Trekk i lønn: slik regnes beløpet

Dekningsloven § 2-7 første ledd gir hele regnestykket i én setning: utlegg kan tas i lønn «etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand».

Tre trinn, i denne rekkefølgen:

1. Trekk skatten fra bruttolønnen.
2. Trekk livsoppholdssatsen og boutgiftene fra nettolønnen.
3. Det som blir igjen, er trekkbeløpet.

Et fullstendig regneeksempel

En enslig arbeidstaker uten barn. Bruttolønn 42 000 kroner i måneden, skattekort på 30 prosent, husleie 9 000 kroner og kommunale avgifter og felleskostnader på til sammen 1 500 kroner:

Trinn	Post	Beløp
1	Bruttolønn	42 000 kr
	− forskuddstrekk (30 %)	− 12 600 kr
	= nettolønn	29 400 kr
2	− livsopphold, enslig	− 11 388 kr
	− boutgifter	− 10 500 kr
	= trekkfritt beløp	21 888 kr
3	Månedlig utleggstrekk	7 512 kr

Trekket tilsvarer 17,9 prosent av bruttolønnen. Legg merke til hvor følsomt tallet er: en husleie 2 000 kroner høyere gir 2 000 kroner lavere trekk, krone for krone. Det er derfor dokumentasjonen på boutgiftene er det viktigste du sender inn.

Satsene og reglene for hva som teller som boutgift — og hvorfor strøm ikke gjør det — står i livsoppholdssatsene 2026. Regn på din egen situasjon i utleggstrekk-kalkulatoren.

Hva regnes som «lønn»?

Dekningsloven § 2-7 annet ledd utvider begrepet langt utover fast månedslønn. Reglene gjelder tilsvarende for:

• annet vederlag for personlig arbeid, inkludert godtgjørelse for utnytting av åndsverk og oppfinnelser
• pensjon eller vartpenger fra en arbeidsgiver
• annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd
• underholdsbidrag du selv har krav på
• pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende
• erstatning eller oppreisning for skade på legeme eller helse, eller for tap av forsørger
• midler samlet inn offentlig til deg
• æresgaver som består i penger

Merk bokstav f: personskadeerstatning er likestilt med lønn og tas som trekk over livsoppholdsgrensen. Det som er beslagsfritt, er noe annet — erstatning etter skadeforsikring for beslagsfrie eiendeler som skal skaffes igjen. Sammenblandingen er en av de mest utbredte feilene i norsk gjeldsstoff.

Feriepenger, bonus og overtid

Feriepenger er lønn. Bonus er lønn. Overtidsbetaling er lønn. Ingen av dem har et eget vern i dekningsloven, og de inngår derfor i grunnlaget.

Det praktiske spørsmålet er hvordan et fast månedlig trekkbeløp møter en måned med utbetaling langt over det normale. Namsmannen fastsetter trekkets størrelse i namsboken, og kan fastsette et eget beløp for måneder med feriepenger eller bonus. Hvordan feriepenger og skattepenger behandles i inndrivingen, er behandlet i kan inkassoselskapet ta skattepengene eller feriepengene dine?.

«Halv skatt i desember» gjelder ikke utleggstrekket

Skattebetalingsloven § 5-7 gir fritak for forskuddstrekk, ikke for utleggstrekk. Reglene er også mer nyanserte enn den vanlige framstillingen:

Situasjon	Fritak for forskuddstrekk
Månedsbetaling	én måned i ferietiden om sommeren, og en halv måned før jul
Uke-, dag- eller timebetaling	fire uker i ferietiden om sommeren, og to uker før jul
Pensjon, livrente og supplerende stønad til person over 67 år	én måned før jul

Paragrafen sier ingenting om utleggstrekk. Et utleggstrekk er fastsatt med et bestemt beløp i namsboken og bortfaller ikke fordi skattetrekket gjør det. Regn derfor ikke med en trekkfri desember.

Regelen som stanser trekket helt

Siste ledd i § 2-7 er kort og lite kjent:

«Bortsett fra ved innfordring av krav som nevnt i § 2-8 første ledd bokstav a til d, kan utlegg i lønnskrav mv. ikke tas dersom skyldneren gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem.»

Betaler du faktisk alt du evner, og fordeler du det rimelig mellom kreditorene, skal det ikke tas utleggstrekk. Unntaket gjelder de prioriterte kravene — barnebidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter, skatt og offentlige avgifter — der trekk kan tas uansett.

Regelen krever at du kan dokumentere betalingene. Har du en avdragsordning du faktisk overholder, og betaler du kreditorene forholdsmessig, er den ditt beste argument mot et trekk.

Er du selvstendig næringsdrivende?

Da gjelder en egen prosentregel der det nye regelverket etter innkrevingsloven er tatt i bruk: trekk kan tas i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen for arbeid eller oppdrag utført som ledd i egen næringsvirksomhet. Du kan samtykke til en høyere trekkprosent, men ikke tvinges til det. Under det tidligere regelverket finnes ingen tilsvarende prosentregel, og godtgjørelsen behandles etter den vanlige livsoppholdsvurderingen. Hvor de nye reglene gjelder, står i nye utleggsregler i nord.

Hvor lenge løper trekket?

Under det regelverket som gjelder de fleste, kan trekkperioden ikke overstige to år regnet fra beslutningen. For bøtekrav er perioden fem år, for skattekrav gjelder egne frister, og for bidragskrav er det ingen tidsbegrensning.

Under det nye regelverket er dette snudd om: et utleggstrekk opphører når alle kravene er dekket, eller når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok innbetaling under trekket. Et trekk som betjenes, kan altså løpe videre uten en ytre grense.

Ett trekk, ikke ett per kreditor

Har flere kreditorer krav mot deg, skal du normalt bare ha ett løpende utleggstrekk. Nye krav meldes inn i det trekket som allerede løper, i stedet for at det legges et nytt oppå. Beløpet du betaler, endres altså ikke fordi det kommer en kreditor til — det er fordelingen mellom dem som endres.

Hvem som får pengene først, avgjøres av prioritetsreglene i dekningsloven § 2-8. Barnebidrag går foran alt annet, deretter erstatning for skade voldt ved straffbar handling, så bøter og skattekrav, og til slutt vanlig forbruksgjeld. Hele rekkefølgen, og hva som skjer når trekket ikke rekker til alle, står i flere trekk samtidig.

Andre trekk arbeidsgiveren gjør

Arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd sier at trekk i lønn og feriepenger ikke kan gjøres, unntatt i seks bestemte tilfeller. Bokstav a er «når det er hjemlet i lov» — og et utleggstrekk er nettopp det. Arbeidsgiveren har verken valg eller skjønn.

De andre unntakene er en annen sak. Trekk fastsatt ved skriftlig avtale på forhånd, trekk for skade du forsettlig eller grovt uaktsomt har påført virksomheten, og trekk for lønn utbetalt ved streik skal begrenses til den delen av kravet som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold for deg og husstanden (§ 14-15 fjerde ledd). Formuleringen er den samme som i dekningsloven, og den betyr at arbeidsgiverens egne trekk ikke kan skyve deg under den samme grensen.

Får du både utleggstrekk og et avtalt trekk samtidig, er det verdt å kontrollere at summen ikke gjør det. Du har dessuten krav på skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønnen og over trekk som er foretatt.

Trekket står på lønnsslippen

Arbeidsgiveren gjennomfører trekket og fører det opp som en egen post. Du ser altså selv hvor mye som er trukket hver måned, og du bør kontrollere at beløpet stemmer med det som står i namsboken. Avvik forekommer, særlig etter en lønnsendring eller et arbeidsgiverskifte.

Er beløpet feil, eller har forutsetningene endret seg, kan du be om at trekket reguleres. Du trenger ikke å klage formelt for det, og en begjæring om regulering koster ingenting.

Hva skjer hvis du mister jobben?

Arbeidsgiveren skal underrette namsmyndigheten eller Innkrevingsmyndigheten om at kravet ditt mot arbeidsgiveren faller bort. Får du ny jobb, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt, og namsmyndigheten skal samtidig vurdere om trekket bør reguleres.

Er den nye lønnen vesentlig lavere, må du selv be om regulering — det skjer ikke alltid av seg selv. Går du over på dagpenger eller sykepenger, endres grunnlaget helt; se trekk i trygd og pensjon.