Kredittkort og kredittvurdering: dette sjekker utstederen

En kredittkortsøknad utløser en lovpålagt undersøkelse. Finansavtaleloven § 5-2 første ledd krever «en grundig vurdering av kundens kredittevne» før kredittavtalen inngås, og § 5-4 forbyr utstederen å inngå avtalen hvis vurderingen ikke gjør det sannsynlig at du kan betjene kreditten. Dette er ikke en frivillig risikovurdering fra bankens side. Det er en plikt, og brytes den, kan forpliktelsene dine lempes.

Hva henter utstederen inn om deg?

§ 5-2 annet ledd angir grunnlaget: «tilstrekkelige og relevante opplysninger som er tilgjengelige om kundens inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser». Kilder utstederen skal bruke «om nødvendig» er gjeldsinformasjonsforetak, deg selv, relevant databasesøk eller annen relevant kilde.

Kilde	Hva den viser	Regelverk
Gjeldsregisteret	Usikret gjeld: nedbetalingslån, rammekreditter med kredittgrense, faktureringskort. Ikke boliglån eller billån.	gjeldsinformasjonsforskriften § 2
Kredittopplysningsforetak	Betalingsanmerkninger, kredittscore, utleggstrekk og «intet til utlegg», gjeldsordning, skattefastsetting, eierskap i eiendom og motorvogn.	kredittopplysningsforskriften § 2
Folkeregisteret og Skatteetaten	Grunndata og fastsatt inntekt.	samme
Deg selv	Oppgitt inntekt, boutgifter, forsørgerbyrde.	finansavtaleloven § 5-2 (2)

Merk hva Gjeldsregisteret ikke inneholder. Gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d definerer gjeldsopplysning som gjeld «som ikke er sikret ved registrert panterett». Boliglånet ditt står ikke der. Utstederen må spørre deg om det — og oppgir du det ikke, bygger vurderingen på et hull.

Hvorfor blir søknaden avslått?

Fordi ett av tre tall ikke går opp. Utlånsforskriften setter kravene, og de gjelder når dine samlede kredittkortrammer vil overstige 30 000 kroner (§ 3 tredje ledd):

• Gjeldsgrad. Samlet gjeld skal ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt (§ 6). Rammene på kortene dine teller med sin fulle ramme, ikke saldoen.
• Betjeningsevne. Du skal ha nok igjen til livsopphold ved 3 prosentpoeng renteøkning på samlet gjeld, og det skal uansett regnes med minst 7 prosent rente (§ 5). For rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer legges til grunn.
• Avdrag. Rammekreditter skal regnes som om de nedbetales over fem år som serielån (§ 13).

I tillegg kommer betalingsanmerkninger. En anmerkning er ikke i seg selv et lovbestemt avslagsgrunnlag, men den slår ut i kredittscoren og i utstederens egne retningslinjer. Hva som skal til for å bygge scoren opp igjen, står i den arvede artikkelen om hvordan forbedre din kredittscore.

Slik ser regnestykket ut

Ta en søker med 520 000 kroner i brutto årsinntekt, 2 100 000 kroner i boliglån, 40 000 kroner i studielån og ett kredittkort med 50 000 kroner i ramme, som er ubrukt. Hun søker om et nytt kort med 60 000 kroner i ramme.

Post	Beløp
Tak for samlet gjeld (5 × 520 000)	2 600 000 kr
Boliglån	2 100 000 kr
Studielån	40 000 kr
Eksisterende kredittramme	50 000 kr
Sum før ny søknad	2 190 000 kr
Ny ramme det søkes om	60 000 kr
Sum etter	2 250 000 kr

Gjeldsgraden holder — 2 250 000 er godt under taket på 2 600 000. Det er betjeningsevnen som avgjør. Etter § 5 skal utstederen regne med at begge rammene er fullt utnyttet, altså 110 000 kroner i kortgjeld, og etter § 13 med avdrag som om beløpet nedbetales over fem år. 110 000 / 60 = 1 833 kroner i månedlig avdrag, pluss renter på minst 7 prosent. Legg til terminbeløpet på boliglånet regnet med stressrente, og sammenlign med det som er igjen etter livsopphold. Er det ikke nok, skal søknaden avslås.

Hva har du krav på å få vite om avslaget?

Mindre enn de fleste tror, men mer enn ingenting. Finansavtaleloven § 5-3 fjerde ledd er tydelig: kredittyteren «har ikke plikt til å begrunne et avslag på en kredittsøknad» utover det som følger av tredje ledd og § 3-29.

Tredje ledd gir deg til gjengjeld noe konkret når avslaget er automatisk: avslås søknaden «på grunnlag av en automatisert behandling av innsamlede opplysninger», skal utstederen uten ugrunnet opphold varsle deg om avslaget og om det bygger på opplysninger innhentet ved databasesøk. Du skal samtidig få resultatet av databasesøket og nærmere opplysninger om databasen.

Du får dessuten et gjenpartsbrev. Kredittopplysningsloven § 18 pålegger kredittopplysningsforetaket å sende deg gjenpart vederlagsfritt når opplysninger om deg utleveres, med opplysning om blant annet kilde og hvem som spurte. Etter § 17 kan du dessuten kreve å få vite hvilke opplysninger som er utlevert de siste seks månedene, til hvem og fra hvilke kilder — gratis, og med rett til en forklaring på kredittscoren. Mer om det står i artiklene om gjenpartsbrevet og hvem som kan kredittsjekke deg.

Er mange søknader på kort tid skadelig?

Ja, men ikke av grunnen som vanligvis oppgis. Den utbredte påstanden er at selve forespørselen trekker ned kredittscoren. Kredittopplysningsforskriften § 2 lister uttømmende hva som kan registreres og behandles om fysiske personer i kredittopplysningsvirksomhet. Listen har tre bolker — grunndata, kredittopplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder, og kredittopplysninger fra kilder som ikke er offentlig tilgjengelige. Den siste bolken består av betalingsanmerkninger, kredittscore, frivillig kredittsperre og kredittrating av enkeltpersonforetak. Antall kredittforespørsler står ikke på listen.

Det som faktisk skader, er noe annet og mer konkret: hvert kort du får innvilget, legges inn i Gjeldsregisteret med sin kredittgrense «uten ugrunnet opphold» (gjeldsinformasjonsforskriften § 4). Søker du hos fem utstedere i løpet av en uke og får ja hos tre, er det ikke tre forespørsler som ligger der når den fjerde skal vurdere deg. Det er tre rammer, som alle teller med full utnyttelse i betjeningsevnen. Rekkefølgen gjør at søknad nummer fire vurderes mot en helt annen gjeldsgrad enn søknad nummer én.

Praktisk konsekvens: søk om ett kort om gangen, og vent til svaret foreligger. Skal du søke boliglån, gjør kortsøknadene ferdig i god tid før — eller la være. Hvordan rammen slår ut i lånesøknaden, står i artikkelen om kredittgrense og i kredittkort i Gjeldsregisteret.

Hva skjer hvis utstederen bryter plikten?

Finansavtaleloven § 5-5 gir tre virkninger, og de er praktiske. Har utstederen ikke vurdert kredittevnen etter § 5-2 eller gitt kreditt i strid med § 5-4, kan tapsbegrensningsplikten ikke gjøres gjeldende til ulempe for en forbruker, og visse avtalevilkår er ikke bindende — du kan i stedet kreve markedsrente. Er kreditten gitt i strid med avslagsplikten, kan «kundens forpliktelser etter avtalen lempes så langt det er rimelig» (§ 5-5 annet ledd). I vurderingen legges det blant annet vekt på hvordan resultatet av kredittvurderingen ble formidlet til deg.

Tredje ledd stenger den motsatte veien: utstederen kan ikke heve eller endre kredittavtalen til skade for deg med den begrunnelse at kredittvurderingen ikke ble gjennomført riktig. Feilen er utstederens, ikke din.

Mener du at kortet aldri skulle vært innvilget, er lempingsregelen i § 5-5 annet ledd argumentet ditt. Saken hører hjemme i Finansklagenemnda Bank før den eventuelt går videre.