Kredittkortgjeld til inkasso: løpet, kostnadene og rettighetene

Et misligholdt kredittkort er ikke en vanlig ubetalt regning. Det er en løpende kredittavtale som må avsluttes før hele saldoen kan kreves inn, og finansavtaleloven stiller egne krav til hvordan det skjer. Det generelle inkassoløpet — purring, inkassovarsel, betalingsoppfordring — er beskrevet i de tre brevene og i den arvede artikkelen om hva som skjer når gjeld går til inkasso. Her handler det om det som er særskilt for kortet.

Hvordan avsluttes kortavtalen?

På to måter, og de har ulike frister.

Heving ved vesentlig mislighold, § 3-51. Utstederen kan heve avtalen ved vesentlig mislighold fra din side. Er du forbruker, kan heving «bare skje dersom kunden er gitt en frist på to uker til å rette forholdet» (§ 3-51 fjerde ledd). Kravet om heving skal meddeles i et skriftlig dokument som sier hvilke forhold hevingen bygger på, hvilke krav utstederen gjør gjeldende, og hvordan du klager — og utstederen skal samtidig opplyse hvordan heving kan unngås (§ 3-51 femte ledd).

Oppsigelse, § 5-14. Utstederen kan si opp en kredittavtale inngått på ubestemt tid når det følger av avtalen og det foreligger saklig grunn. For forbrukere er oppsigelsesfristen minst to måneder, og den løper fra det tidspunktet du varsles i et skriftlig dokument. Varselet skal begrunne oppsigelsen og opplyse når skyldig beløp senest må betales for å unngå forsinkelsesrente.

Tidslinjen for et misligholdt kort

Rekkefølgen varierer mellom utstederne, men mønsteret er dette:

Hva som skjer	Hjemmel eller grunnlag
Minstebeløpet betales ikke ved forfall	kortavtalen
Purring med gebyr på 38 kr, tidligst 14 dager etter forfall	inkassoforskriften § 1-2 første ledd
Kortet sperres for videre bruk	finansavtaleloven § 5-15 eller § 4-45
Varsel med to ukers rettefrist, eller oppsigelse med to måneders frist	finansavtaleloven § 3-51 fjerde ledd eller § 5-14
Hele saldoen forfaller	etter at fristen er utløpt
Inkassovarsel med 14 dagers frist, gebyr 38 kr	inkassoloven § 9, inkassoforskriften § 1-2 annet ledd
Saken overføres til inkassobyrå, betalingsoppfordring	inkassoloven § 10
Betalingsanmerkning kan registreres	kredittopplysningsloven §§ 19 og 20

Betalingsanmerkningen registreres ikke automatisk ved første forsinkelse. Du skal forhåndsvarsles og oppfordres til å be om retting innen 14 dager, og nyregistrerte opplysninger kan ikke brukes før fristen er ute (kredittopplysningsloven §§ 19 og 20). Blir kravet gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet — det følger av § 24, og det er en annen regel enn fireårsfristen i § 21.

Hvilken rente løper videre?

Her sier den vanlige fremstillingen at kortrenten stopper og erstattes av forsinkelsesrente. Det stemmer ikke. Forsinkelsesrenteloven § 3 annet ledd sier:

«Løp det rente i forholdet før betalingsplikt inntrådte, kan fordringshaveren i stedet for forsinkelsesrente etter første ledd kreve den løpende renten.»

På et kredittkort løp det rente før mislighold. Kreditor kan derfor velge å kreve kortrenten videre, i stedet for forsinkelsesrenten. Og siden kortrenten normalt er høyest, er det det som skjer.

Rente på 45 000 kr i tolv måneder	Beløp
Forsinkelsesrente 12,25 % (1.7.–31.12.2026)	5 513 kr
Kortrente 23,46 % (median)	10 557 kr
Forskjell	5 045 kr

Kontroller derfor hvilken sats som er brukt i kravet, og hvilken dato den er regnet fra. Er det forsinkelsesrente, skal satsen følge halvårsforskriften — den er 12,25 prosent per år for perioden 1. juli til 31. desember 2026, fastsatt av Finanstilsynet ved FOR-2026-06-25-1372. Er det kortrenten, skal den stemme med kortavtalen din. Hvordan renten regnes fra dag til dag, står i forsinkelsesrente på inkassokrav.

Ett unntak: har utstederen hevet avtalen etter § 3-51, løper forsinkelsesrente for krav etter hevingen «først fra utløpet av fristen etter § 3-51 fjerde ledd» når kunden er forbruker (§ 3-52 tredje ledd). Rentefri blir du altså ikke, men tidspunktet renten løper fra, er ikke fritt valgt av kreditor.

Hva kan inndrivingen koste?

Maksimalsatsen i inkassoforskriften § 2-1 er et tak på de samlede utenrettslige kostnadene, ikke et beløp som kommer i tillegg til gebyrene. Purregebyr og inkassovarselgebyr på 38 kroner hver teller innenfor taket. Med en hovedstol på 45 000 kroner ligger saken i trinnet «til og med 50 000 kroner»:

Post	Enkel sak	Tung sak
Tak for samlede utenrettslige kostnader	1 200 kr	2 400 kr
Purregebyr	38 kr	38 kr
Inkassovarselgebyr	38 kr	38 kr
Maks salær innenfor taket	1 124 kr	2 324 kr

Beløpene er regnet med inkassosatsen på 750 kroner, som gjelder fra 1. januar 2026. En sak blir «tung» når betalingsoppfordringens frist er utløpt uten betaling. Full gjennomgang av trappen står i maksimalsatsene er et tak, og du kan kontrollere ditt eget krav i inkassokalkulatoren.

Hva skjer med rammen og med Gjeldsregisteret?

Rammen forsvinner, gjelden består. Når kredittavtalen er avsluttet, kan du ikke bruke kortet, men saldoen står. I Gjeldsregisteret omfatter saldoen «hovedkrav, renter og omkostninger» (gjeldsinformasjonsforskriften § 2), så beløpet som vises vokser mens saken går. Opplysningen slettes først når gjelden er innfridd og rammen er avviklet (gjeldsinformasjonsloven § 15).

Har du betalt årsavgift på forskudd, har du krav på en forholdsmessig del tilbake. § 5-13 tredje ledd gjelder tilsvarende ved både oppsigelse fra utstederen og heving (§ 5-14 fjerde ledd og § 3-52 annet ledd): kunden har rett til å få tilbakebetalt en forholdsmessig del av forhåndsbetalte gebyrer og andre kostnader som skal betales løpende og periodisk. Det er ikke store penger, men det er penger som skal trekkes fra kravet.

Hva kan du gjøre?

1. Kontroller kravet. Hovedstol, rentesats, rentens startdato, gebyrer og salær. Sammenlign salæret med taket i tabellen over.
2. Bestrid det som er feil, skriftlig. Er kravet omtvistet, skal inndrivingen stanses inntil spørsmålet er avklart. Fremgangsmåten står i innsigelse mot kravet.
3. Be om avdragsordning. Inkassoforskriften § 2-4 tillater et tillegg på 1,5 ganger inkassosatsen — 1 125 kroner — når det inngås en avdragsordning. Det er en reell kostnad, men lavere enn å la saken gå videre til utleggsforretning.
4. Be om rentestopp som del av avtalen. Det finnes ingen lovbestemt rentestopp ved inkasso. Renten stanser bare hvis kreditor går med på det, og da skal det stå skriftlig i avtalen.
5. Sjekk om kravet er foreldet. Kredittkortgjeld foreldes etter den alminnelige fristen, men fristavbrudd starter den på nytt. Se foreldelsesfrister per kravtype.

Klarer du ikke å betale i det hele tatt, er kommunal gjeldsrådgivning gratis og lovpålagt. Ta kontakt før saken går til namsfogden, ikke etter.