Kredittkort eller forbrukslån ved større kjøp

Spørsmålet stilles som regel feil. Det er ikke kortet mot lånet som avgjør, men hvor lang tid du faktisk bruker på å betale. Kredittkortets rente er høyere, men et kort som nulles hver måned koster ingenting. Et forbrukslån har lavere rente, men du betaler den i hele løpetiden, uansett hvor fort du kunne ha gjort opp.

Regnestykket på 50 000 kroner

Et forbrukslån skal etter utlånsforskriften § 13 nedbetales i løpet av fem år. Her er hva 50 000 kroner koster som annuitetslån, ved fem ulike nominelle renter og to løpetider:

Rentene i tabellen er regneforutsetninger, ikke et markedssnitt — det finnes ingen datert offisiell kilde for gjennomsnittlig forbrukslånsrente i Norge, så regn med den satsen som står i ditt eget tilbud.

Til sammenligning: de samme 50 000 kronene på et kredittkort til medianrenten 23,46 prosent nominell, med bare minstebeløpet betalt — 3,5 prosent av saldoen, gulv 250 kroner — tar 14 år og koster 57 647 kroner i renter.

Men legg merke til den nederste raden i tabellen. Betaler du kortet ned med et fast beløp over tre år, koster det 20 110 kroner ved samme rente. Forskjellen mellom 57 647 og 20 110 kroner skyldes ikke produktet. Den skyldes løpetiden.

Hva er egentlig forskjellen?

	Kredittkort	Forbrukslån
Type kreditt	Rammekreditt — kan trekkes opp igjen	Nedbetalingslån — engangsutbetaling
Rente	Median 23,46 % nominell	Avtales; oppgis alltid også som effektiv rente
Rentefri periode	Ja, hvis hele saldoen betales ved forfall	Nei — renten løper fra utbetaling
Løpetid	Ingen — så lenge du vil	Maks 5 år (utlånsforskriften § 13)
Etableringsgebyr	Normalt ikke	Vanlig, og skal inngå i effektiv rente
Årsavgift	0 kr på 184 av 202 norske kort	Termingebyr i stedet
Kjøpsvern (§ 2-7)	Ja ved kjøp med kortet	Nei ved utbetaling til egen konto
I Gjeldsregisteret	Hele rammen teller	Bare gjenstående saldo

De to nederste radene er de som pleier å avgjøre, og de trekker i hver sin retning.

Kjøpsvernet finnes bare på kortet

Finansavtaleloven § 2-7 gir deg de samme innsigelsene og pengekravene mot kredittyteren som mot selgeren — men bare når kreditten «ytes etter avtale mellom selgeren og kredittyteren». Et kredittkortkjøp oppfyller vilkåret gjennom innløseravtalen i kortnettverket. Et forbrukslån utbetalt til brukskontoen din gjør det ikke: da betaler du selgeren med egne penger, og banken er ikke part i kjøpet.

Kjøper du en sofa til 50 000 kroner av en møbelbutikk som går konkurs før levering, er forskjellen total. Med kortet har du et krav mot utstederen. Med lånet har du et krav i konkursboet. Se artikkelen om chargeback.

Rammen teller mot deg, saldoen krymper

I Gjeldsregisteret rapporteres et kredittkort som rammekreditt med kredittgrense, mens et forbrukslån rapporteres som nedbetalingslån med gjenstående saldo (gjeldsinformasjonsforskriften § 2). Utlånsforskriften § 5 krever i tillegg at banken legger «full utnyttelse av samlede rammer» til grunn.

Konsekvensen: et forbrukslån på 50 000 kroner som er nedbetalt til 20 000, teller som 20 000 i neste lånesøknad. Et kredittkort med 50 000 kroner i ramme og 20 000 i saldo teller som 50 000. Hva det koster i lånekapasitet, står i kredittkort i Gjeldsregisteret.

Angrerett og innfrielse før tiden

Begge deler er lovfestet, og de gjelder begge produkter. Finansavtaleloven § 3-41 første ledd gir forbrukeren angrerett ved inngåelse av kredittavtale etter kapittel 5 — det omfatter både forbrukslån og kredittkort. Fristen er 14 kalenderdager (§ 3-42 første ledd), regnet fra avtaleinngåelsen eller fra den dagen du mottok avtalevilkårene, hvis det var senere.

Bruker du angreretten på et lån, skal kredittbeløpet og nominell rente fram til betalingsdagen tilbakebetales «uten unødig opphold og senest innen 30 kalenderdager» (§ 3-43 første ledd). Kredittyteren kan ellers bare kreve dekket kostnader betalt til offentlige myndigheter som ikke kan kreves tilbake.

Å innfri før tiden er også en rett: § 2-9 annet ledd sier at beløpet «helt eller delvis [kan] tilbakebetales før avtalt tid for tilbakebetaling av kreditten», og ved tilbakebetaling betales renter og kostnader bare fram til og med betalingsdagen. Unntaket gjelder fastrentekreditt, der § 2-10 regulerer tap og gevinst.

Tre ting som skjuler den reelle prisen

Kontantuttaket. Trenger du kontanter eller en overføring til brukskontoen, er kortet dyrest av alle alternativer. Kontantuttak og kontantlignende transaksjoner har ingen rentefri periode — renten løper fra uttaksdagen — og i tillegg kommer et uttaksgebyr. Overføring fra kredittkortet til egen konto regnes i mange avtaler som kontantlignende, selv om det ser ut som en vanlig overføring.

«Rentefri overføring av saldo». Tilbud om å flytte gjeld fra ett kort til et annet rentefritt i noen måneder kan være verdt penger, men bare hvis tre ting stemmer: at overføringen ikke behandles som et kontantuttak, at gebyret for overføringen er lavere enn renten du sparer, og at du faktisk får saldoen ned før den rentefrie perioden går ut. Går den ut med saldo igjen, står du med den nye kortrenten på hele beløpet.

Gebyrer utover det avtalte. Finansavtaleloven § 5-10 første ledd sier at kredittyteren ikke skal kreve «gebyr eller annet vederlag utover det som er skriftlig avtalt med kunden». Dukker det opp et gebyr du ikke finner igjen i avtalen, be om hjemmelen for det.

Når passer hva?

Situasjon	Det som regner best
Du kan gjøre opp innen neste forfall	Kortet — rentefritt, og med kjøpsvern
Kjøpet skal betales ned over 2–5 år	Lånet, hvis effektiv rente er lavere enn kortets
Du kjøper noe der selgeren kan svikte	Kortet, for innsigelsesretten etter § 2-7
Du skal søke boliglån snart	Lånet — rammen på kortet teller fullt ut
Beløpet er usikkert eller kommer over tid	Kortet, som ramme du bare bruker det du trenger av
Du har allerede kortgjeld du ikke får ned	Refinansiering, ikke et nytt kjøp

En variant er verdt å nevne: kjøpet betales med kortet for å sikre innsigelsesretten, og saldoen innfris med et lån hvis den ikke lar seg gjøre opp ved forfall. Da har du hatt kjøpsvernet og slipper kortrenten. Det forutsetter at lånet faktisk er billigere, og at du ikke bruker rammen på nytt etterpå.

Er poenget å samle gjeld du allerede har, er det et annet spørsmål enn å finansiere et kjøp. Se samle gjelden — fellene og slik betaler du ned kredittkortgjeld. Økonomiguiden har en gjennomgang av forbrukslån mot kredittkort.