Du klarer ikke betale — dette gjør du den første uken

Det er én forskjell mellom folk som kommer seg ut av et betalingsproblem og folk som ikke gjør det, og den har lite med beløpet å gjøre. Den handler om hvor lenge det gikk før de skaffet seg oversikt. Så lenge du vet hva du skylder og hvem du skylder det til, kan du velge. Når kravene begynner å komme fra namsfogden, velger andre for deg.

Her er en plan for sju dager. Den forutsetter ikke at du har penger, og den krever ingen kunnskap om jus. Den krever omtrent en time om dagen.

Dag 1: Finn ut hvor mye som faktisk går ut hver måned

Ikke gjelden. Bare pengestrømmen. Logg inn i nettbanken, hent de tre siste månedene med transaksjoner, og sorter dem i to bunker: det som må ut, og det som gikk ut fordi det pleier å gjøre det.

De fleste finner mellom 1 500 og 4 000 kroner i måneden i den andre bunken den første kvelden. Strømmetjenester som er glemt, et treningsabonnement som løper, en forsikring som dubleres av en annen forsikring. Det er ikke nok til å løse problemet, men det er nok til å betale én av kreditorene noe, og det er dét som avgjør om de vil snakke med deg.

Si opp det du finner samme kveld. Ikke sett det på en liste over ting du skal gjøre.

Dag 2: Skriv opp alt du skylder, én linje per krav

Nå tar du gjelden. Ett ark eller ett regneark, én linje per krav, med disse kolonnene: hvem, hva slags gjeld, hvor mye, rente, månedsbeløp, forfallsdato, og hvor gammelt kravet er.

Det er ubehagelig, og det er hele poenget. Summen du frykter er nesten alltid mindre enn summen du forestiller deg, fordi frykt ikke kan regne. Og selv når den er større, er den i det minste et tall du kan gjøre noe med.

Du kommer ikke til å huske alt. Det er normalt. Slik finner du all gjelden din går gjennom hver eneste kilde — Gjeldsregisteret, Altinn, kontoutskrifter, kredittopplysningsbyråene, namsfogden og Innkrevingsmyndigheten — med framgangsmåten for hver av dem. Sett av dag 2 til det.

Dag 3: Regn ut hva du faktisk kan betale per måned

Dette tallet er valutaen i alt som kommer etterpå. Ingen kreditor, ingen rådgiver og ingen namsfogd vil snakke med deg om annet enn dette.

Regnestykket er enkelt: nettoinntekt − livsopphold − boutgifter = betalingsevne. Livsoppholdssatsene som namsfogden bruker fra 1. juli 2026 er 11 388 kr i måneden for en enslig og 9 644 kr for en som er gift eller samboende, med tillegg for barn. Boutgifter kommer i tillegg til satsen — men strøm, oppvarming og innboforsikring gjør ikke det, de skal dekkes av selve satsen.

Regn det ut selv i kalkulatoren for livsopphold og trekk, og les framgangsmåten i regn ut betalingsevnen din. Får du et negativt tall, er det ikke et nederlag — det er dokumentasjonen din.

Dag 4: Ranger regningene etter konsekvens, ikke etter beløp

Når pengene ikke rekker til alt, er spørsmålet ikke hvem som maser mest. Det er hva som skjer hvis du lar være.

Prioritet	Hva	Hva som skjer hvis du ikke betaler
1	Husleie eller boliglån	Utkastelse eller tvangssalg — du mister hjemmet
2	Strøm	Stenging, og gjenåpning koster
3	Mat og nødvendig transport	Går ut over helse og jobb
4	Barnehage, SFO, nødvendige forsikringer	Plassen ryker, dekningen faller bort
5	Usikret gjeld: kort, forbrukslån, inkasso	Renter, salær og til slutt utleggstrekk

Legg merke til at forbruksgjelden ligger nederst. Det føles galt, fordi det er den som ringer. Men et inkassokrav kan ikke ta hjemmet ditt på en måned, og det kan en ubetalt husleie. Begrunnelsen for hver linje står i hvilke regninger du betaler først.

Dag 5: Ring kreditorene — før forfall

Dette er dagen folk hopper over, og den som gir mest igjen. En kreditor du ringer to uker før forfall har en helt annen tone enn en kreditor som ringer deg to måneder etter.

Du trenger tre setninger: hva som har skjedd, hva du kan betale per måned (tallet fra dag 3), og hva du ber om. Det siste er som regel en av tre ting — utsettelse i noen måneder, en avdragsordning, eller at renter og gebyrer fryses mens du betaler ned.

Ring de største og de dyreste først. Ferdig manus, hva du skal si og hva du skal be dem bekrefte skriftlig, står i slik ber du om utsettelse. Ferdige brev finner du under brevmalene.

Dag 6: Bestill time hos den kommunale gjeldsrådgiveren

Kommunen din har plikt til å tilby økonomisk rådgivning. Den er gratis, den er lovpålagt etter sosialtjenesteloven § 17, og du trenger ikke å motta sosialhjelp for å få den. Ventetiden varierer mye mellom kommuner, og det er derfor du bestiller time nå — i uke én — og ikke når du er ferdig med å ordne opp selv.

Finn kontaktinformasjonen for kommunen din under finn hjelpen der du bor, og les hva rådgiveren faktisk kan og ikke kan gjøre i kommunal gjeldsrådgiver. Trenger du å snakke med noen før den timen kommer, har NAV en egen økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon på 55 55 33 39, åpen hverdager 9–15. Du kan være anonym.

Dag 7: Sett opp et system du orker å holde

Uke to og uke ti er det som avgjør, ikke uke én. Tre ting holder det gående:

1. Én fast dag i uken til post og e-post. Ikke hver dag — det sliter deg ut. Én dag, med alt samlet.
2. Én mappe, fysisk eller digital, per kreditor. Alt du sender og alt du får. Dette er dokumentasjonen din den dagen noen krever noe du allerede har betalt.
3. Én oppdatering av oversikten i måneden. Samme ark som dag 2, nye tall.

Er du usikker på hva slags problem du står i — om dette er noe du kan forhandle deg ut av, eller om det er stort nok til at gjeldsordning er riktig vei — bruk veiviseren «hva gjør jeg nå». Den stiller sju spørsmål og peker deg videre.

De tre tingene du ikke skal gjøre denne uken

Ikke ta opp nytt lån for å betale gammelt. Refinansiering kan være riktig, men bare når renten faktisk går ned og du beholder nedbetalingstiden. Et smålån tatt i panikk gjør problemet dyrere, ikke mindre. Se hvorfor smålån blir dyrest.

Ikke betal den som maser mest. Rekkefølgen fra dag 4 gjelder, også når telefonen ringer.

Ikke la brevene ligge uåpnet. Et krav du ikke har lest, løper videre med renter og salær, og fristene går uansett. Åpner du dem på den faste dagen din, slipper du å ta det hver dag.

Hva klokken egentlig er

Grunnen til at uken haster, er at et ubetalt krav ikke står stille. Det beveger seg gjennom faste trinn, og hvert trinn koster mer enn det forrige. Her er tidslinjen for et helt vanlig krav på 8 000 kroner:

Tid etter forfall	Hva som skjer	Hva det legger på
14 dager	Purring eller inkassovarsel kan sendes	38 kr
28 dager	Fristen i inkassovarselet går ut	—
1–2 måneder	Betalingsoppfordring fra inkassobyrå	opp mot maksimalsatsen for beløpet
2–3 måneder	Salæret kan dobles hvis fristen oversittes med mer enn 28 dager	det dobbelte av over
3–6 måneder	Varsel om tvangsfullbyrdelse, deretter utleggsbegjæring	928 kr i rettsgebyr og 672,50 kr i skrivesalær
Etter utlegg	Utleggstrekk i lønn, eller «intet til utlegg»	betalingsanmerkning

Forsinkelsesrenten løper hele veien, og den er 12,25 % p.a. for annet halvår 2026. Trinnene og beløpene er forklart i de tre brevene, og du kan regne på ditt eget krav i inkassokalkulatoren.

Poenget med tabellen er ikke å skremme. Det er å vise at du har flere måneder enn det føles som — men at hver måned du bruker på å ikke åpne posten, koster et fast beløp du kunne beholdt.

Når uken er over

Etter sju dager har du en oversikt, et tall for betalingsevnen, en prioritert rekkefølge, kontakt med de viktigste kreditorene og en time i kalenderen. Det er ikke løst. Men det er ikke lenger uoversiktlig, og alt som kommer etterpå bygger på nettopp de fem tingene.

Neste steg avhenger av hvor stort avviket er. Er betalingsevnen positiv, men lav, handler det om å forhandle fram en avdragsordning. Er den null eller negativ over lang tid, er det vilkårene for gjeldsordning du skal lese.