Kredittkort: minstebeløp og nedbetalingstid
Minstebeløpet er en prosent av saldoen, og det synker etter hvert som gjelden synker. Derfor tar nedbetalingen mye lengre tid enn folk regner med. Legg inn kortet ditt og se hvor lenge du blir sittende.
Oppdatert 1. september 2026 · regnes i nettleseren din, ingenting lagres
Hvorfor minstebeløpet drar ut i årevis
Minstebeløpet er ikke et fast kronebeløp. Det er en prosent av saldoen, som regel 3 eller 3,5 prosent, med et gulv på et par hundre kroner. Når saldoen synker, synker kravet. Du betaler mindre og mindre, og nedbetalingen bremser opp av seg selv.
Regnestykket: 45 000 kroner på et kort med 23,46 prosent nominell rente og et minstebeløp på 3,5 prosent tar 13 år og 5 måneder å betale ned. Rentene blir 51 320 kroner – mer enn saldoen du startet med. Fryser du beløpet på 1 575 kroner, som er det første minstebeløpet, er kortet nedbetalt på 3 år og 7 måneder, og rentene stopper på 21 524 kroner. Du sparer nesten 30 000 kroner uten å betale en krone mer den første måneden.
Den rentefrie perioden faller bort når du delbetaler
Betaler du mindre enn hele saldoen ved forfall, mister du rentefriheten. I de fleste norske kortavtaler betyr det at renten løper fra kjøpsdato på hele saldoen, ikke bare på restbeløpet. Betaler du 9 900 av 10 000 kroner, er rentefriheten like tapt som om du hadde betalt minimumsbeløpet. Dette følger av avtalen, ikke av loven – den rentefrie perioden er ikke lovbestemt i det hele tatt. Hvordan den rentefrie perioden faktisk regnes står i egen artikkel.
Prosenten er ikke der for å hjelpe deg
Utlånsforskriften § 13 krever at forbrukslån nedbetales i løpet av fem år. For rammekreditter – altså kredittkort – skal minstebeløpet regnes hver måned av benyttet kreditt, og med serielån som beregningsmåte. Men forskriften gjelder ikke for kredittkort der kundens samlede kredittkortrammer ikke overstiger 30 000 kroner, jf. § 3. Og selve minstebeløpet på fakturaen er kortutstederens avtalevilkår, ikke et lovkrav.
Tre ting som virker
- Frys beløpet. Betal det samme hver måned i stedet for å følge kravet nedover. Det er den enkleste endringen med størst virkning.
- Slutt å bruke kortet mens du nedbetaler. Kalkulatoren forutsetter det. Legger du på nye kjøp, starter regnestykket på nytt.
- Sjekk om refinansiering gir lavere rente. Et forbrukslån til 11–13 prosent slår et kort til 23 prosent, men bare hvis løpetiden er den samme. Refinansieringskalkulatoren regner på det.
Pass på: kalkulatoren regner med fast rente, ingen nye kjøp og at du betaler i tide. Ett purregebyr eller ett kontantuttak, som ikke har rentefri periode i det hele tatt, endrer tallene. Er saldoen allerede gått til inkasso, gjelder andre regler – se kredittkortgjeld til inkasso.