Buffer: hvor stor, og hvor lang tid tar det?
En buffer er ikke sparing. Den er beløpet som gjør at en ødelagt vaskemaskin eller en måned uten inntekt ikke havner på kredittkortet. Her regner du ut hvor stor den bør være for deg, og når du er i mål.
Oppdatert 1. september 2026 · regnes i nettleseren din, ingenting lagres
Egenandeler du kan bli sittende med
Bufferen har to jobber, ikke én
Den skal dekke egenandeler som kommer plutselig, og den skal dekke faste utgifter i en periode uten inntekt. De to har ulik størrelse og ulik hastverk. Egenandelene er små og treffer ofte; månedene uten inntekt er store og treffer sjelden. Derfor er egenandelene det første delmålet.
Regnestykket: 28 000 kroner i faste utgifter, tre måneders buffer og 8 000 kroner i kjent egenandel gir et mål på 92 000 kroner. Med 3 000 kroner i måneden tar det 30,7 måneder uten renteinntekt. Med 3 prosent rente på sparekontoen tar det 29,6 måneder – renten kutter litt over én måned.
Hvor mange måneder?
Tre måneder er den vanlige tommelfingerregelen for fast ansatte, og den bygger på at oppsigelsestiden gir deg litt tid og at eventuelle ytelser tar tid å komme i gang. Har du midlertidig stilling, vikariat eller tilkallingsavtale, mangler du den sikkerheten, og fire til seks måneder er nærmere. Er du selvstendig næringsdrivende, kan inntekten falle bort uten varsel og uten oppsigelsestid, og seks måneder er et rimelig utgangspunkt. Dette er skjønn, ikke en regel: vurderingen er din, og kalkulatoren lar deg sette et annet tall.
Egenandelen på naturskade er lovbestemt
Egenandelen ved naturskadeerstatning er 8 000 kroner per hendelse, fastsatt i naturskadeforsikringsforskriften § 6. Den er lik i alle selskaper, kan ikke forhandles, og har stått uendret siden 1. april 2005. Har du brannforsikring på bolig eller innbo, har du naturskadedekningen automatisk. Egenandelene på bil, reise og vanlig bygningsskade er derimot rene avtalevilkår – de står i forsikringsbeviset ditt, og du kan selv velge en høyere egenandel mot lavere premie. Velger du det, må bufferen dekke differansen.
Buffer først, eller nedbetaling først?
Har du kredittkortgjeld til 23 prosent rente, taper du penger på å bygge en stor buffer til 3 prosent samtidig. Men uten noen buffer i det hele tatt havner neste uforutsette utgift på det samme kredittkortet, og du kommer aldri ut. Den vanlige løsningen er en liten startbuffer som dekker egenandelene, deretter full innsats på den dyreste gjelden, og så resten av bufferen. Avveiningen mellom sparing og nedbetaling går nærmere inn på dette, og nedbetalingskalkulatoren viser hva rentene faktisk koster deg i mellomtiden.
Hvor pengene bør stå
På en egen konto i en annen bank enn brukskontoen din, uten kort knyttet til seg, men tilgjengelig samme dag. Er pengene bundet i BSU, fond eller fastrenteinnskudd, er de ikke en buffer. Hva en bufferkonto er og hva som er smart bruk av den tar for seg kontovalget.
Pass på: kalkulatoren regner ikke inn at du kan få dagpenger, sykepenger eller andre ytelser i en periode uten inntekt. Har du rett på det, er behovet lavere – men ytelsene kommer sjelden fra første dag, og de er lavere enn lønnen. Regn med at det tar tid, og at bufferen skal dekke akkurat den tiden.