God inkassoskikk: hva inkassoloven § 8 faktisk forbyr

Inkassoloven § 8 er på tre setninger. Den siste er den som betyr noe: «Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.» Ingen paragraf sier hvor mange ganger et byrå kan ringe, eller hva det kan si i telefonen. Innholdet er fylt ut av Finanstilsynets rundskriv og av tjue år med uttalelser fra Finansklagenemnda Inkasso.

Det er verdt å kjenne innholdet, for brudd på § 8 er den ene innvendingen som har en direkte pengevirkning: etter inkassoloven § 17 fjerde ledd plikter du ikke å erstatte inndrivingskostnadene når fordringshaveren, inkassatoren eller andre som har bistått, har opptrådt i strid med god inkassoskikk.

Hva står det i § 8?

«Inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Det samme gjelder ved leilighetsvis inndriving for andre og ved inndriving av egne pengekrav. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.»

Legg merke til andre setning. Kravet gjelder også når kreditoren driver inn sitt eget krav. Treningssenteret, tannlegen og borettslaget er bundet av nøyaktig samme standard som et inkassoforetak. Forskjellen ligger i tilsynet, ikke i regelen: Finanstilsynet fører tilsyn med inkassoforetakene, mens egeninkasso og advokaters inkassovirksomhet faller utenfor det tilsynet.

Hvor ofte kan byrået ringe?

Finanstilsynets rundskriv 5/2022 om telefonisk inkassovirksomhet setter tallene. Gjentatte oppringingsforsøk til en forbruker bør ikke skje oftere enn én gang per dag, fem ganger per uke og femten ganger per måned. Grensene måles på skyldnernivå, ikke per sak — har du fire krav hos samme byrå, gjelder de samme femten oppringingene i måneden.

Kontakt	Grense
Oppringinger per dag	1
Oppringinger per uke	5
Oppringinger per måned	15
Hverdager	kl. 08.00–21.00
Lørdag	kl. 09.00–15.00
Søndag og helligdag	ingen kontakt

Tallene er ikke et tak du må fylle opp. Rundskrivet sier at det er det samlede påtrykket som skal vurderes: brev, e-post, SMS og telefon under ett. Sender byrået kravbrev i posten og på e-post hver uke, tilsier det mindre pågang på telefon. Grensene og unntakene er gjennomgått i egen artikkel om telefoninkasso, hjemmebesøk og SMS.

Kan byrået si fra til arbeidsgiveren din?

Nei. Inkassoloven § 28 pålegger inkassatoren, de ansatte og andre hjelpere taushetsplikt om personlige forhold. I praksis betyr det at byrået må ha rutiner for å kontrollere at telefonnummeret faktisk er ditt, og ikke tilhører en kollega eller et familiemedlem. Byrået kan heller ikke sende deg opplysninger om saken på SMS hvis det ikke er sikkert på at det er du som mottar meldingen.

Taushetsplikten stopper også noe de færreste tenker på: oppdragsgiveren — altså den du opprinnelig skyldte penger — har ikke rett til å høre på samtalene mellom deg og byrået i sanntid, og skal heller ikke få tilgang til lydopptak av dem.

Unntaket er utleggstrekk. Der er det namsfogden som pålegger arbeidsgiveren å trekke i lønnen din, og arbeidsgiveren får da nødvendigvis vite at det finnes et krav. Det er en annen prosess enn inkasso, og den forutsetter at kreditoren har fått et tvangsgrunnlag først.

Trusler om tiltak som ikke kan settes i verk

«Vi sender namsmannen på deg neste uke» er en av de vanligste formuleringene, og som oftest er den ikke riktig. Før rettslig inndriving settes i verk, krever inkassoloven § 11 at byrået har sendt deg en betalingsoppfordring med varsel om rettslig inndriving, at alle betalingsfristene du har fått har løpt ut, og at inkassatoren har vurdert om kravet er rettmessig. Er det gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, må byrået begynne på nytt med en ny betalingsoppfordring.

Finanstilsynet regner det som en sentral risiko i telefonisk inkassovirksomhet at «skyldnaren blir gitt feil opplysningar i samtale eller SMS om kravet, eller rettsleg konsekvens av å ikkje betale». To varianter går igjen:

• Feil om anmerkning. En betalingsanmerkning registreres ikke fordi byrået bestemmer seg for det, men når vilkårene i kredittopplysningsloven er oppfylt.
• Feil om beløpet. Salæret kan aldri overstige maksimalsatsen for kravets intervall, og purregebyret og inkassovarselgebyret regnes innenfor det taket. Kontrollregn kravet i gjennomgangen av maksimalsatsene.

Omtvistede krav skal ikke drives inn utenrettslig

Inkassoloven § 10 sier at «forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, skal være vurdert før en betalingsoppfordring sendes». Betalingsoppfordringen skal dessuten oppfordre deg til enten å betale eller å komme med innsigelser innen minst 14 dager. Byrået har altså en selvstendig plikt til å stoppe opp når du bestrider kravet.

Følgen står i § 17 andre ledd: kostnadene kan ikke kreves erstattet dersom du hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk. Bestemmelsen gjelder selv om kostnadene påløp før du sa fra, med mindre du burde ha sagt fra tidligere. Hvordan innsigelsen bør se ut, står i veiledningen til innsigelsesbrevet, og den arvede artikkelen hva gjør jeg når et omtvistet krav sendes til inkasso tar situasjonen fra en annen vinkel.

Fire grunner til at salærkravet faller bort

Inkassoloven § 17 er den bestemmelsen du bør lese sammen med § 8. Den regner opp situasjonene der fordringshaveren ikke kan kreve inndrivingskostnadene dekket i det hele tatt. Ingen av dem sletter hovedkravet, men alle sletter salæret.

Situasjon	Hjemmel
Du hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk	§ 17 andre ledd
Du betalte innen betalingsfristen i inkassovarselet	§ 17 tredje ledd
Fordringshaveren, byrået eller en hjelper har opptrådt i strid med god inkassoskikk	§ 17 fjerde ledd
Reglene om varsel, betalingsoppfordring og plikter før rettslig inndriving i §§ 9 til 11 er brutt	§ 17 fjerde ledd siste punktum

Det siste punktet er det som oftest avgjør nemndssaker. En formfeil i inkassovarselet — feil beløp, for kort frist, sendt før kravet var forfalt — er nok. Da spiller det ingen rolle om selve inndrivingen ellers var høflig og korrekt. Sjekklisten står i gjennomgangen av hvordan du kontrollerer et inkassokrav.

Hva er ikke brudd på god inkassoskikk?

Standarden er ikke et forbud mot å drive inn penger. Byrået har lov til å ringe deg, sende SMS og purre innenfor rammene over, og det har lov til å opplyse om at saken kan gå til forliksrådet eller namsfogden — så lenge opplysningen er riktig. At du synes kravet er ubehagelig, urimelig gammelt eller kommer på et dårlig tidspunkt, er ikke i seg selv et brudd.

Byrået har heller ingen plikt til å gi deg medhold. Plikten etter § 10 er å vurdere forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig. Men en vurdering er ikke det samme som at tvisten er ute av verden: opprettholder du innsigelsen etter at byrået har svart, er kravet fortsatt omtvistet, og da kan ikke den utenrettslige pågangen bare fortsette. Inkassoloven § 12 tredje ledd sier at spørsmålet om kravet er rettmessig kan bringes inn for retten uten at reglene i §§ 9 til 11 først er fulgt — kreditoren kan altså gå rett til forliksrådet med et omtvistet krav.

Nettopp der ligger poenget: et omtvistet krav hører hjemme i forliksrådet, ikke i en ringeliste. Byrået som velger ringelisten, risikerer å tape salæret uansett hvem som har rett i den underliggende tvisten.

Fire saker som viser hvor grensen går

Finansklagenemnda Inkasso publiserer avgjørelsene sine, og nemnda trekker fram disse fire som typiske på sin egen temaside:

• FinKN 2024-906 — om varsling, og om klageren var utsatt for urimelig påtrykk og skade i strid med god inkassoskikk.
• FinKN 2024-1166 — innsigelser, og om klageren i tide hadde fremmet en innsigelse han hadde krav på å få vurdert.
• FinKN 2025-240 — om foretaket hadde beregnet inkassosalær av et for høyt hovedkrav.
• FinKN 2023-845 — om kravet var korrekt varslet.

Et eldre eksempel viser hvor tidlig i løpet en sak kan velte. I FinKN 2017-492 var faktura sendt på SMS til et telefonnummer pasienten hadde oppgitt til legekontoret, med henvisning til et oppslag i lokalet om elektronisk fakturering. Nemnda mente oppslaget ikke var nok til at det var avtalt SMS-faktura, kravet var dermed ikke brakt til forfall, inkassovarselet var i strid med § 9 — og erstatning for utenrettslige kostnader kunne ikke kreves.

Hva skjer hvis byrået faktisk har brutt regelen?

Klag skriftlig til inkassoforetaket først, og be uttrykkelig om at salæret frafalles etter inkassoloven § 17 fjerde ledd. Får du ikke medhold, kan du bringe saken inn for Finansklagenemnda Inkasso, som er gratis i sekretariatet. Ved overtredelse av § 8 kan nemnda dessuten pålegge inkassatoren å betale nemndas omkostninger i saken, jf. inkassoloven § 25.

Systematiske brudd hører hjemme et annet sted: nemnda skal etter § 24 sende uttalelser om brudd på inkassoloven til Finanstilsynet, som kan gi pålegg om å endre praksis, nedlegge forbud mot virksomheten eller inndra bevillingen. Det er beskrevet i artikkelen om klage til Finanstilsynet. Gjentatte eller grove brudd på §§ 8 til 11 er dessuten straffbare etter § 32.