til. Da er det viktig å vite at trekket ikke er «hugget i stein» for all fremtid.

Hvis trekket gjør at du ikke klarer å betale nødvendige regninger, kan du:

  • Ta kontakt med namsfogden så raskt som mulig.
  • Be om en ny vurdering av trekket.
  • Dokumentere faktiske utgifter til bolig, strøm, barnehage, reise til jobb osv.
  • Dokumentere endringer i inntekt, for eksempel hvis du har gått ned i stilling eller vært syk.

Det finnes også uavhengige ressurser som forklarer prosessen rundt namsfogden og tvangsinnkreving på en enkel måte. På nettstedet namsfogden.net finner du mer bakgrunnsinformasjon om hvordan namsfogden arbeider og hvilke rettigheter du har som skyldner.

Omstartslån og andre muligheter for å rydde opp i gjelden

For noen er utleggstrekk bare et midlertidig symptom på et større problem: Den samlede gjelden er rett og slett for høy i forhold til inntekten. Da kan det være aktuelt å se på mer langsiktige løsninger, som å samle gjelden i ett større lån.

Et eksempel er omstartslån, der du bruker bolig eller annen sikkerhet til å samle dyr forbruksgjeld og inkassokrav i ett lån med lavere rente. Dette er ikke en løsning som passer for alle, og det krever tilstrekkelig sikkerhet og en plan for videre økonomi. Men for noen kan det være det som faktisk stopper utleggstrekk og gir mulighet til å starte på nytt.

Andre ganger kan det være mer aktuelt å forhandle direkte med kreditorer og inkassobyrå om nedbetalingsplaner, eller å se på gjeldsrådgivning gjennom NAV eller kommunen.

Frivillige avtaler med inkassobyrå – viktig å være realistisk

Selv om inkassobyrået ikke kan ta skattepenger eller feriepenger direkte, kan de likevel be deg om å bruke ekstra inntekter til å betale ned gjeld. Mange inngår for eksempel avtaler om et høyere avdrag akkurat i måneden de får skattepenger eller feriepenger.

Slike avtaler kan være fornuftige hvis de er realistiske. Men du bør aldri love mer enn du faktisk klarer å betale. En for tøff betalingsplan som ryker etter noen måneder, kan gjøre situasjonen vanskeligere og til slutt presse saken over til namsfogden.

Når bør du søke hjelp?

Dersom du ser at skattepenger og feriepenger egentlig «burde» gå til å dekke helt vanlige utgifter, og ikke gir pusterom i det hele tatt, er det et tegn på at økonomien er presset. Har du i tillegg flere inkassosaker, pågående utleggstrekk eller fare for nye trekk, kan det være lurt å ta tak tidlig.

Du kan for eksempel:

  • Snakke med en kommunal gjeldsrådgiver gjennom NAV.
  • Gå gjennom alle krav og renter, og prioritere de viktigste utgiftene først.
  • Se på muligheter for refinansiering eller omstartslån hvis du har sikkerhet.
  • Kartlegge om noen krav er feilaktige eller foreldet, og eventuelt bestride disse.

Jo tidligere du får oversikt og tar kontakt med dem du skylder penger, jo større er sjansen for å unngå unødig inngripende tiltak fra namsfogden – og jo større sjanse er det for at skattepengene og feriepengene faktisk kan brukes til å lette situasjonen i stedet for å forsvinne ut av kontoen med en gang.

Til syvende og sist er det altså ikke inkassoselskapet som «tar» skattepengene eller feriepengene dine. De kan be om pengene, men det er namsfogden som har makten til å gjøre formelt inngrep i økonomien din, og den makten er strengt regulert av regler om livsopphold, boutgifter og forsvarlig behandling av skyldnere.