Når du ikke betaler en regning i tide, kan gjelden ende opp hos et inkassobyrå. Dette er en situasjon mange nordmenn opplever, og det kan føles både forvirrende og skremmende. I denne artikkelen går vi gjennom hva som skjer når gjeld går til inkasso i Norge. Vi forklarer de formelle kravene, kostnadene som påløper, og hvilke alternativer du har for å håndtere situasjonen. Målet er å gi deg en klar oversikt over prosessen, slik at du bedre kan forstå hva som skjer og hvordan du kan ta grep.

Inkasso er en prosess der en kreditor, som du skylder penger, overlater kravet til et inkassobyrå for å få pengene sine tilbake. Dette skjer vanligvis når en regning ikke er betalt innen forfallsdatoen, og kreditor har forsøkt å få betalt uten hell. I Norge er inkassoprosessen strengt regulert av inkassoloven og inkassoforskriften. Disse lovene setter klare rammer for hvordan inkassobyråer skal opptre og hvilke rettigheter du som skyldner har.

Når starter en inkassosak?

For at en gjeld skal kunne sendes til inkasso, må kravet først være forfalt. Dette betyr at fristen for å betale regningen har gått ut, og det deretter er sendt minimum et inkassovarsel fra kreditor med minimum 14 dagersbetalinsfrist.

Inkassovarselet er et formelt brev som opplyser om at saken vil bli sendt til inkasso dersom betaling ikke skjer innen en ny frist på minst 14 dager. Dette varslet må inneholde informasjon om hva kravet gjelder, hvor stort beløpet er, og konsekvensene av å ikke betale. Ifølge inkassoloven § 9, må dette varslet sendes før inkassotiltak kan iverksettes. Betaler du innen fristen, unngår du at saken går videre til inkasso. En betaling anses som rettidig dersom betalingsoppdraget er innlevert til bank på forfallsdato.

Hva skjer når saken går til inkasso?

Hvis du ikke betaler innen fristen i inkassovarselet, overføres saken til et inkassobyrå. Da sender inkassobyrået en betalingsoppfordring, som er et nytt krav om betaling. Denne betalingsoppfordringen må oppfylle flere formelle krav, som fastsatt i inkassoloven § 10. Blant annet skal den inneholde:

  • Kreditors navn.
  • Hva kravet gjelder.
  • Kravets størrelse, med spesifisering av hovedkrav, renter og eventuelle kostnader.
  • Hvilken rentesats som er brukt, og fra hvilken dato rentene er beregnet.
  • Informasjon om at manglende betaling kan føre til ytterligere kostnader og rettslig inndrivelse.
  • Opplysning om retten til å kreve nemndsbehandling dersom saken håndteres av et bevillingspliktig inkassobyrå.

Betalingsoppfordringen gir deg igjen minst 14 dagers frist til å betale eller komme med innsigelser mot kravet. Hvis du mener kravet er feil, kan du kontakte inkassobyrået skriftlig og forklare hvorfor. Inkassobyrået er pliktig til å vurdere innsigelsene dine før de går videre med saken.

Inkassosalær – hva er det, og hvordan beregnes det?

Når en sak går til inkasso, begynner det å påløpe kostnader kalt inkassosalær. Dette er gebyrer som kreditor eller inkassobyrået kan kreve for arbeidet med å drive inn gjelden via inkassobyrå. Inkassosalæret er regulert av inkassoforskriften, og beløpene avhenger av hvor stort kravet er og hvor langt i prosessen saken har kommet.

Inkassosatsen er en fast sum som brukes som grunnlag for å beregne gebyrene. Per 2025 er inkassosatsen 700 kroner, men denne kan justeres over tid. Det skilles mellom enkle og tyngre saker, der tyngre saker utløser høyere salærer hvis betalingsfristen i betalingsoppfordringen oversittes med mer enn 28 dager.

Tabell over inkassosalær

Nedenfor er en oversikt over maksimalsatsene for inkassosalær i forbrukerforhold, basert på inkassoforskriften § 2-2 og § 2-3. For saker som ikke involverer forbrukere, kan satsene være halvannen gang høyere.

Kravets størrelse Maksimalsats for enkle saker Maksimalsats for tyngre saker
T.o.m. 500 kr 175 kr (0,25 x inkassosatsen) 350 kr (0,5 x inkassosatsen)
T.o.m. 1 000 kr 245 kr (0,35 x inkassosatsen) 490 kr (0,7 x inkassosatsen)
T.o.m. 2 500 kr 280 kr (0,4 x inkassosatsen) 560 kr (0,8 x inkassosatsen)
T.o.m. 10 000 kr 560 kr (0,8 x inkassosatsen) 1 120 kr (1,6 x inkassosatsen)
T.o.m. 50 000 kr 1 120 kr (1,6 x inkassosatsen) 2 240 kr (3,2 x inkassosatsen)
T.o.m. 250 000 kr 2 520 kr (3,6 x inkassosatsen) 5 040 kr (7,2 x inkassosatsen)
Over 250 000 kr 5 040 kr (7,2 x inkassosatsen) 10 080 kr (14,4 x inkassosatsen)

I tillegg kan det legges til merverdiavgift hvis kravet ikke stammer fra merverdiavgiftspliktig virksomhet. Hvis det avtales en nedbetalingsordning med mer enn fire avdrag, kan maksimalsatsene økes med 1,5 ganger inkassosatsen. 

Hvilke alternativer har du når saken er hos inkasso?

Når gjelden har gått til inkasso, har kreditor flere mulige veier å gå. Hvilket alternativ som er best, avhenger av din økonomiske situasjon og hvor langt saken har kommet. Her er de vanligste alternativene:

Betalingsavtale

En betalingsavtale er ofte det første steget for å løse en inkassosak uten at den eskalerer videre. Dette innebærer at du inngår en avtale med inkassobyrået om å betale gjelden i avdrag over tid. En slik avtale kan gi deg pusterom hvis du ikke kan betale hele beløpet med én gang.

For å få til en betalingsavtale, må du kontakte inkassobyrået og forklare situasjonen din. Vær ærlig om hva du har råd til å betale hver måned. Inkassobyrået er ikke pliktig til å godta forslaget ditt, men de har ofte interesse av å komme til en løsning som sikrer at de får pengene tilbake over tid. Husk at en betalingsavtale kan øke inkassosalæret hvis den har mer enn fire avdrag, som nevnt i inkassoforskriften § 2-4.

Det er viktig å holde avtalen. Hvis du misligholder en betalingsavtale, kan inkassobyrået gå videre med rettslige skritt. En betalingsavtale kan også bidra til å unngå betalingsanmerkninger, forutsatt at du betaler som avtalt og ikke har andre ubetalte krav.

Rettslig inndrivelse via forliksrådet

Hvis du ikke betaler eller inngår en betalingsavtale, kan inkassobyrået ta saken videre til rettslig inndrivelse. Det første steget er ofte å sende saken til forliksrådet, som er en lavterskel domstol som behandler tvister om pengekrav. Forliksrådet kan avsi en dom eller mekle frem en løsning mellom partene.

Før saken kan sendes til forliksrådet, må inkassobyrået ha sendt en betalingsoppfordring med varsel om rettslig inndrivelse, og fristen for betaling må ha løpt ut. Hvis forliksrådet avsier en dom og du fortsatt ikke betaler, kan kreditor be om tvangsfullbyrdelse via namsmannen.

Du har rett til å møte i forliksrådet og forklare din side av saken. Hvis du mener kravet er feil, kan du legge frem bevis for dette. Forliksrådet kan være en mulighet til å få redusert kravet eller få det avvist hvis det ikke er gyldig. Vær oppmerksom på at rettslig inndrivelse medfører ytterligere kostnader, som gebyrer til forliksrådet.

Vær oppmerksom på at ved uomtvistede krav er det ikke nødvendig å sende saken til forliksrådet, da kan inkassobyrået gå direkte via utleggsforretning til namsmannen, dog har du som skyldner mulighet til å tviste kravet når som helt og kreves behandling i forliksrådet dersom denne muligheten velges av kreditor.

Utleggsforretning hos namsmannen

Hvis saken går videre til tvangsfullbyrdelse, kan kreditor begjære utleggsforretning hos namsmannen. Dette er en prosess der namsmannen undersøker om du har verdier som kan brukes til å dekke gjelden. Utleggsforretning er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven.

Under en utleggsforretning vurderer namsmannen om du har eiendeler som kan tas i pant, eller om det kan trekkes penger direkte fra inntekten din. Her er noen sentrale begreper knyttet til utleggsforretning:

  • Utleggspant: Dette er når namsmannen tar pant i eiendeler du eier, som bil, båt eller eiendom. Pantet gir kreditor rett til å kreve at eiendelen selges for å dekke gjelden. For eksempel kan en bil bli solgt hvis det er tatt utleggspant i den.
  • Trekk i lønn: Hvis du har fast inntekt, kan namsmannen pålegge trekk i lønnen din for å betale gjelden. Beløpet som trekkes, avhenger av inntekten din og hva du trenger til livsopphold og nødvendige boutgifter. Namsmannen sikrer at du har nok penger igjen til nødvendige utgifter, som husleie og mat.
  • Intet til utlegg: Hvis namsmannen finner ut at du ikke har verdier som kan tas i pant eller inntekt som kan trekkes, konkluderes det med "intet til utlegg". Dette betyr at kreditor ikke får dekket kravet sitt gjennom utleggsforretning, men kravet forsvinner ikke. Det kan fortsatt kreves inn senere hvis din økonomiske situasjon endrer seg.

En utleggsforretning kan føre til en betalingsanmerkning hvis det tas pant eller trekkes i lønn. Det samme gjelder ved "intet til utlegg". Betalingsanmerkninger registreres hos kredittopplysningsbyråer og kan gjøre det vanskelig å få lån, kredittkort eller abonnementer i fremtiden.

Hva skjer ved tvangssalg?

Hvis det er tatt utleggspant i en eiendel, for eksempel en bolig eller en bil, og det antas å være friverdi – altså verdi utover eksisterende lån eller heftelser – kan kreditor eller inkassobyrået starte en prosess for tvangssalg. Tvangssalg betyr at eiendelen selges for å dekke gjelden, og det er en alvorlig konsekvens av ubetalt gjeld.

Prosessen for tvangssalg er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven. Før et tvangssalg kan gjennomføres, må namsmannen eller tingretten vurdere om salget vil gi nok penger til å dekke kravet, inkludert kostnader ved salget. For eksempel, hvis du eier en bolig med friverdi, kan den selges, men du vil få tilbake eventuelle penger som blir igjen etter at gjelden er betalt.

Tvangssalg er ofte en siste utvei, da det både er kostbart og tidkrevende. Kreditorer og inkassobyråer foretrekker ofte å finne andre løsninger, som en betalingsavtale, før de går til dette skrittet. Hvis du står i fare for tvangssalg, kan det være lurt å kontakte namsmannen eller en økonomisk rådgiver for å undersøke muligheter for å unngå salget, for eksempel ved å selge eiendelen selv eller refinansiere gjelden.

Hvordan unngå at saken eskalerer?

Det beste du kan gjøre for å unngå at gjeld går til inkasso, er å ta grep så tidlig som mulig. Hvis du sliter med å betale en regning, kontakt kreditor med én gang og be om en utsettelse eller en betalingsavtale. Mange kreditorer er villige til å finne en løsning før saken sendes til inkasso.

Hvis saken allerede er hos inkasso, er det fortsatt mulig å begrense skaden. Betal kravet så raskt som mulig for å unngå ytterligere gebyrer. Hvis du ikke har råd til å betale alt på én gang, foreslå en realistisk betalingsavtale. Vær proaktiv og hold kontakten med inkassobyrået – ignorering av brev og telefoner vil bare gjøre situasjonen verre.

En annen mulighet er å søke hjelp fra familie eller venner, som kan gi et lån eller en pengegave for å dekke gjelden. Dette er ofte den enkleste måten å løse et gjeldsproblem på, som nevnt på Inkassoguiden. Hvis du eier en bolig, kan refinansiering være et alternativ, men dette krever at du har oversikt over all gjeld og får en verdivurdering av eiendommen.

Hva hvis du mener kravet er feil?

Hvis du mener at inkassokravet er uriktig, har du rett til å klage. Kontakt inkassobyrået skriftlig og forklar hvorfor du bestrider kravet. Du kan også be om dokumentasjon på kravet, som en kopi av fakturaen eller avtalen det bygger på. Inkassobyrået er pliktig til å vurdere innsigelsene dine, som fastsatt i inkassoloven § 10.

Hvis du ikke kommer til enighet med inkassobyrået, kan du klage til Finansklagenemnda Inkasso. Nemnda behandler tvister mellom skyldnere og inkassobyråer, og avgjørelsene deres er ikke bindende, men de har stor autoritet. For å klage, må du sende en skriftlig henvendelse til nemnda, som du finner mer informasjon om på deres nettsider.

Konsekvenser av inkasso

En inkassosak kan få flere konsekvenser utover selve gjelden. Hvis det iverksettes rettslig inndrivning, kan du få en betalingsanmerkning, som registreres hos kredittopplysningsbyråer. En betalingsanmerkning kan gjøre det vanskelig å få lån, kredittkort eller abonnementer, og den kan stå i flere år hvis gjelden ikke betales.

I tillegg kan inkassosaker være en stor psykisk belastning. Mange opplever stress og skam knyttet til gjeldsproblemer, og det kan være fristende å ignorere brev og telefoner. Dette er imidlertid det verste du kan gjøre, da det bare fører til høyere kostnader og mer alvorlige konsekvenser.

Hvordan få oversikt over gjelden?

For å håndtere en inkassosak, er det viktig å få oversikt over all gjeld. Start med å ta en kredittsjekk av deg selv gjennom et kredittopplysningsbyrå som Bisnode eller Experian. Dette gir deg en liste over registrerte betalingsanmerkninger og krav. Du kan også sjekke om det er heftelser på eiendeler som bil eller bolig, for eksempel gjennom Brønnøysundregistrene.

Hvis du har flere inkassosaker, lag en oversikt over hva du skylder og til hvem. Prioriter å betale krav som er nær ved å gå til rettslig inndrivelse, og vurder om du kan konsolidere gjelden gjennom et omstartslån eller refinansiering. Hvis situasjonen virker uoverkommelig, kan du søke om en gjeldsordning, som er en rettslig avtale om å nedbetale gjelden over tid.

Hvordan forebygge inkassosaker?

Den beste måten å unngå inkasso på er å ha kontroll over økonomien. Lag et budsjett for å sikre at du har råd til å betale regningene dine. Unngå å ta opp forbrukslån eller bruke kredittkort hvis du ikke er sikker på at du kan betale tilbake. Vær også forsiktig med nettbutikker som presser deg til å handle på kreditt. Velg alltid seriøse aktører som tilbyr betaling uten å stifte gjeld.

Hvis du mottar en SMS eller e-post som hevder å være fra namsmannen, vær på vakt. Som nevnt på Inkassoguiden, kan slike meldinger være svindel. Følg aldri lenker i slike meldinger direkte, men kontakt namsmannen gjennom offisielle kanaler, som namsmannen.com, for å verifisere.

Å håndtere gjeld som har gått til inkasso krever tålmodighet og vilje til å ta tak i problemet. Ved å forstå prosessen og dine rettigheter, kan du ta informerte valg og jobbe mot en løsning som passer din situasjon. Enten det er gjennom en betalingsavtale, forhandling med inkassobyrået eller hjelp fra familie, er det alltid mulig å finne en vei ut av gjeldsproblemer.