Purregebyr: hvorfor 38 kroner og ikke 37,50

Et purregebyr i Norge er 38 kroner fra 1. januar 2026. Beløpet er ikke fastsatt av kreditoren, og det varierer ikke mellom bransjer eller inkassobyråer. Det er én tjuedel av inkassosatsen, som er 750 kroner, og 750 delt på 20 er 37,50. Avrundet til nærmeste krone blir det 38.

Står det et annet tall på purringen din, er tallet feil — eller så gjelder purringen et krav der satsen fra før nyttår skal brukes. Begge deler er verdt å sjekke, og under står regnestykket du sjekker med.

Hvor kommer 38 kroner fra?

Inkassoforskriften § 1-1 tredje ledd sier ordrett: «Inkassosatsen er kr 750.» Alle gebyrene i egeninkasso er brøkdeler av den satsen, og § 1-2 fastsetter brøkene.

Fram til nyttår var inkassosatsen 700 kroner. Den hadde stått uendret siden 1. januar 2019. De tre gebyrene var da 35, 35 og 105 kroner. Et fullt varselløp kostet 175 kroner; nå koster det 189. Økningen er 14 kroner, altså åtte prosent.

Et gebyr kan bare kreves for et varsel som faktisk er sendt tidligst 14 dager etter at kravet forfalt. Kommer purringen dagen etter forfall, er kravet på 38 kroner ikke hjemlet, selv om purringen i seg selv er lovlig å sende.

Hvorfor 38 og ikke 37?

Fordi forskriften sier at beløpet skal rundes av. Inkassoforskriften § 1-2 fjerde ledd, andre punktum: «Beløpet avrundes til nærmeste krone.»

Den setningen er ny. Den ble føyd inn ved forskrift 19. desember 2025 nr. 2709 — samme forskrift som hevet satsen til 750 kroner — og trådte i kraft 1. januar 2026. Før den datoen fantes det ingen avrundingsregel i kapittel 1, fordi det heller ikke var behov for en: 700 delt på 20 er nøyaktig 35.

Så til det ubehagelige: 37,50 ligger nøyaktig midt mellom 37 og 38, og forskriften løser ikke halvveistilfellet. «Nærmeste krone» sier ingenting om hva som er nærmest når avstanden er lik begge veier. Vanlig norsk avrundingskonvensjon og praksis i bransjen gir 38, og det er tallet du vil se på fakturaene. Men det står ikke i forskriftsteksten at det skal være 38. Det samme gjelder betalingsoppfordringen, der 112,50 rundes til 113.

Praktisk betydning har dette knapt. Ingen kommer til å vinne en klagesak på én krone. Poenget er et annet: hvis noen forteller deg at forskriften uttrykkelig fastsetter 38 kroner, er det ikke helt riktig. Forskriften fastsetter 1/20 av 750 og en avrundingsregel.

Hvilken sats gjelder — den da fakturaen forfalt, eller den da varselet ble sendt?

Satsen på sendedagen for varselet. Inkassoforskriften § 1-2 fjerde ledd, første punktum: «Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunktet varselet sendes.»

Det betyr at et krav som forfalt i desember 2025, men som purres i januar 2026, gir 38 kroner — ikke 35. Og at en purring sendt i romjulen 2025 gir 35 kroner, selv om den blir betalt i februar.

Forfall	Purring sendt	Gebyr
2. desember 2025	20. desember 2025	35 kr
2. desember 2025	8. januar 2026	38 kr
10. januar 2026	2. februar 2026	38 kr

Merk at regelen er en annen for inkassosalæret. Der brukes inkassosatsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes (§ 2-2 fjerde ledd), altså den dagen du betaler. To ulike skjæringstidspunkter i samme forskrift, i samme sak. Salæret er behandlet for seg i artikkelen om maksimalsatsene.

Hvor mange gebyrbelagte varsler kan de kreve?

Tre, og bare i to bestemte kombinasjoner. Inkassoforskriften § 1-3 første ledd gir kreditor valget mellom:

• to purringer og en etterfølgende betalingsoppfordring, eller
• en purring, et etterfølgende inkassovarsel og en etterfølgende betalingsoppfordring.

Begge veier ender på 38 + 38 + 113 = 189 kroner. Rekkefølgen betyr noe juridisk, men ikke for beløpet.

Gebyr nummer to — enten det er purring nummer to eller inkassovarselet — kan bare kreves dersom du har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager satt i den første purringen. Fire purringer på fire uker gir altså ikke fire gebyrer. Det gir ett, kanskje to.

Ett unntak finnes: har det gått mer enn seks måneder siden det siste varselet det ble krevd gebyr for, kan kreditor starte et nytt varselløp med nye gebyrer. Et gammelt krav som ligger og purres én gang i halvåret, kan derfor bygge opp gebyrer over tid — men da innenfor de samme maksimalsatsene.

Er fakturagebyret det samme som purregebyret?

Nei, og de to følger helt ulike regler. Purregebyret er erstatning for en inndrivingskostnad som oppstår etter forfall. Fakturagebyret er en pris på selve utsendingen av regningen, og det kan bare kreves når det er avtalt på forhånd.

Inkassoloven § 18 setter grensen mot forbrukere: gebyr for utstedelse og sending av «første gangs rekning» kan bare kreves i den utstrekning slik godtgjørelse kunne vært krevd før forfall. Og videre: «Det kan aldri kreves mer for rekning etter forfall enn det som følger av §§ 17, 19 og 20.» En kreditor kan altså ikke legge på et nytt fakturagebyr for purringen og kalle det noe annet. Purringen koster 38 kroner, punktum.

Et annet spørsmål er hvilken dag betalingen din regnes som gjort. Inkassoforskriften § 1-2 tredje ledd, siste punktum, sier at betalingen anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdraget er innlevert til post eller bank innen fristens utløp. Det er innleveringsdagen som teller, ikke den dagen pengene lander hos kreditor. Dette er utdypet i artikkelen om å betale på forfallsdatoen.

Gjelder 38 kroner også for et firma?

Ja. Multiplikatoren på halvannen gang for næringsforhold står i inkassoforskriften § 2-1 tredje ledd, og den gjelder maksimalsatsene i §§ 2-2 og 2-3. Varselgebyrene i kapittel 1 har ingen tilsvarende bestemmelse. Et enkeltpersonforetak som ikke betaler en leverandørfaktura, får derfor purregebyr på 38 kroner som alle andre — men et vesentlig høyere tak på salæret.

Én variant tar seg annerledes ut. Driver kreditor inn sitt eget krav med en advokat som faglig leder, gir inkassoforskriften § 1-4 rett til gebyrmessig erstatning etter den samme multiplikatortrappen som salærtabellen i § 2-2. Det forutsetter to ting: at det ikke samtidig kreves varselgebyr etter § 1-2, og at du har oversittet fristen i en egen betalingsoppfordring med mer enn 14 dager. Ser du både varselgebyrer og et advokatsalær etter § 1-4 i samme oppstilling, er én av postene for mye.

Når 189 kroner i gebyrer er for mye

På små krav sprekker regnestykket. Inkassoforskriften § 2-1 første ledd sier at kreditor «aldri» kan kreve høyere samlet erstatning for utenrettslig inndriving enn maksimalsatsene. Varselgebyrene teller innenfor det taket.

Er hovedstolen 490 kroner, er taket i en enkel sak 0,25 × 750 = 187,50 kroner. De tre varslene koster 189. Da er 189 ulovlig, og 187,50 er grensen — salær til et inkassobyrå på toppen finnes det ikke rom for i det hele tatt.

Til slutt et beløp som ofte forveksles med purregebyret: standardkompensasjonen på 430 kroner for inndrivelseskostnader. Den gjelder ikke deg som forbruker — forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav d holder forbrukere utenfor § 3 a. Se artikkelen om forsinkelsesrente på inkassokrav. Vil du regne på hele kravet, ligger tallene inne i inkassokalkulatoren, og gjeldende beløp står samlet på satssiden.