Slik betaler du ned kredittkortgjeld — rekkefølge og metode

Planen under er laget for kredittkort og andre rammekreditter. Har du både kortgjeld, forbrukslån og en regning hos inkasso, er rekkefølgen mellom gjeldstypene et eget spørsmål — se snøball eller skred for metodevalget. Her holder vi oss til kortene.

Trinn 1: Skaff deg tallene

Du trenger fem tall per kort: saldo, nominell rente, effektiv rente, minstebeløp og kredittgrense. Fire av dem står på fakturaen. Har du mistet oversikten over hvor mange kort du faktisk har, logg inn hos et gjeldsinformasjonsforetak med elektronisk ID. Innsyn i egne opplysninger er gratis etter gjeldsinformasjonsloven § 14, og rapporten viser kredittgrense, rentebærende og ikke-rentebærende saldo og effektiv rente for hver rammekreditt (gjeldsinformasjonsforskriften § 2 bokstav b).

Sett tallene i en tabell. Uten den blir resten gjetning.

Trinn 2: Stopp ny bruk — før du gjør noe annet

Dette er ikke en formaning, det er aritmetikk. Med 45 000 kroner i saldo og 23,46 prosent rente er avdraget i minstebeløpet 695 kroner den første måneden. Bruker du kortet til mer enn 695 kroner i måneden, vokser gjelden selv om du betaler hver eneste faktura i tide. Bruker du det til 500 kroner i måneden, stabiliserer saldoen seg rundt 32 400 kroner og blir aldri betalt. Regnestykket står i minstebeløpsfella.

Fire praktiske grep:

• Fjern kortet fra mobilbetaling og fra lagrede kortopplysninger i nettbutikker og strømmetjenester.
• Be om en lavere beløpsgrense. Finansavtaleloven § 4-9 lar deg og utstederen avtale beløpsgrenser for transaksjoner med betalingsinstrumentet.
• Sett ned kredittgrensen. Det gir samtidig bedre tall i neste lånesøknad, se artikkelen om kredittgrense.
• Flytt det faste forbruket til et debetkort, slik at kortsaldoen bare kan falle.

Trinn 3: Velg rekkefølge mellom kortene

Regelen er enkel: betal minstebeløpet på alle kortene, og legg alt du har til overs på kortet med høyest nominell rente — ikke det med størst saldo. Når det er nedbetalt, går hele beløpet videre til det nest dyreste, uten at du senker det samlede trekket.

Ta tre kort: 28 000 kroner til 23,46 prosent, 12 000 kroner til 19,80 prosent og 6 000 kroner til 25,50 prosent. Samlet saldo 46 000 kroner, samlet minstebeløp 1 650 kroner i måneden.

Strategi	Tid til null	Renter totalt
Bare minstebeløpene	10 år 7 mnd	37 958 kr
2 000 kr i måneden, høyest rente først	2 år 7 mnd	14 690 kr
2 500 kr i måneden, høyest rente først	2 år 0 mnd	10 992 kr
2 500 kr i måneden, minste saldo først	2 år 0 mnd	11 292 kr
3 000 kr i måneden, høyest rente først	1 år 8 mnd	8 747 kr

Legg merke til to ting. Å øke fra minstebeløpene på 1 650 kroner til 2 500 kroner — altså 850 kroner mer i måneden — kutter nedbetalingstiden fra ti og et halvt år til to år og sparer 26 966 kroner. Og forskjellen mellom «høyest rente først» og «minste saldo først» er bare 300 kroner. Rekkefølgen betyr mindre enn beløpet. Velger du minste saldo først fordi det holder motivasjonen oppe, koster det deg lite.

Trinn 4: Frys beløpet

Den vanligste feilen er å betale minstebeløpet slik det står på fakturaen. Fordi minstebeløpet regnes som en prosentsats av saldoen, faller det for hver måned, og nedbetalingen bremser opp av seg selv. Betal det samme kronebeløpet hver måned i stedet, og la det stå uendret helt til saldoen er null.

På ett kort med 45 000 kroner er forskjellen 13 år 5 måneder mot 3 år 7 måneder — og du betaler ikke én krone mer den første måneden.

Hvor mye kan du sette av?

Ikke gjett. Regn ut hva som faktisk er igjen når de faste utgiftene er betalt, og legg deretter beløpet fast. Metoden som virker best er å sette trekket litt lavere enn maksimum, og heller betale inn ekstra de månedene det er rom for det. Et trekk du må stoppe etter tre måneder, er verre enn et lavere trekk som står i tre år.

To beløp er verdt å ha klart for seg. Det ene er hva du betaler i renter i dag: 46 000 kroner fordelt på tre kort til 19,80–25,50 prosent koster 873 kroner i måneden bare i renter, før én krone er nedbetalt. Det andre er hva en krone ekstra er verdt. Å betale ned kortgjeld til 23,46 prosent gir en risikofri, skattefri avkastning på 23,46 prosent. Ingen sparekonto er i nærheten, og derfor går kortgjeld foran sparing i nesten alle tilfeller — med ett unntak: en bufferkonto på noen tusen kroner som hindrer at neste uforutsette regning havner på kortet igjen.

Trinn 5: Betal på riktig del av saldoen

Har du både kontantuttak og varekjøp på samme kort, kan de ha ulik rente, og da har det betydning hvor innbetalingen føres. Finansavtaleloven § 2-9 tredje ledd sier at betalingen avregnes mot det tidligst forfalte kravet når du ikke selv har angitt noe annet. Rentesats er ikke kriteriet, og det finnes ingen norsk regel om at den dyreste delen dekkes først.

Regelen gjelder bare når du ikke har angitt noe. Du kan altså selv anvise hvordan en delbetaling skal fordeles. Har du et kontantuttak til høyere rente, skriv til utstederen at innbetalingen skal føres mot uttaket, og be om bekreftelse på at det er gjort.

Når planen ikke holder

Klarer du ikke minstebeløpene, er det ikke en plan du mangler, det er penger. Da er rekkefølgen en annen:

1. Ta kontakt med utstederen før forfall. En betalingsavtale inngått i tide er billigere enn et inkassokrav, og utstederen har ingen interesse av å sende saken videre.
2. Vurder refinansiering — men bare hvis den samlede rentekostnaden faktisk går ned. Sammenligningen står i kredittkort eller forbrukslån ved større kjøp.
3. Be om gratis gjeldsrådgivning i kommunen. Den er lovpålagt og koster ingenting. Du finner riktig kontor via oversikten over gjeldsrådgivere.
4. Ikke ta opp nytt kort for å betale et gammelt. Da flytter du gjelden og øker samtidig den samlede rammen som teller mot deg i neste kredittvurdering.

Går kravet til inkasso likevel, endres både kostnadsbildet og rentegrunnlaget. Hva som er særskilt når kravet er en løpende kreditt, står i kredittkortgjeld til inkasso. Gjeld.net har en gjennomgang av veien ut av kredittkortgjeld som utfyller denne.

Fem feil som ødelegger planen

Feilen	Hva den koster
Å betale minstebeløpet slik det står på fakturaen	Innbetalingen synker med saldoen. Nedbetalingstiden mangedobles.
Å beholde kortet i mobilbetaling «bare til nødsfall»	Nye kjøp på 500 kroner i måneden kan stoppe nedbetalingen helt.
Å ta et nytt kort med rentefri overføring uten å lese vilkårene	Overføringen regnes ofte som kontantlignende, uten rentefri periode.
Å senke trekket når saldoen synker	Hele poenget med å fryse beløpet forsvinner.
Å vente med å ta kontakt til første purring	Gebyrer og salær kommer i tillegg, og forhandlingsrommet blir mindre.

Bør du beholde kortet etterpå?

Det avhenger av hva du skal bruke det til. Et kort med lav ramme som brukes til depositum, netthandel og reiser gir deg innsigelsesretten etter finansavtaleloven § 2-7, som debetkortet ikke gir. Et kort du sier opp, forsvinner ut av Gjeldsregisteret — men først når «gjelden er innfridd og eventuell kredittramme er avviklet» (gjeldsinformasjonsloven § 15). Hva som skjer hvis du sier opp mens det fortsatt står saldo, står i egen artikkel.