Innsigelse mot kravet: slik skriver du den

En innsigelse er en skriftlig melding om at du mener kravet er feil. Sender du den til inkassobyrået, gjelder den også overfor den opprinnelige kreditoren — inkassoloven § 13 andre ledd sier at innsigelser satt fram overfor inkassatoren har samme virkning som om de var satt fram overfor fordringshaveren. Du trenger altså ikke sende den to steder for at den skal telle.

Virkningen er konkret. Etter inkassoloven § 17 andre ledd kan inndrivingskostnadene ikke kreves erstattet dersom du hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk. Byrået har på sin side plikt etter § 10 til å ha vurdert «forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig» før det sender en betalingsoppfordring.

Hva er en innsigelse — og hva er den ikke?

En innsigelse er en påstand om at kravet ikke er riktig. «Jeg har ikke penger» er ikke en innsigelse; det er en betalingsvanske, og den løses med en avdragsordning i stedet. Disse er innsigelser:

• Du har ikke bestilt eller mottatt varen eller tjenesten.
• Beløpet er feil, eller du er fakturert for noe som ikke var avtalt.
• Du har allerede betalt, helt eller delvis.
• Kravet er foreldet.
• Avtalen er ikke din — noen har brukt navnet ditt.
• Du har hevet kjøpet, reklamert, eller har et motkrav du vil motregne.
• Salæret eller gebyrene er høyere enn regelverket tillater.

De to siste er verdt å skille ut. Bestrider du bare kostnadene og ikke hovedkravet, skriv det uttrykkelig — ellers kan brevet leses som at du bestrider alt, og du risikerer at hele kravet går til forliksrådet.

Hva innsigelsen må inneholde

Det finnes ingen formkrav i loven. Men et brev som mangler noe av dette, blir vanskelig for byrået å behandle og for en nemnd å etterprøve:

1. Saksnummeret hos byrået og navnet ditt. Har du flere saker, list opp alle numrene.
2. Hva du bestrider. Hele kravet, eller bare deler av det — og i så fall hvilke beløp.
3. Hvorfor. To til fem setninger om hva som faktisk skjedde, med datoer.
4. Dokumentasjon. Kvittering, kontoutskrift, e-postkorrespondanse, sporingsnummer, oppsigelsen av abonnementet.
5. Hva du krever. At inndrivingen stanses, og at kreditoren bringer kravet inn for forliksrådet dersom det fastholdes.
6. Dato og sendemåte. Ta vare på bevis for når du sendte den.

En ferdig ordlyd å bygge på ligger under brevmalene. Skriv den om til din egen situasjon — en mal som er sendt uendret, uten faktum og uten vedlegg, gjør liten nytte.

Når må du si fra?

Betalingsoppfordringen skal etter § 10 gi deg minst 14 dager til «enten å betale eller å komme med innsigelser mot kravet». Det er den formelle fristen, men den er ikke absolutt. Loven sier i § 17 andre ledd andre punktum at kostnadene faller bort selv om de påløp før innsigelsen ble satt fram — med mindre du burde ha satt den fram tidligere.

Den siste halvsetningen er hele risikoen. Har du sittet stille gjennom faktura, purring og inkassovarsel og først protestert etter at salæret var påløpt, kan byrået hevde at du burde sagt fra ved første faktura. Si fra så snart du ser at noe er galt, også om fakturaen ikke har forfalt ennå.

Den innsigelsen som er verdt mest

Den mest lønnsomme innsigelsen handler sjelden om selve varen. Den handler om varselet. Inkassoloven § 17 fjerde ledd siste punktum sier at erstatning for vederlag til en inkassator ikke kan kreves dersom reglene i §§ 9 til 11 er overtrådt. Et inkassovarsel som er sendt før kravet forfalt, som gir kortere frist enn 14 dager, eller som gjelder et krav du aldri fikk faktura på, velter salærkravet uansett hvor berettiget hovedkravet er.

Fristen i inkassovarselet regnes fra det tidspunktet varselet ble sendt, og skal være minst 14 dager. Betalingen anses å ha skjedd i tide dersom betalingsoppdraget er mottatt av bank innen fristens utløp — også når pengene kommer fram noen dager senere. Gå gjennom hvert brev mot listen i purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring.

Et regnestykke: hva står på spill

Du meldte deg av et kurs til 6 400 kr innen fristen, men blir fakturert likevel. Kravet går til inkasso, og fordi betalingsfristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager, er tungt salær utløst. Kravet ligger i intervallet til og med 10 000 kr:

Post	Beløp
Hovedstol	6 400 kr
Purregebyr	38 kr
Inkassovarselgebyr	38 kr
Salær, det taket tillater i tillegg	1 124 kr
Tak for samlede utenrettslige kostnader	1 200 kr
Forsinkelsesrente, 12,25 % i 90 dager	193,32 kr

Fører innsigelsen fram, forsvinner hele kostnadssiden på 1 200 kr, og tvisten står om de 6 400 kronene alene. Fører den ikke fram, har du et krav på 7 600 kr pluss renter. Det er derfor det lønner seg å bruke en time på brevet i stedet for ti minutter.

Hvem sender du den til?

Til inkassobyrået, med kopi til kreditoren. Byrået er nok rettslig, jf. § 13, men kopien gjør at kreditoren selv får saken på bordet — og det er kreditoren som til slutt må bestemme om kravet skal for retten. Bruk skjemaet eller e-postadressen som står i betalingsoppfordringen, og be om en skriftlig bekreftelse på at innsigelsen er registrert.

Er kravet solgt videre, sender du til det selskapet som nå eier kravet. Innsigelser du hadde mot den opprinnelige kreditoren, følger med kravet.

Hva skjer etterpå?

Byrået skal vurdere innsigelsen. Deretter skjer én av tre ting:

Utfall	Hva det betyr for deg
Innsigelsen tas til følge	Saken avsluttes, eller beløpet justeres. Salæret skal da bort.
Innsigelsen avvises med begrunnelse	Du kan klage til foretaket, og deretter til Finansklagenemnda.
Kreditoren fastholder og går rettens vei	Kravet havner i forliksrådet. Da må du svare skriftlig.

Det siste utfallet er ikke et nederlag. Inkassoloven § 12 tredje ledd sier uttrykkelig at et bestridt krav kan bringes inn til rettslig avgjørelse uten at reglene om varsel og betalingsoppfordring først er fulgt. Et omtvistet krav skal avgjøres av noen — og forliksrådet er stedet. Får du forliksklage, gjelder egne frister; se hvordan du svarer på en forliksklage.

Hva byrået plikter å gjøre med innsigelsen

Plikten er å vurdere, og den inntrer to ganger i løpet. Første gang før betalingsoppfordringen sendes: § 10 første ledd andre punktum krever at forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, «skal være vurdert» på det tidspunktet. Andre gang før rettslig inndriving: § 11 sier at inkassatoren må ha vurdert om kravet er rettmessig før begjæring sendes til forliksrådet eller namsfogden.

Vurderingen skal være reell. Et standardsvar om at «kravet fastholdes» uten at innsigelsen er berørt, er nettopp den typen sak Finansklagenemnda Inkasso behandler — nemndas mandat dekker uttrykkelig inndrivelse av omtvistede krav. Be derfor om en begrunnelse, og be om å få vite hva byrået har innhentet fra oppdragsgiveren.

Byrået har ikke plikt til å gi deg medhold. Men får du et svar du ikke er enig i, må du si fra om at kravet fortsatt bestrides — ellers kan byrået legge til grunn at saken er oppklart, og fortsette. Sier du fra, står tvisten åpen. Fortsatt utenrettslig påtrykk på et krav som er og forblir omtvistet, regnes som brudd på god inkassoskikk, og salærkravet faller da bort etter inkassoloven § 17.

Byrået driver inn videre likevel

Klag skriftlig til inkassoforetaket først. Finansklagenemnda Inkasso behandler bare saker som er ferdigbehandlet hos foretaket, og krever at du har forsøkt å løse saken med foretaket før du klager. Går det ikke, tar du saken videre til nemnda, som blant annet behandler klager på «inndrivelse av omtvistede krav».

Selve varselet og betalingsoppfordringen er ofte det svakeste leddet i en inkassosak — søsternettstedet inkassovarsel.com har en gjennomgang av formelle feil i inkassovarselet som gjør salæret ugyldig. Den arvede artikkelen hva gjør jeg når et omtvistet krav sendes til inkasso tar det samme utgangspunktet fra skyldnerens side.