Foreldelsesfrister per kravtype: 3, 10 og 20 år

Den alminnelige foreldelsesfristen i Norge er tre år. Foreldelsesloven § 2 sier det i én setning, og de fleste ubetalte regninger faller inn under den. Men loven har åtte særskilte frister ved siden av hovedregelen, og forskjellen mellom tre og ti år avgjør om et krav fra 2019 fortsatt kan drives inn i dag.

Det som avgjør er ikke hvem som krever, og ikke hvor stort kravet er. Det er hva kravet springer ut av. En ubetalt faktura for en vare foreldes på tre år. Et pengelån på det samme beløpet foreldes på ti.

Hovedtabellen

Den korte, generelle innføringen står i den eldre artikkelen Når foreldes gjeld?. Denne er tabellen bak den.

Når begynner fristen å løpe?

Foreldelsesloven § 3 har fire startpunkter, og det er her de fleste feilberegningene oppstår.

1. Hovedregelen (§ 3 nr. 1): fra den dagen kreditor «tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse». For en faktura er det forfallsdagen — ikke fakturadatoen, og ikke datoen inkassobyrået overtok saken.
2. Krav som oppstår ved mislighold (§ 3 nr. 2): fra den dagen misligholdet inntrer.
3. Ved heving eller framskyndet forfall (§ 3 nr. 3): fra den dagen kreditor varsler deg om at hevings- eller forfallsgrunnen gjøres gjeldende. Gjøres den ikke gjeldende, gjelder det ordinære forfallet. Dette er regelen som gjelder når banken sier opp et lån etter mislighold.
4. Ved garanti (§ 3 nr. 4): fra den dagen kjøperen varsler om forholdet, men senest fra den dagen garantien løper ut.

Tre år: den alminnelige fristen

Foreldelsesloven § 2: «Den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år.» Den gjelder alt som ikke har en særskilt frist. I praksis betyr det de aller fleste kravene som havner hos et inkassobyrå: ubetalte varer og tjenester, tannlegeregninger, treningsabonnementer, husleie, strøm, telefon, parkeringskrav, kontingenter og fakturaer fra håndverkere.

Løpende forhold foreldes termin for termin. Har du ikke betalt husleie på fire år, er de eldste månedene foreldet mens de nyeste ikke er det. Hver måned har sin egen frist fra sin egen forfallsdag.

Ti år: gjeldsbrev og pengelån

Foreldelsesloven § 5 nr. 1: når det er utstedt gjeldsbrev for en fordring, eller fordringen er registrert i en verdipapirsentral, er fristen ti år. § 5 nr. 2: «Etter 10 år foreldes også fordring som grunner seg på pengelån, renter unntatt.»

To presiseringer er verdt å merke seg.

Rentene følger ikke hovedstolen. Både § 5 nr. 1 og nr. 2 holder senere forfalt rente utenfor tiårsfristen. Rentene foreldes etter hovedregelen på tre år — med den nye reservasjonen i § 21 nr. 5, som er behandlet lenger ned.

Kredittkjøpsfinansiering er unntatt. Siste punktum i § 5 nr. 2: «Denne tiårsfrist gjelder ikke lån som gis av selgeren eller av noen annen etter avtale med selgeren til finansiering av et kredittkjøp.» Et lån du fikk av butikken, eller av en finansieringspartner butikken hadde avtale med, for å kjøpe en vare, foreldes altså på tre år og ikke ti.

Ti år: pensjon, bidrag og andre terminytelser

Foreldelsesloven § 6 gjelder ytelser som forfaller med bestemte mellomrom og ikke er avdrag på en hovedstol: pensjon, livrente, føderåd, underholdsbidrag. Selve retten til ytelsen foreldes ti år etter at siste ytelse ble betalt. Er det aldri betalt noe, løper fristen fra den dagen kreditor kunne krevd den første ytelsen.

De enkelte forfalte terminene foreldes i tillegg etter §§ 2 og 3, altså på tre år — men fristen for krav på underholdsbidrag er ti år også for de enkelte terminene.

Tjue år: bankinnskudd og de ytre grensene

Foreldelsesloven § 4: krav på bank eller offentlig kasse for innskudd eller verdier i forvaring foreldes først 20 år etter at det er gitt melding etter finansavtaleloven § 4-46. Foreldelse inntrer dessuten bare dersom institusjonen på forhånd har gjort det som med rimelighet kan forventes for å komme i kontakt med kontohaveren eller arvingene.

Fristen avbrytes ved at du melder deg for banken, eller ved at kontoen disponeres — et uttak eller et innskudd holder.

Krav på skadeserstatning

Foreldelsesloven § 9 nr. 1 har en kunnskapsbasert frist: tre år fra den dagen skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Ved brudd på varslingsplikten etter skadeserstatningsloven § 3-2 a fjerde ledd er fristen seks år i stedet for tre.

Ved siden av står en ytre grense i § 9 nr. 2: kravet foreldes uansett senest 20 år etter at den skadegjørende handlingen eller det andre ansvarsgrunnlaget opphørte. Ved personskade gjelder ikke tjueårsgrensen dersom skaden er voldt i ervervsvirksomhet eller mens skadelidte var under 18 år, og den ansvarlige kjente eller burde kjenne til faren for liv eller alvorlig helseskade.

§ 9 gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt, bortsett fra krav på erstatning for personskade.

Ett år: regresskrav

Har flere hatt ansvar for samme gjeld, og en av dem betaler, foreldes regresskravet mot de andre ett år etter innfrielsen (§ 8). Fristen er kort, og den overrasker ofte samboere og medlåntakere som har dekket felles gjeld alene og venter med å kreve sitt.

Kravet foreldes likevel ikke før utløpet av den fristen han ville hatt om den innfridde fordringen var overdratt til ham.

Kausjon følger hovedfordringen

Foreldelsesloven § 7: fristen overfor en kausjonist regnes etter de samme reglene som for hovedfordringen. Det spiller ingen rolle at kausjonsansvaret er subsidiært.

Og § 25 nr. 2 går lenger: er hovedfordringen foreldet før kravet er gjort gjeldende mot kausjonisten ved rettslige skritt, anses også kravet mot kausjonisten som foreldet. En kausjonist arver altså hovedskyldnerens frist — men bare så lenge kreditor ikke har avbrutt fristen overfor kausjonisten selv.

Tilleggsfristene som kan forlenge alt

Foreldelsesloven § 10 gir kreditor minst ett år ekstra i tre situasjoner: når han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller om deg, når foreldelse ikke kunne avbrytes på grunn av en uovervinnelig hindring, og når du har forlatt landet.

Tilleggsfristene har en grense: fristen kan ikke forlenges med mer enn til sammen ti år etter denne paragrafen. Tjueårsfristene i § 9 nr. 2 kan ikke forlenges i det hele tatt.

Renter foreldes for seg — med ett nytt forbehold

Hovedregelen er at rente som forfaller etter at hovedkravet er fastslått, foreldes for seg etter §§ 2 og 3, altså på tre år (§ 21 nr. 2 fjerde punktum). Et krav med dom fra 2016 kan derfor ha en hovedstol som lever til 2026, men rentekrav som er foreldet fram til 2023.

Fra 1. januar 2026 gjelder et nytt fjerde ledd her. Foreldelsesloven § 21 nr. 5, tilføyd ved innkrevingsloven LOV-2025-04-25-12: «Er foreldelse avbrutt etter §§ 15 til 19, løper ikke foreldelsesfristen for senere forfalte renter så lenge den rentebærende fordringen består.» Er hovedkravet avbrutt ved forliksklage, dom, nemndsbehandling, utleggsbegjæring eller konkursanmeldelse, foreldes rentene altså ikke lenger separat. Dette er utdypet i artikkelen om foreldelse etter dom og utlegg.

Særlover går foran

Foreldelsesloven § 30: er det i en annen lov fastsatt særlige foreldelsesfrister for visse fordringer, gjelder foreldelsesloven bare så langt ikke annet følger av den andre loven eller av forholdets egenart. Sjekk derfor alltid om kravtypen har sin egen bestemmelse et annet sted før du legger tre år til grunn.

Hvordan du regner ut datoen

Foreldelsesloven § 29 nr. 1: i frister etter loven medregnes den dagen som «etter sitt tall i måneden svarer til den dag som fristen regnes fra». Forfalt kravet 10. mai 2023, løper treårsfristen ut 10. mai 2026. Finnes ikke tilsvarende dag i måneden, løper fristen ut på den siste dagen i måneden.

§ 29 nr. 2 gir en forlengelse: ender fristen på en lørdag eller en helgedag, forlenges den til nærmest følgende virkedag. 10. mai 2026 er en søndag, så kreditor har i det tilfellet fristavbrudd ut mandag 11. mai.

Hvilke handlinger som faktisk avbryter fristen — og hvilke som ikke gjør det — står i artikkelen om fristavbrudd. Vil du sjekke et konkret krav, ligger datoregningen i foreldelseskalkulatoren. En kort forklaring av fristen på en vanlig faktura står også hos økonomiguiden.com.