Kravet er solgt: hva endrer seg for deg

Hovedregelen er én setning fra 1939, og den er fortsatt gjeldende rett: «Når nokon avhender eit enkelt gjeldsbrev, får ikkje mottakaren betre rett enn avhendaren.» Gjeldsbrevlova § 25 er skrevet om gjeldsbrev, men anvendes tilsvarende på vanlige pengekrav. Alt du kunne holdt fram mot den opprinnelige kreditoren, kan du holde fram mot den som har kjøpt kravet.

Solgt krav eller inkassooppdrag — hvordan ser du forskjellen?

De to situasjonene ser like ut i postkassen og er helt forskjellige rettslig.

	Inkassooppdrag	Solgt krav
Hvem eier kravet	Den opprinnelige kreditoren	Foretaket som har kjøpt det
Hvem står som fordringshaver i brevet	Kreditor	Kjøperen
Hvem du betaler til	Inkassoforetaket, med frigjørende virkning	Den nye eieren
Hvem du forhandler med	Byrået, men avtalen binder kreditor	Den nye eieren, som er kreditor
Bevilling	Bevilling til å inndrive for andre	Bevilling til oppkjøp og egen inndriving — eller et finansforetak

Svaret står i betalingsoppfordringen. Den skal angi fordringshaverens navn, jf. inkassoloven § 10 annet ledd bokstav a. Er avsenderen og fordringshaveren det samme foretaket, og det ikke er selskapet du opprinnelig handlet med, er kravet solgt. Skillet mellom de to sporene er utdypet i Egeninkasso og fremmedinkasso.

Oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse regnes som inkassovirksomhet etter inkassoloven § 2, og bevillingen etter § 4 avgrenses uttrykkelig til enten inndriving for andre eller oppkjøp og egen inndriving. Finansforetak kan drive oppkjøp uten egen inkassobevilling. Kjøperen skal altså enten stå i Finanstilsynets register eller være et finansforetak — og det kan du slå opp selv.

Innsigelsene du beholder

Alle sammen. Salget kan ikke reparere en svakhet ved kravet, fordi kjøperen ikke får bedre rett enn selgeren hadde. I praksis betyr det at du fortsatt kan gjøre gjeldende:

• at varen eller tjenesten aldri ble levert, eller hadde mangler
• at du allerede har betalt, helt eller delvis
• at beløpet er feil beregnet
• at avtalen aldri ble inngått, eller ble inngått av noen andre i ditt navn
• at kravet er foreldet
• at inkassokostnadene er krevd i strid med regelverket

Det spiller ingen rolle om kjøperen var i god tro. Poenget med regelen er nettopp at kjøperen får risikoen for hva han faktisk kjøpte. Har du bestridt kravet overfor den forrige eieren, står innsigelsen ved lag — men si det på nytt, skriftlig, til den nye. Framgangsmåten står i Slik skriver du en innsigelse mot et inkassokrav.

Motregning og betaling til feil mottaker

Har du et motkrav mot den opprinnelige kreditoren — for eksempel et prisavslag eller et tilgodehavende — kan du motregne det mot det solgte kravet. Gjeldsbrevlova § 26 setter to vilkår: du må ha blitt eier av motkravet før du fikk vite om salget eller fikk mistanke om det, og var motkravet ikke forfalt da, må det forfalle senest samtidig med hovedkravet.

Betaler du til den forrige eieren uten å vite at kravet er solgt, blir du fri likevel, jf. gjeldsbrevlova § 27, forutsatt at du ikke visste at han var uten rett til å ta imot betaling og ellers har vært så aktsom som forholdene tilsier. Har du fått melding om salget, gjelder dette ikke lenger. Meldingen har også en annen funksjon: etter § 29 gjelder overdragelsen først overfor selgerens kreditorer når du har fått beskjed om den.

Hva den nye eieren kan kreve

Nøyaktig det samme som den forrige kunne. Salget flytter ikke kravet oppover i salærtrappen, og det gir ikke rett til å begynne inkassoløpet på nytt. Hovedstolen er den samme, forsinkelsesrenten løper fra det opprinnelige forfallet, og maksimalsatsen etter inkassoforskriften § 2-1 gjelder for kravet — ikke per eier.

Én ting bør du likevel være oppmerksom på. Inkassoforskriften § 1-3 annet ledd sier at når det er gått mer enn seks måneder siden det siste varselet det er krevd gebyr for, kan det kreves gebyr for nye varsler. Krav som selges, har ofte ligget stille lenge, og et nytt inkassovarsel fra den nye eieren kan derfor være lovlig gebyrbelagt selv om du har fått ett før. Det er ikke en dobbeltfakturering, men det er en post du bør sjekke datoene på. Hva som lovlig kan kreves i hvert brev, står i Purregebyret er 38 kroner.

Krav selges i bunker, og det merkes på dokumentasjonen

Krav som selges, selges sjelden enkeltvis. De går i porteføljer, og det som følger med over, er som regel en rad i en fil: fødselsnummer, saldo, forfallsdato. Selve avtalen, fakturaen og korrespondansen blir liggende igjen hos den opprinnelige kreditoren.

For deg betyr det at den nye eieren ofte har dårligere dokumentasjon enn den forrige — samtidig som beløpet han krever, er nøyaktig like høyt. Det er en ubalanse du kan bruke. Be om kopi av det opprinnelige avtalegrunnlaget og av fakturaen kravet bygger på. Kan foretaket ikke framskaffe det, har det et bevisproblem den dagen saken eventuelt skal til forliksrådet, og det er ofte nok til at en fastlåst sak løsner.

Kjenner du overhodet ikke igjen kravet, er svaret det samme, men strengere: bestrid det skriftlig med én gang, og be om avtaledokumentasjon. Et krav du aldri har stiftet, er ikke ditt uansett hvor mange ganger det har byttet eier. Er du i tvil om noen har brukt navnet ditt, hører det hjemme i Lån tatt opp i ditt navn.

Foreldelsen løper videre — den starter ikke på nytt

Dette er den vanligste misforståelsen om solgte krav. Et salg avbryter ikke foreldelsen, og det starter ingen ny frist. Fristen regnes fra den dagen kreditor tidligst hadde rett til å kreve oppfyllelse, og den alminnelige fristen er tre år.

Foreldelse avbrytes bare på to måter: ved at du erkjenner forpliktelsen — uttrykkelig eller ved handlemåte, for eksempel ved et løfte om betaling eller ved å betale et avdrag — eller ved at kreditor tar rettslig skritt for å få dom, jf. foreldelsesloven §§ 14 og 15. Brev fra en ny eier avbryter ingenting.

Reglene er på vei til å bli endret

Stortinget vedtok en ny inkassolov 22. mai 2026 (LOV-2026-05-22-19), som blant annet gjennomfører EUs direktiv om kredittkjøpere og kredittforvaltere i norsk rett og har et eget kapittel om grensekryssende inndriving. Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og ingen dato er satt per 3. september 2026. Inntil den settes i kraft, gjelder inkassoloven fra 1988 og inkassoforskriften fra 1989 — det er de reglene som er lagt til grunn over.