Hvor stor bør bufferen din være? Regnestykket, ikke tommelfingerregelen

Tommelfingerregelen om tre månedslønner har to problemer. Den kobler bufferen til inntekten din i stedet for til utgiftene dine, og den slår sammen to helt forskjellige risikoer som krever ulike beløp.

En fast ansatt med sykelønn fra arbeidsgiveren og en enslig selvstendig næringsdrivende uten rett til dagpenger har ikke det samme behovet, selv om de tjener like mye. Under står regnestykket som skiller dem.

Bufferen har to jobber, ikke én

Jobb nummer én: dekke en enkeltutgift som kommer nå. En egenandel, en bilreparasjon, en tannlegeregning, en veterinærregning, et forfall du glemte. Beløpet er kjent på forhånd, det kommer sjelden mer enn ett om gangen, og pengene må være tilgjengelige samme dag.

Jobb nummer to: dekke et hull i inntekten over tid. Sykdom, arbeidsledighet, permittering, samlivsbrudd. Beløpet avhenger av hvor mye inntekten faller og hvor lenge det varer, og det er som regel mye større.

De to jobbene gir to tall som legges sammen. En buffer som bare dekker den første er ikke en buffer, den er en reserve for uhell. De arvede artiklene hva er en bufferkonto og hva er smart bruk av en bufferkonto tar hva bufferen er og hvordan den brukes. Her handler det bare om beløpet.

Del 1: Regn ut engangsbeløpet

Sett opp alt som kan komme i én sum, og bruk faktiske tall fra dine egne avtaler. Noen av dem er lovbestemte og like for alle.

Hendelse	Beløp	Hvor tallet står
Egenandel ved naturskade	8 000 kr	Lovbestemt, lik i alle selskaper
Egenandel innbo- eller husforsikring	Din polise	Forsikringsbeviset
Egenandel kasko på bil	Din polise	Forsikringsbeviset
Egenandel rettshjelp	Ofte 4 000 kr + 20 % av utgiftene	Vilkårene i innbo- eller husforsikringen
Egenandeler helse, opp til frikort	3 278 kr i 2026	Egenandelstaket
Tannlege, ett større inngrep	Anslag	Prisliste hos egen tannlege
Bilreparasjon eller ny hvitevare	Anslag	Erfaring

Legg sammen de to–tre største, ikke alle. Sannsynligheten for at bilen ryker, huset får vannskade og du havner i en rettstvist samme kvartal er lav nok til at du ikke skal budsjettere for den. For de fleste hushold lander engangsdelen mellom 20 000 og 45 000 kr.

Del 2: Regn ut hvor mye inntekten faller

Dette er tallet folk aldri regner ut, og det er det som avgjør om bufferen er stor nok. Utgangspunktet er hva folketrygden faktisk dekker.

Ved sykdom

Arbeidsgiveren betaler sykepenger i inntil 16 kalenderdager. Deretter overtar folketrygden med 100 prosent av sykepengegrunnlaget, men bare opp til 6 G. Med G = 136 549 kr fra 1. mai 2026 er 6 G = 819 294 kr.

Tjener du 900 000 kr, mister du 80 706 kr i året, altså 6 726 kr i måneden, med mindre arbeidsgiveren dekker det overskytende. Tjener du under 6 G og har en arbeidsgiver som forskutterer, faller inntekten din ikke i det hele tatt de første 52 ukene.

Ved arbeidsledighet

Dagsatsen er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget, og dagpenger utbetales for fem dager i uken. Over et år blir det 62,4 prosent av grunnlaget. Inntekt over 6 G teller ikke med.

Alle beløp er før skatt. Legg merke til den nederste raden: jo høyere lønn, desto større er hullet, fordi taket på 6 G ikke flytter seg.

I tillegg kommer en egenandel. Folketrygdloven § 4-9 heter ikke lenger «ventetid», men «egenandel»: etter at dagpengene er innvilget, beregnes en egenandel tilsvarende tre ganger dagsatsen, og den trekkes fra de første utbetalingene. På en årslønn på 600 000 kr er det 4 320 kr.

Ved permittering

Arbeidsgiveren betaler lønn de 15 første arbeidsdagene. Deretter gjelder dagpengereglene over.

Hvis du er selvstendig næringsdrivende

Da finnes ikke tabellen over. Næringsinntekt fra et enkeltpersonforetak gir ikke rett til dagpenger. Faller oppdragene bort, faller hele inntekten bort, og bufferen må dekke hele beløpet.

Formelen

Buffer = engangsbeløpet + (månedlig inntektsfall × antall måneder til inntekten er tilbake).

Det tredje leddet er det du må anslå selv. Tre spørsmål gir svaret: Hvor lett omsettelig er kompetansen din? Hvor lang oppsigelsestid har du? Har husholdet én eller to inntekter?

Tre ferdige regnestykker

Se hva tommelfingerregelen gjør. For de to første husholdene er den nesten dobbelt så høy som nødvendig, og resultatet er at folk gir opp før de begynner. For det tredje er den under halvparten av det som trengs, og resultatet er en falsk trygghet.

Fire ting som flytter tallet ditt

Ansettelsesform. Fast ansatt med lang oppsigelsestid, midlertidig ansatt, tilkallingsvikar eller selvstendig — forskjellen mellom ytterpunktene er en faktor på to eller tre.

Antall inntekter i husholdet. To inntekter halverer ikke risikoen, men den reduserer den kraftig, fordi sannsynligheten for at begge faller bort samtidig er lav.

Eier eller leier. Som eier har du vedlikehold, felleskostnader og uforutsette reparasjoner. Som leier har du ikke det, men du har mindre å stille som sikkerhet hvis du trenger likviditet raskt.

Forsørgeransvar. Barn øker de faste utgiftene, og de er den delen av budsjettet det er vanskeligst å kutte i på kort varsel.

Hvor skal bufferen stå?

På en konto med rente, i din egen bank eller en annen, tilgjengelig samme dag uten oppsigelsestid. Det er hele kravlisten.

Tre plasseringer som ikke er en buffer:

• Fond. Verdien svinger, og pengene er ofte borte akkurat når du trenger dem, fordi det som utløser behovet ofte er det samme som utløser kursfallet.
• En ubrukt kredittramme. Et kredittkort er ikke oppsparte penger, det er et lån du ikke har tatt opp ennå. Med en median nominell rente på 23,46 prosent er det dessuten et dyrt et.
• Å «kunne låne av familien». Det er en mulighet, ikke en buffer, og den forsvinner samtidig med at du trenger den mest.

Hva koster det å ikke ha buffer?

Dette er den delen av regnestykket som avgjør hvor høyt bufferen skal prioriteres. Uten buffer må en uventet utgift dekkes med kreditt.

Si at bilen ryker og regningen er 25 000 kr, og at den går på kredittkortet til en median nominell rente på 23,46 prosent. Betaler du 2 000 kr i måneden, tar det 15 måneder å bli kvitt den, og renten koster 3 950 kr.

Det er nesten fire tusen kroner for å ikke ha hatt tjuefem tusen på konto. Og det forutsetter at ingenting annet skjer i de femten månedene — skjer det noe, starter regnestykket på nytt med en høyere saldo.

Den fjerde risikoen: samlivsbrudd og flytting

Sykdom, ledighet og uhell er de tre folk regner på. Den fjerde er den dyreste, og den står nesten aldri i noen bufferartikkel: å måtte flytte på kort varsel.

Et samlivsbrudd utløser tre utgifter samtidig. Depositum til ny bolig, som etter husleieloven § 3-5 kan avtales opp til seks måneders leie. Flytting og innredning av et nytt hjem. Og en periode med dobbel bokostnad, fordi den gamle boligen ikke er solgt eller den gamle leiekontrakten ikke er ute.

Samtidig faller husholdets samlede inntekt bort som forsvar: to inntekter som delte på faste utgifter blir til én inntekt som bærer alt alene. Har du inngått felles gjeld, er du fortsatt ansvarlig for hele beløpet overfor banken — se samlivsbrudd og felles gjeld.

For hushold med felles bolig er dette argumentet for å legge på et par måneders boutgifter i bufferen, uavhengig av hvor trygg jobben er.

Kan rammelånet erstatte bufferen?

Har du et rammelån med sikkerhet i boligen, har du en kredittramme til en langt lavere rente enn kredittkortet. Det er et reelt argument, og det er grunnen til at mange eiere holder bufferen lavere enn tabellen over tilsier.

Tre forbehold hører med. Banken kan endre eller si opp rammen, og gjør det gjerne når betalingsevnen din svekkes — altså akkurat når du trenger den. Rammen er fortsatt gjeld som skal betales tilbake, og den teller med i gjeldsgraden din ved neste lånesøknad. Og terskelen for å bruke penger som allerede står tilgjengelig er lavere enn terskelen for å tømme en sparekonto.

Et rammelån er et godt supplement til en buffer. Det er en dårlig erstatning for engangsdelen av den.

Buffer eller nedbetaling av gjeld først?

Engangsdelen først, alltid. Uten den lånefinansierer du neste uforutsette utgift, og da vokser gjelden raskere enn du betaler den ned. Deretter den dyreste gjelden, og først etter det resten av inntektsbufferen. Regnestykket bak den rekkefølgen står i høyrentekonto, fond eller nedbetaling av gjeld.

Buffer når inntekten allerede er en trygdeytelse

Lever du av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller alderspensjon, ser regnestykket annerledes ut. Inntekten kan ikke falle på samme måte: den er allerede fastsatt, og den kommer den 20. hver måned uansett konjunktur.

Da er det del 1 som gjelder — egenandelene og de uforutsette enkeltutgiftene — pluss to poster til. Den ene er tannlege og helseutgifter, som er en langt større del av budsjettet når inntekten er lav. Den andre er utstyr og hvitevarer, fordi det ikke finnes noe slingringsmonn i et månedsbudsjett til å absorbere et kjøleskap.

Til gjengjeld er beløpet mindre og mer forutsigbart. En realistisk buffer for et hushold på fast trygdeytelse ligger som regel i området 25 000 til 40 000 kr, ikke i hundretusener. Hvordan økonomien ellers ser ut når inntekten blir varig lavere, står i AAP og uføretrygd.

Når er bufferen for stor?

Når den er større enn engangsbeløpet pluss det anslåtte inntektsfallet, og du samtidig har dyr gjeld. Penger som står til lav rente på en sparekonto mens du betaler over tjue prosent på et kredittkort, taper åpenbart. Det samme gjelder, i mindre grad, mot et forbrukslån.

Et annet tegn er at bufferen har stått urørt i mange år og fortsatt vokser. Da har den gjort jobben sin, og det overskytende hører hjemme i sparing med lengre horisont — eller i raskere nedbetaling av boliglånet.

Hvordan bygger du den når det ikke er noe til overs?

Ved å ta pengene fra de faste utgiftene, ikke fra viljestyrken. En time med strømavtale, forsikringer og mobilabonnement frigjør ofte 800–1 000 kr i måneden — se gjennomgangen av faste utgifter. Sett opp en fast overføring på beløpet samme dag som lønnen kommer, og legg det inn i budsjettkalkulatoren og bufferkalkulatoren.

1 000 kr i måneden er 12 000 kr på ett år og 36 000 kr på tre. For husholdet i den første kolonnen over betyr det at engangsdelen er dekket etter halvannet år og hele bufferen etter drøyt fem.

Når bufferen ikke er nok

Er inntektsfallet permanent, er ikke bufferen svaret. Den kjøper deg tid til å omstille utgiftene, ikke til å vente på at noe skal gå over. Faller inntekten varig, må de faste utgiftene ned i samme størrelsesorden — og klarer du ikke regningene, hører saken hjemme i gjeldsproblemer, ikke i et sparebudsjett. Den arvede artikkelen om hvordan håndtere en uventet utgift når du lever fra lønning til lønning dekker situasjonen der bufferen ikke finnes ennå.