Gjenpartsbrevet: det som står, og det som ikke står

Hver gang det utleveres kredittopplysninger om deg, skal du få en kopi. Kredittopplysningsloven § 18 sier at gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet skal sendes samtidig og vederlagsfritt til den registrerte. Ingen søknad, ingen bestilling, ingen gebyr — brevet skal komme av seg selv.

Det er ikke et varsel om at noe er galt. Det er en kvittering. Men det er også den ene meldingen som gjør at et misbruk av identiteten din blir synlig for deg før regningen kommer, og derfor er det verdt å åpne hvert eneste et.

Sju ting brevet skal inneholde

Loven ramser opp innholdet punkt for punkt. I tillegg til selve kredittopplysningene som ble utlevert, skal brevet oppgi:

1. Identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige for utleveringen, altså kredittopplysningsforetaket
2. Kontaktopplysninger til personvernombudet, der det er relevant
3. Kilden opplysningene er hentet fra
4. Hvem som har etterspurt kredittopplysningene
5. Personopplysningene som ligger til grunn for en eventuell kredittscore
6. En forklaring på den underliggende logikken i beregningen av kredittscoren
7. Datoen for når kredittvurderingen ble foretatt

Punkt 4 og punkt 7 er de to du skal se på først. De forteller hvem som spurte og når. Punkt 6 er den som oftest er tynnest i praksis: en generell beskrivelse av modellen, ikke vektene i den. Du har krav på å forstå hva som trakk ned, men ikke på å få oppgitt hvor mange poeng hver faktor er verdt.

Gjenpartsbrev og forhåndsvarsel er to forskjellige brev

Dette blandes sammen hele tiden, også av folk som jobber med det. Forskjellen er hvilken hendelse som utløser brevet.

	Gjenpartsbrev (§ 18)	Forhåndsvarsel (§ 19)
Utløses av	at opplysninger om deg blir utlevert til noen	at en ny kredittopplysning om deg blir registrert
Når	samtidig med utleveringen	straks etter registreringen
Innhold	det som ble utlevert, pluss de sju punktene over	kopi av den registrerte opplysningen, pluss informasjon etter personvernforordningen artikkel 14
Frist for deg	ingen egen frist	14 dager til å be om retting, jf. § 20
Virkning	ingen — brevet er en kvittering	opplysningen kan ikke brukes før fristen er ute

Fjortendagersfristen hører altså til forhåndsvarselet, ikke til gjenpartsbrevet. Kommer det et forhåndsvarsel om en betalingsanmerkning, er de neste to ukene den mest verdifulle tiden du har: opplysningen kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før fristen er utløpt. Unntaket er opplysning om at gjeldsordning eller konkurs er åpnet — den kan brukes samtidig med at varselet sendes.

Når kommer brevet ikke?

Gjenpartsplikten har to unntak, og de er begge snevre:

• Når kredittopplysninger utleveres til et inkassoforetak som tidligere har fått de samme opplysningene i forbindelse med inndrivingen av samme fordring.
• Når kredittopplysninger utleveres til bank, kreditt- og finansieringsforetak til bruk i risiko- og soliditetsvurderinger. Dette er foretakets egen oppfølging av porteføljen sin, ikke en vurdering av en søknad fra deg.

Forhåndsvarselet har sine egne unntak: det sendes ikke ved registrering av skattefastsetting fra Skattedirektoratet, ved registrering av næringsinteresser fra Brønnøysundregistrene, ved oppdatering av grunndata, eller ved innhenting av opplysninger om utlegg og tvangsforretninger der varsel allerede er gitt sammen med namsboken.

Hvorfor konvolutten er blank

Kredittopplysningsforskriften § 6 krever at foretakets navn eller logo ikke skal fremgå utenpå forsendelser til den registrerte. Det er en personvernregel — postkassen din skal ikke fortelle naboen at et kredittopplysningsforetak skriver til deg. Praktisk sett betyr det at brevet lett kan bli lagt til side som reklame. Ser du et brev uten avsender og med et referansenummer på baksiden, åpne det.

Slik leser du brevet på to minutter

1. Datoen. Stemmer den med noe du gjorde? En søknad, et abonnement, et kjøp på faktura?
2. Hvem spurte. Kjenner du navnet? Vær oppmerksom på at det ofte er en betalingsleverandør og ikke butikken du handlet hos.
3. Hvilke opplysninger som ble utlevert. Er det registrert en betalingsanmerkning, et utleggstrekk eller «intet til utlegg» du ikke visste om?
4. Kilden. Offentlige opplysninger kommer fra Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret eller Skatteetaten. Betalingsanmerkninger kommer fra inkassoforetak.
5. Scoren og forklaringen. Les hva som er oppgitt som utslagsgivende. Er en av opplysningene feil, er det den du skal angripe — ikke selve scoren.

Er noe i innholdet galt, går du fram etter framgangsmåten i Feil i kredittopplysningene. Gjelder feilen en betalingsanmerkning som aldri skulle vært registrert, er det Feilaktig anmerkning som er riktig spor.

Hva om brevet aldri kom?

Plikten ligger på kredittopplysningsforetaket, ikke på deg. Har banken hentet opplysninger om deg uten at du har fått gjenpart, er det foretaket som har brutt loven — men det er sjelden så enkelt som at noen har sluppet å sende brevet. De vanligste årsakene er mer prosaiske:

• Adressen er ikke oppdatert i Folkeregisteret. Kredittopplysningsforetakene henter adressen din derfra, ikke fra banken. Har du flyttet uten å melde flytting, går brevene til gammel adresse.
• Brevet ble kastet uåpnet. Konvolutten er nøytral, og mange kaster den som reklame.
• Utleveringen falt inn under et av unntakene — porteføljeoppfølging i bank eller gjentatt utlevering til samme inkassoforetak.
• Foretaket sender digitalt. Meldingen kan ligge i digital postkasse eller på foretakets egne sider i stedet for i papirpost.

Mener du at brevet skulle vært sendt og ikke ble det, kan du klage til foretaket og deretter til Datatilsynet. Men i praksis er den raskeste veien til oversikt å be om innsyn selv: du har rett til å få vite hva som er utlevert de siste seks månedene, til hvem, og fra hvilke kilder — gratis, uten å måtte begrunne det.

Kan du bruke brevet til noe?

Ja, i to sammenhenger. Den ene er dokumentasjon: gjenpartsbrevet er datert, det navngir forespørreren, og det viser hvilke opplysninger som faktisk lå der på det tidspunktet. Skal du senere bestride en kredittavtale eller kreve en anmerkning slettet, er dette den beste tidfestingen du har.

Den andre er kontroll av deg selv. Ligger det en anmerkning i brevet som du vet er gjort opp, er den allerede i strid med regelen om at en oppgjort fordring ikke lenger skal brukes. Da har du både beviset og datoen i hånden, og du slipper å be om innsyn for å komme i gang. Framgangsmåten står i Slett anmerkningen.

Et brev du ikke kjenner igjen

Har du ikke søkt om noe, ikke bestilt noe og ikke handlet på faktura — og likevel får gjenpartsbrev — skal du behandle det som et mulig identitetstyveri fra første stund. Rekkefølgen er:

• Sett kredittsperre hos alle kredittopplysningsforetakene med det samme. Det tar minutter med BankID.
• Kontakt den som er oppgitt som forespørrer i brevet, og si at søknaden ikke er din.
• Følg sjekklisten i ID-tyveri: de første 24 timene.

Ta vare på brevet. Det er datert dokumentasjon på nøyaktig når og hos hvem misbruket skjedde, og det er den dokumentasjonen banken, politiet og et eventuelt inkassoforetak kommer til å be om senere. Er kreditten allerede innvilget, er det Lån tatt opp i ditt navn som gjelder.