Abonnementsfellen: strøm, mobil, strømming og forsikring

Et abonnement er konstruert for å fortsette. Du sier ja én gang, og deretter må du si nei aktivt hver eneste måned for at trekket skal stoppe. Det er ikke uredelig i seg selv, men det gjør at kostnaden forsvinner ut av bevisstheten mens den fortsetter å gå.

Her handler det om selve mekanikken: hvordan du finner trekkene, hvilke frister som gjelder, og hva du gjør når et trekk ikke lar seg stoppe der du tegnet det.

Hva koster de egentlig?

Abonnement	Per måned	Per år
Strømmetjeneste, film og serier	149 kr	1 788 kr
Strømmetjeneste, musikk	129 kr	1 548 kr
Skylagring	39 kr	468 kr
Trenings- eller kostholdsapp	99 kr	1 188 kr
Nyhetsabonnement	249 kr	2 988 kr
Spilltjeneste	89 kr	1 068 kr
Sum	754 kr	9 048 kr

Ingen av dem er dyre. Det er summen som er poenget, og at ingen av linjene noensinne kommer opp til vurdering igjen.

Hvor finner du alle trekkene?

Fem steder, og du må innom alle fem. Et abonnement som ikke ligger i nettbanken din, ligger et av de andre stedene.

• Kontoutskriften, tolv måneder tilbake. Sorter på mottaker og se hva som går igjen.
• Listen over AvtaleGiro- og eFaktura-avtaler i nettbanken. Der ligger også avtaler som ennå ikke er belastet.
• Kortoversikten. Gjentagende kortbelastninger ligger ikke som egne avtaler i nettbanken, bare som transaksjoner på kortet.
• App Store og Google Play. Abonnementer tegnet i en app står i en egen liste i telefonens innstillinger, og de sies opp der — ikke i appen.
• Vipps-historikken. Faste trekk til klubber, foreninger og treningssentre går ofte den veien.

Hvilken angrerett har du på et abonnement?

Er avtalen inngått på nett, på telefon eller på døren, gjelder angrerettloven. Reglene for lån og kreditt står for seg selv, i finansavtaleloven — se angrerett på lån. Hovedregelen i § 21 er 14 dagers angrefrist, regnet fra den dagen avtalen om tjenesten ble inngått.

To presiseringer er verdt penger:

• Får du ikke opplysninger om angreretten, blir fristen 12 måneder lengre. Angrerettloven § 21 tredje ledd: uteblir opplysningene, utløper angrefristen 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige fristen. Gir selgeren opplysningene innen de 12 månedene, løper 14 nye dager fra du mottok dem.
• Avisabonnementer har angrerett, enkeltnumre har det ikke. § 22 bokstav k unntar levering av «en avis, et tidsskrift eller et magasin» fra angreretten, men gjør uttrykkelig unntak for abonnementsavtaler.

Det store unntaket er digitalt innhold. Etter § 22 bokstav n faller angreretten bort for digitalt innhold som ikke leveres på et fysisk medium dersom leveringen er begynt, du uttrykkelig har samtykket til at den begynner før angrefristen løper ut, du har erkjent at angreretten dermed går tapt, og selgeren har bekreftet dette. Det er den avkrysningsboksen du klikker bort når du starter en strømmetjeneste.

Bindingstid på mobil og bredbånd — grensene i loven

Ekomloven § 4-6 gjelder internettilgang og nummerbaserte person-til-person-tjenester, altså mobilabonnement og bredbånd.

Endrer tilbyderen vilkårene, skal du varsles minst én måned før endringen, og samtidig få beskjed om at du kan heve avtalen uten kostnader hvis du ikke godtar de nye vilkårene. Fristen for å heve er tre måneder fra du fikk informasjonen. Tilbyderen kan likevel kreve resten av avtalt pris på subsidiert utstyr du beholder.

Unntaket fra hevingsretten er endringer som utelukkende er til fordel for deg, er rent administrative uten negativ virkning, eller som skyldes lovpålagte forpliktelser.

Prøveperioder som går over til betaling

Den vanligste enkeltposten i en glemt abonnementsliste er en gratis prøveperiode som ble til et betalt abonnement. Mekanismen er lovlig så lenge du har fått vite hva som skjer når prøveperioden er over, og prisen ikke er skjult. Den er likevel dyr, fordi ingen setter en påminnelse.

Gjør to ting hver gang du starter en prøveperiode: legg inn en påminnelse to dager før den utløper, og skriv ned hvor abonnementet skal sies opp. Er det tegnet i App Store, kan det ikke sies opp hos tjenesten selv.

Når trekket ikke lar seg stoppe

Rekkefølgen er alltid den samme. Si opp hos den du har avtale med, og be om skriftlig bekreftelse med dato. Får du ikke svar, send en skriftlig oppsigelse til foretakets registrerte adresse. Går trekket videre, kontakter du banken og ber om at gjentagende belastninger fra den mottakeren stoppes.

Vær klar over hva et sperret kort løser og ikke løser: banken kan hindre at nye belastninger går gjennom, men selve avtalen med selskapet består, og et ubetalt krav kan fortsatt sendes til inkasso. Sperring er derfor et skadebegrensende tiltak, ikke en oppsigelse. Hvordan du sperrer og hva det betyr, står under sperre kortet.

Forsikring og strøm hører til her, men bare halvveis

Forsikringer og strømavtaler er også løpende avtaler som fornyer seg selv, og de skal med på lista. Selve dekningen, og hva du bør ha av forsikring, hører hjemme i forsikringsseksjonen. Prisdelen, altså hva du gjør når du har funnet avtalene, står i gjennomgangen av faste utgifter.

Rutinen som holder lista kort

Én gjennomgang i året, og én regel resten av tiden: hvert nytt abonnement skrives inn på lista samme dag som det tegnes, med pris, oppsigelsessted og eventuell bindingstid. Lista kan ligge i budsjettet ditt — se slik lager du et budsjett som faktisk holder og budsjettkalkulatoren. Den arvede oversikten over økonomiske verktøy i hverdagen viser hjelpemidlene som finnes.