Kredittkort for unge: 18 år, første kort, første feller

En 17-åring kan ikke få kredittkort i Norge. Grunnen er ikke at utstederne har blitt enige om en aldersgrense, og den står ikke i finansavtaleloven. Den følger av vergemålsloven, og den lar seg ikke omgå med foreldresamtykke.

Hvor står 18-årsgrensen egentlig?

I to bestemmelser som må leses sammen. Vergemålsloven § 9 er utgangspunktet:

«En mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt.»

Å inngå en kredittavtale er en rettslig handling. Da må vergen gjøre det på den mindreåriges vegne — og der stopper det. Vergemålsloven § 40 første ledd: «Vergen skal ha statsforvalterens samtykke til å stifte gjeld på vegne av den som er under vergemål.» Tredje ledd legger til at den som er under vergemål ikke kan pådras kausjonsansvar.

Selv om begge foreldrene skriver under, er kredittavtalen altså ikke gyldig uten statsforvalterens samtykke. Statsforvalteren gir ikke slikt samtykke for at en tenåring skal få kredittkort. Det finnes derfor ingen praktisk vei til kredittkort før fylte 18 år.

Bestemmelse	Hva den sier
Vergemålsloven § 9	Mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger
Vergemålsloven § 12	Mindreårig over 15 år råder over egne opptjente midler — men det er rådighet over penger man har, ikke adgang til å stifte gjeld
Vergemålsloven § 40	Gjeldsstiftelse på vegne av mindreårig krever statsforvalterens samtykke
Finansavtaleloven § 4-52 (1)	15-åring kan inngå avtale om betalingstjenester knyttet til midler han eller hun har rett til å disponere — altså debetkort, ikke kreditt

Reglene for kort til dem under 18 er gjennomgått i egen artikkel om kort til barn og ungdom.

Hva krever utstederen når du har fylt 18?

Loven setter ingen inntektsgrense. Den setter en plikt. Finansavtaleloven § 5-2 krever «en grundig vurdering av kundens kredittevne», og § 5-4 forbyr utstederen å inngå avtalen hvis vurderingen ikke gjør det sannsynlig at du kan betjene kreditten. Kravene om et bestemt inntektsnivå er utstedernes egne forretningsvilkår, og de varierer.

Overstiger dine samlede kredittkortrammer 30 000 kroner, slår utlånsforskriften inn i tillegg (§ 3 tredje ledd). Da skal utstederen regne med at rammen er fullt utnyttet, med en rente på minst 7 prosent, og med avdrag som om kreditten nedbetales over fem år.

To ting slår hardt ut for en 19-åring med studielån og deltidsjobb. Studielånet teller i gjeldsgraden på fem ganger brutto årsinntekt, og en deltidsinntekt gir et lavt tak. Skattefri inntekt kan tas med, men bare når den er dokumenterbar og stabil over tid. Hvordan hele vurderingen foregår, står i artikkelen om kredittkort og kredittvurdering.

Feil nummer én: å betale minstebeløpet

Minstebeløpet er konstruert for å holde deg i kreditt, ikke for å få deg ut av den. Med en saldo på 15 000 kroner, et minstebeløp på 3,5 prosent av saldoen med et gulv på 250 kroner, og en nominell rente på 23,46 prosent — medianen i det norske markedet per 3. september 2026 — tar det 7 år og 6 måneder å bli kvitt gjelden. Renten blir 13 358 kroner. Du betaler 28 358 kroner for et forbruk på 15 000.

Første måned er 293 av de 525 kronene du betaler renter. Regnestykket i sin helhet, med tre saldoer og med hva ekstra innbetalinger gjør, står i minstebeløpsfella. Du kan regne på din egen saldo i kredittkortkalkulatoren.

Feil nummer to: å ta ut kontanter

Kontantuttak på kredittkort har ingen rentefri periode. Renten løper fra uttaksdagen, og i tillegg kommer et uttaksgebyr, ofte oppgitt som et fast beløp pluss en prosentsats. Det samme gjelder transaksjoner utstederen klassifiserer som kontantlignende: pengeoverføringer, valutaveksling, spill og kjøp av kryptovaluta.

Dette følger av kortavtalen, ikke av loven — men konsekvensen er den samme. Har du tatt ut 3 000 kroner i kontanter, begynner renten å løpe samme dag, uansett hvor punktlig du betaler resten av fakturaen.

Nettstedet har en egen eldre gjennomgang av bruk av kredittkort på nettcasino.

Feil nummer tre: å betale nesten alt

Den rentefrie perioden er avtalebasert, ikke lovbestemt. Ingen bestemmelse i finansavtaleloven gir deg rett til rentefri kreditt på et kredittkort — «inntil 45 dager» er et vilkår i kortavtalen, som kan endres etter reglene i finansavtaleloven §§ 3-13 og 3-14.

Vilkåret for rentefrihet er som regel at hele saldoen betales ved forfall. Betaler du 9 900 av 10 000 kroner, er rentefriheten i de fleste avtaler like tapt som om du hadde betalt minstebeløpet — og renten beregnes fra kjøpsdato på hele saldoen, ikke på de gjenstående hundre kronene. Hvordan den rentefrie perioden regnes, står i den arvede artikkelen om rentefri periode på kredittkort. Les din egen avtale på dette punktet — virkningen er avtalebestemt og kan variere.

Hva reklamen har lov til å si

Forskrift om markedsføring av kreditt fra 2017 er opphevet fra 1. januar 2023. Reglene ligger nå i finansavtaleforskriften kapittel 3, og de er strengere enn de var. § 3-5 første ledd forbyr å fremheve

• hvor raskt kreditten kan disponeres
• hvor raskt du får svar på en forespørsel
• at det er lav terskel for å få kreditt
• at søknadsprosessen er enkel
• at kreditten er lett tilgjengelig på andre måter
• en annen rentesats mer fremtredende enn den effektive renten

Det siste punktet er nytt fra 2023 og rammer «fra 9,9 % rente» i store bokstaver med effektiv rente i liten skrift. § 3-3 forbyr dessuten at bonuspoeng og andre tilleggsfordeler får mer fremtredende plass enn prisopplysningene, og § 3-2 forbyr dørsalg av kredittavtaler.

Det finnes derimot ikke et eget forbud mot å markedsføre kreditt overfor unge eller studenter. Slik markedsføring kan rammes av markedsføringslovens alminnelige regler, men forskriften har ingen egen aldersbestemmelse. Ser du et kredittkorttilbud på en studentmesse, er det altså ikke ulovlig i seg selv — men prisopplysningene skal stå like tydelig som velkomstbonusen.

Det som faktisk gir gjeld i tjueårene

Ikke nødvendigvis kredittkortet. «Kjøp nå, betal senere» er kreditt etter finansavtaleloven § 1-7 første ledd, som uttrykkelig nevner betalingsutsettelse. Kredittvurderingsplikten i § 5-2 og avslagsplikten i § 5-4 gjelder også der. Men en rentefri faktura på 30 dager utløser ingen følelse av å ha lånt penger, og en delbetalingsavtale over tolv måneder ser liten ut per måned. Reglene er gjennomgått i BNPL-reglene.

Det ene grepet som virker best er også det kjedeligste: sett opp et fast trekk som betaler hele kortsaldoen på forfallsdagen, og la trekket stå. Da er kortet et betalingsmiddel med kjøpsvern etter finansavtaleloven § 2-7, og ikke et lån til 23 prosent.