Hvem kan kredittsjekke deg — og når

Vilkåret for å kredittsjekke deg er saklig behov, ikke samtykke. Kredittopplysningsloven § 14 første ledd sier at kredittopplysninger «bare kan utleveres til mottakere som har saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevne». Står du overfor en bank som vil sjekke deg før den innvilger lån, har du ingen vetorett — men banken har heller ingen adgang til å gjøre oppslaget hvis det ikke skal brukes til en kredittvurdering.

Det er dette ordparet som avgjør alt: saklig behov og vurdering av kredittevne. Faller oppslaget utenfor, er det ulovlig, uansett hvor lett det teknisk sett var å gjøre.

Hva ligger i kravet om saklig behov?

Loven definerer ikke uttrykket, men rammene rundt det er stramme. Fire regler i samme paragraf snevrer inn hva et kredittopplysningsforetak faktisk kan levere:

• Opplysningene kan bare utleveres på grunnlag av søkekriterier som gir unike treff i registeret. Du kan ikke be om en liste over alle med anmerkning i en gate.
• Kredittopplysninger skal utleveres skriftlig.
• Privatpersoner skal ikke få tilgang til direkte søk i kredittopplysninger.
• Avtaler om løpende kredittovervåking — at mottakeren automatisk får framtidige opplysninger — kan bare omfatte juridiske personer. Ingen kan abonnere på deg.

I tillegg gjelder et forbud som er verdt å merke seg: opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet i det hele tatt (§ 13). Det er hjemmelen bak et av de mest utbredte misforståelsene om norsk kredittvurdering, og vi kommer tilbake til den lenger ned.

Hvem har saklig behov i praksis?

Fellesnevneren er at motparten skal gi deg noe før du har betalt. Går det penger eller varer ut av døren i tillit til at du betaler senere, foreligger det normalt et saklig behov.

Situasjon	Saklig behov?	Hvorfor
Søknad om lån, kredittkort eller kredittramme	Ja	Kredittyteren har plikt til å vurdere kredittevnen din etter finansavtaleloven § 5-2
Mobilabonnement med etterskuddsfakturering	Ja	Abonnementet er reelt en kreditt fram til fakturaen betales
Strømavtale med etterskuddsbetaling	Ja	Samme grunn — leverandøren forskutterer forbruket ditt
Kjøp på faktura eller delbetaling i nettbutikk	Ja	Betalingsutsettelse er kreditt
Tegning av forsikring med terminvis premie	Ja	Premien betales i etterkant av dekningsperioden
Leie av bolig	Som regel ja	Utleieren tar en reell kredittrisiko for husleien
Kontant kjøp, forskuddsbetaling	Nei	Ingen kreditt, altså ingen kredittevne å vurdere
Vanlig ansettelse uten økonomisk ansvar	Nei	Arbeidsgiver yter ikke kreditt
Nabo, eks-samboer, privatperson	Nei	Privatpersoner skal ikke ha direkte søketilgang

Loven gjør ett smalt unntak fra kravet til saklig behov: utlevering til journalistiske formål, og bare når mottakeren kunne hentet de samme opplysningene fra en offentlig tilgjengelig kilde. Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finanstilsynet kan også få opplysninger til analyse-, overvåkings- og statistikkformål, vederlagsfritt.

Må de spørre deg først?

Nei. Samtykke er ikke et vilkår etter kredittopplysningsloven, og det er en av grunnene til at folk blir overrasket når brevet kommer i posten. Til gjengjeld har du en annen og mer treffsikker rettighet: gjenpartsplikten i § 18. Hver gang det utleveres kredittopplysninger om deg, skal du samtidig og gratis få en kopi av det som ble utlevert — hvem som spurte, hvilke kilder opplysningene kom fra, hva som lå til grunn for en eventuell kredittscore, og datoen for vurderingen.

Det gjør gjenpartsbrevet til den viktigste kontrollmekanismen du har. Gjenpartsbrevet går gjennom hva som skal stå i det, og hva du gjør hvis du får ett du ikke kjenner igjen.

Fra gjenpartsplikten gjelder to unntak. Den gjelder ikke når opplysningene utleveres til et inkassoforetak som allerede har fått de samme opplysningene i forbindelse med inndrivingen av samme krav, og heller ikke når bank eller kredittforetak henter opplysninger til risiko- og soliditetsvurderinger.

Senker det scoren din at noen sjekker deg?

Nei. Dette er importert fra amerikansk kredittvurdering og har ingen dekning i norsk rett. Kredittopplysningsloven § 13 forbyr uttrykkelig at opplysninger om tidligere forespørsler brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Antall kredittsjekker er altså ikke bare uvesentlig for scoren din — det er en opplysningstype som ikke kan inngå i den.

Det betyr ikke at det er gratis å søke bredt. Banken ser hva du har av gjeld og rammer i Gjeldsregisteret i det øyeblikket du søker, og en fersk kreditt som er innvilget hos noen andre, teller fullt ut i neste banks beregning. Se Gjeldsregisteret og lånesøknaden.

Sperren som stopper de fleste oppslag — men ikke alle

Vil du snevre inn hvem som kan slå deg opp, finnes det ett virkemiddel som virker med én gang: en kredittsperre etter § 16. Har du registrert sperre, er det bare selve sperren som kan utleveres. Den som spør, får vite at du har reservert deg, og ikke noe mer.

Sperren er ikke absolutt. Loven gjør unntak i to retninger:

• Bank, kreditt- og finansieringsforetak kan likevel få opplysninger som ledd i sine lovpålagte risikovurderinger. Dette er ikke det samme som en kredittsjekk av deg som søker — det er foretakets egen soliditets- og risikooppfølging.
• Inkassoforetak kan få opplysninger uavhengig av sperren.

Å registrere eller oppheve en sperre krever at du legitimerer deg med elektronisk ID. Det er nettopp det som gjør sperren til et brukbart vern mot at noen andre opptrer i ditt navn: den som har stjålet fødselsnummeret ditt, kommer ikke forbi BankID-en din for å fjerne den. Framgangsmåten hos hvert enkelt foretak står i Kredittsperre: slik setter du den.

Nettbutikken som sjekker deg midt i kjøpet

Velger du «betal senere» eller «del opp betalingen» i kassen, blir du kredittvurdert i samme sekund. Det er ikke butikken som gjør det, men betalingsleverandøren, og oppslaget er lovlig: du har bedt om en betalingsutsettelse, altså om kreditt. Fakturagebyret og den korte fristen får all oppmerksomheten, mens selve kredittvurderingen skjer i bakgrunnen.

Konsekvensen er at mange får langt flere gjenpartsbrev enn de venter. Handler du på faktura fire ganger i måneden, kan du få fire brev. De er ikke et varsel om at noe er galt — men de er heller ikke støy du bør kaste uåpnet, fordi det er nettopp i denne strømmen et misbruk drukner.

Slik ser du hvem som har sjekket deg

Etter § 17 kan enhver kreve å få opplyst hvilke opplysninger som er utlevert om vedkommende de siste seks månedene, hvem de ble utlevert til, og hvilke kilder de er hentet fra. Innsynet skal være gratis. Fysiske personer har i tillegg rett til en forklaring på kredittscoren.

Seksmånedersvinduet er verdt å merke seg. Er du redd noen har misbrukt identiteten din for et halvår siden, er innsynsretten smalere enn du tror, og da er det gjenpartsbrevene du har fått i posten som blir dokumentasjonen. Framgangsmåten hos hvert enkelt foretak står i Sjekk deg selv gratis.

Noen har slått deg opp uten grunn — hva nå?

Fire trinn, i denne rekkefølgen:

1. Be den som bestilte oppslaget om å begrunne det. Gjenpartsbrevet forteller deg hvem det var. Spør skriftlig hvilket kundeforhold eller hvilken søknad oppslaget knytter seg til.
2. Klag til kredittopplysningsforetaket. Foretaket er behandlingsansvarlig og skal kunne påvise at utleveringen var lovlig. Krev sletting av oppslaget hvis den ikke var det.
3. Klag til Datatilsynet. Tilsyn og klage etter kredittopplysningsloven følger personvernforordningens regler, jf. § 28. Overtredelser kan møtes med overtredelsesgebyr.
4. Vurder erstatning. Loven § 27 gjør personvernforordningen artikkel 82 gjeldende. Det gir rett til erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk skade, men du må sannsynliggjøre at du faktisk er påført en skade.

Er det derimot innholdet i opplysningene som er galt, og ikke selve oppslaget, er det en annen framgangsmåte som gjelder. Den står i Feil i kredittopplysningene.