BNPL-reglene: dette endret seg for Klarna og Walley

«Kjøp nå, betal senere» er en kredittavtale etter norsk rett. Det følger av definisjonen i finansavtaleloven § 1-7 første ledd:

«Med kredittavtale menes i denne loven avtale om kreditt i form av betalingsutsettelse, lån, rammekreditt eller annen tilsvarende form for kreditt.»

Betalingsutsettelse er uttrykkelig nevnt. Spørsmålet er ikke om en Klarna-faktura er kreditt, men om unntaket i § 5-22 slår inn. Sammenligningen av når BNPL og kredittkort lønner seg, står i den arvede artikkelen om kredittkort mot BNPL. Her handler det om reglene.

Unntaket som nesten aldri gjelder

Finansavtaleloven § 5-22 første ledd bokstav e:

«Reglene i kapittel 5 gjelder ikke […] når en selger gir betalingsutsettelse for vederlag for en vare eller tjeneste og uten eller til ubetydelig kostnad for kunden, og kreditten ikke er ment å overstige 90 dager. Dette gjelder likevel ikke dersom pengekravet overdras før det er forfalt til betaling.»

Fire vilkår må alle være oppfylt samtidig, og det siste punktumet slår ut et helt vanlig BNPL-oppsett:

Vilkår	Den vanlige BNPL-modellen
Det er selgeren som gir betalingsutsettelsen	Nei i normaltilfellet — kreditten ytes av et eget kredittforetak, ikke av butikken
Uten eller til ubetydelig kostnad	Ofte oppfylt for 14- og 30-dagersfaktura; ikke for delbetaling med rente og gebyr
Ikke ment å overstige 90 dager	Oppfylt for faktura; ikke for delbetaling over 6–36 måneder
Kravet er ikke overdratt før forfall	Der butikken formelt gir kreditten og BNPL-selskapet kjøper fordringen, er kravet overdratt før forfall — og unntaket faller bort

I begge de vanlige modellene — tredjepartskreditt, eller selgerkreditt med umiddelbar overdragelse av fordringen — er unntaket altså ikke oppfylt. Finansavtaleloven kapittel 5 gjelder da fullt ut.

Hva betyr det i praksis?

Tre plikter følger, og de er de samme som ved kredittkort.

• Kredittvurdering. § 5-2 første ledd krever «en grundig vurdering av kundens kredittevne» før avtalen inngås. Vurderingen skal bygge på tilstrekkelige og relevante opplysninger om inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser, og kredittyteren skal om nødvendig hente opplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak.
• Avslagsplikt. § 5-4 tillater bare at avtalen inngås når det er sannsynlig at kunden har tilstrekkelig kredittevne.
• Sanksjon. § 5-5 annet ledd: er kreditt gitt i strid med avslagsplikten, kan kundens forpliktelser «lempes så langt det er rimelig».

§ 5-2 første ledd første punktum er blant bestemmelsene som ikke kan fravikes selv overfor næringsdrivende kunder (§ 1-9 annet ledd). Overfor forbrukere er hele loven ufravikelig til skade for forbrukeren.

Utlånsforskriften gjelder derimot ikke

Her ligger den nyansen som oftest forsvinner. Utlånsforskriften § 3 tredje ledd sier: «Forskriften gjelder ikke når finansforetak yter usikret kreditt rente- og kostnadsfritt.»

Kravene om betjeningsevne (§ 5: renteøkning på 3 prosentpoeng, minst 7 prosent rente), gjeldsgrad (§ 6: maks fem ganger årsinntekt) og nedbetaling over fem år (§ 13) gjelder altså ikke for en rentefri og kostnadsfri BNPL-faktura. Men finansavtaleloven §§ 5-2 og 5-4 gjelder like fullt. Det er to forskjellige regelverk, og bare det ene har unntaket.

Hva var det som endret seg?

Endringen kom ikke med et eget BNPL-regelverk. Den kom med at finansavtaleloven av 2020 trådte i kraft 1. januar 2023 og avløste loven fra 1999. To ting er verdt å merke seg for BNPL.

Unntaksbestemmelsen i § 5-22 første ledd bokstav e har fått et siste punktum som gjør stor forskjell: unntaket gjelder ikke «dersom pengekravet overdras før det er forfalt til betaling». Nettopp den overdragelsen er kjernen i modellen der butikken formelt gir kreditten og BNPL-selskapet kjøper fordringen med én gang.

Samtidig ble frarådingsplikten fra den gamle loven erstattet av en avslagsplikt i § 5-4. Forskjellen er reell. Frarådingsplikten gikk ut på å advare kunden, som deretter kunne velge selv. Avslagsplikten er et forbud mot å inngå avtalen når kredittevnen ikke holder — og brudd sanksjoneres med lemping etter § 5-5.

Hvordan BNPL kan markedsføres

Forskrift om markedsføring av kreditt fra 2017 ble opphevet 1. januar 2023, samtidig som den nye loven trådte i kraft. Reglene ligger nå i finansavtaleforskriften kapittel 3, og gjelder markedsføring av kredittavtaler til forbrukere (§ 3-1). Tre av dem treffer BNPL direkte:

• § 3-5 første ledd nr. 3 og 4 forbyr å fremheve at det er lav terskel for å få kreditt eller at søknadsprosessen er enkel — kjernen i salgsargumentet for kjøp i kassen.
• § 3-5 første ledd nr. 1 forbyr å fremheve hvor raskt kreditten kan disponeres.
• § 3-4 krever at enhver markedsføring av kredittavtaler oppgir kredittkostnadene, inkludert effektiv rente med kredittbeløp og kredittprofil, ved hjelp av et representativt eksempel.

Forbrukertilsynet fører tilsyn, og forskriften gir tilsynet uttrykkelig kompetanse til å fastsette kriteriene for det representative eksempelet (§ 3-4 annet ledd).

Har du kjøpsvern når du handler med BNPL?

Etter ordlyden ja. Finansavtaleloven § 2-7 gjelder «ved kjøp av varer eller tjenester» der kreditten «ytes etter avtale mellom selgeren og kredittyteren» — og det er nettopp konstruksjonen i BNPL. Bestemmelsen er ikke begrenset til fysiske kort.

Det betyr at du kan gjøre de samme innsigelsene og pengekravene gjeldende mot BNPL-selskapet som mot butikken: heving, prisavslag, erstatning, krav på tilbakebetaling. Vilkåret er at du reklamerer til selgeren etter reglene for avtalen og varsler kredittyteren ved første rimelige anledning. Kredittyterens ansvar er begrenset til kredittbeløpet du mottok i anledning kjøpet. Fremgangsmåten står i artikkelen om chargeback.

Står BNPL-gjelden i Gjeldsregisteret?

Det avhenger av hvilken form kreditten har, og bildet er ikke entydig. Gjeldsinformasjonsforskriften § 2 har tre kategorier, og bare tre:

Kategori	Hva som rapporteres
Nedbetalingslån	opprinnelig lånebeløp, saldo, nedbetalingstid, effektiv rente, kredittyter
Rammekreditt	kredittgrense, rentebærende og ikke-rentebærende saldo, effektiv rente, kredittyter
Faktureringskort	rentebærende og ikke-rentebærende saldo, kredittyter

En delbetalingsavtale over flere måneder passer som nedbetalingslån. En BNPL-konto med kredittramme passer som rammekreditt. En enkeltstående «betal om 30 dager»-faktura passer dårlig i alle tre: den har ingen avtalt avdragstid, ingen ramme å trekke opp igjen, og den er ikke et betalingskort.

Rapporteringsplikten etter gjeldsinformasjonsloven § 10 ligger på finansforetakene, også utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet. Og aktørene rapporterer: Klarna Bank AB, Riverty Norway AS og Norion Bank AB står alle på Gjeldsregisterets offentlige liste over finansforetak som leverer gjeldsopplysninger, avlest 3. september 2026.

Hva med det nye forbrukerkredittdirektivet?

CCD2 — direktiv (EU) 2023/2225 — tar BNPL uttrykkelig inn i virkeområdet. Fortalen punkt 16 slår fast at «kjøp nå, betal senere»-ordninger, der kredittyteren gir kreditt utelukkende for å kjøpe varer eller tjenester fra en leverandør, ofte gis rentefritt og uten andre kostnader, og derfor bør omfattes av direktivet. Direktivet er fullharmonisert (artikkel 42 nr. 1) og opphever det gamle forbrukerkredittdirektivet fra 20. november 2026.

Men 20. november 2026 er datoen i EU-statene, ikke i Norge. Norge er ikke EU-medlem. Direktivet må først innlemmes i EØS-avtalen ved en EØS-komitébeslutning, og deretter gjennomføres i norsk rett. Per 3. september 2026 er utkastet til EØS-komitébeslutning oversendt EU (26. mars 2025), men ingen beslutning er registrert, og ingen norsk lovproposisjon er lagt fram.

Spørsmål	Svar per 3.9.2026
Gjelder CCD2 i EU fra 20.11.2026?	Ja (artikkel 48 nr. 1)
Gjelder det i Norge fra samme dato?	Nei
Er det innlemmet i EØS-avtalen?	Nei, ikke registrert
Finnes det en norsk dato?	Nei

Det finnes altså ingen fastsatt dato for når CCD2-reglene gjelder i Norge. Ser du en artikkel som sier at nye BNPL-regler kommer i Norge 20. november 2026, er den feil.

Hva du bør gjøre i mellomtiden

Norsk rett gir allerede i dag et sterkere vern enn de fleste tror, men det må brukes aktivt.

1. Behandle BNPL som kreditt. Fordi det er det. Regn den med når du regner samlet gjeld.
2. Bestrid en faktura for en vare du har returnert både overfor butikken og overfor kredittyteren. Se Klarna-regningen gikk til inkasso.
3. Ikke la delbetaling bli standard. Delbetaling er et nedbetalingslån med rente og gebyr, og det er en annen avtale enn den rentefrie fakturaen.
4. Kontroller kredittvurderingen. Er kreditten gitt i strid med avslagsplikten, kan forpliktelsene lempes etter § 5-5 annet ledd.
5. Hold oversikt selv. Registeret er ikke en fullstendig fasit for denne typen kreditt.

Hvordan en kredittvurdering foregår i praksis, står i kredittkort og kredittvurdering.