Betale byrået eller kreditor direkte?

Hovedregelen står i inkassoloven § 13 første ledd: «Skyldneren kan med frigjørende virkning betale til en inkassator som har fått i oppdrag å drive inn kravet.» Retten din gjelder uavhengig av hva du vet om forholdet mellom byrået og kreditoren — betaler du dit brevet sier, er kravet gjort opp, også om byrået skulle svikte i oppgjøret med oppdragsgiveren.

Betaler du kreditoren i stedet, gjør du opp hovedkravet, men ikke nødvendigvis resten. Salæret, gebyrene og forsinkelsesrenten er egne poster, og de forsvinner ikke av at hovedstolen er betalt.

Slik ser regnestykket ut

Du har et krav på 4 000 kr som har gått til inkasso. Purregebyr og inkassovarselgebyr er påløpt, og kravet ligger i intervallet til og med 10 000 kr, der taket for de samlede utenrettslige kostnadene er 600 kr i en enkel sak:

Post	Beløp
Hovedstol	4 000 kr
Purregebyr	38 kr
Inkassovarselgebyr	38 kr
Salær innenfor taket	524 kr
Tak for samlede utenrettslige kostnader	600 kr
Forsinkelsesrente, 12,25 % i 45 dager	60,41 kr
Sum	4 660,41 kr

Betaler du 4 000 kr til kreditoren og ikke noe mer, står 660,41 kr igjen hos byrået — og saken din er fortsatt åpen. Satsene og taket er gjennomgått i artikkelen om maksimalsatsene.

Er det lov å betale kreditoren direkte?

Ja, ved fremmedinkasso. Byrået har bare fått kravet til inndriving; kreditoren eier det fortsatt, og en betaling til rette kreditor gjør deg fri for det beløpet. Det er heller ikke noe i inkassoloven som pålegger deg å bruke KID-en fra byrået.

Men det er upraktisk. Kreditoren må melde innbetalingen til byrået, byrået må avregne den, og i mellomtiden løper saken videre med nye brev — og eventuelt nye kostnader. Får du et brev om at kravet er sendt til rettslig inndriving fordi ingen har registrert innbetalingen din, er det du som må dokumentere at du betalte.

Når byrået selv er kreditor

Er kravet kjøpt, er inkassoforetaket ikke lenger oppdragstaker, men eier av kravet. Da er den opprinnelige kreditoren ute av bildet, og betaling til ham er ikke lenger en trygg vei.

Regelen bak dette står i gjeldsbrevlova § 27: ved overdragelse av et enkelt gjeldsbrev blir skyldneren likevel fri når han betaler til den forrige kravshaveren — så lenge han ikke vet at denne er uten rett til å ta imot betaling, og er så aktsom som forholdet krever. Prinsippet legges til grunn for vanlige pengekrav. Poenget er hva meldingen gjør: når du først har fått beskjed om at kravet er overdratt, er du ikke lenger i god tro, og du må betale den nye eieren. Se hva som skjer når kravet er solgt.

Du bestemmer hva betalingen dekker

Betaler du bare deler av kravet frivillig, er det du som velger hvilken post betalingen skal dekke. Velger du ikke, velger kreditoren. Valget må gjøres ved betalingen — ikke i ettertid, når pengene allerede er avregnet.

Det er avgjørende når du bestrider kostnadene, men ikke hovedkravet. Skriv da i meldingsfeltet og i en e-post at betalingen dekker hovedstolen, og at omkostningene bestrides. Gjør du det ikke, kan byrået lovlig avregne betalingen mot salær og renter først, slik at hovedstolen fortsatt står åpen. For kreditt- og låneavtaler har finansavtaleloven § 2-9 tredje ledd en egen regel: betalingen går til det kravet som forfalt først, men kunden kan selv anvise avregningen.

Flere krav hos samme byrå

Har du fire saker hos samme inkassoforetak og betaler et rundt beløp uten KID, avgjør byrået hvilken sak pengene går til. Det er sjelden den saken du ville valgt selv. Betal derfor én sak om gangen, med riktig KID, og be om en oppdatert saldo per sak før du gjør det.

Det har også en praktisk side: hver sak har sitt eget salær innenfor sitt eget intervall. Å gjøre opp den minste saken helt kan derfor fjerne mer i kostnader enn å betale like mye fordelt utover alle fire. Kontrollregn før du velger — se sjekklisten for inkassokrav.

Til byrået eller til kreditoren — hvem tar du kontakt med?

Gjelder saken kravet — beløpet, fristene, salæret, inndrivingen — er byrået rett adresse, og innsigelser du setter fram overfor inkassatoren har samme virkning som om de var satt fram overfor fordringshaveren, jf. inkassoloven § 13 andre ledd.

Gjelder saken varen eller tjenesten — en reklamasjon, en heving, en oppsigelse som ikke ble registrert — er det kreditoren som må ta stilling til den. Byrået kan ikke avgjøre en kjøpsrettslig tvist. Send innsigelsen til byrået uansett, slik at inndrivingen stanses, og kopi til kreditoren, som er den som må rydde opp. Framgangsmåten står i veiledningen til innsigelsesbrevet.

Betalt i tide — men når er «i tide»?

Inkassoloven § 9 andre ledd avgjør det: «Betalingen skal anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdraget er mottatt av bank innen fristens utløp.» Det er altså tidspunktet banken mottok oppdraget som teller, ikke dagen pengene er på kreditorens konto.

Betaler du innen fristen i inkassovarselet, kan fordringshaveren dessuten ikke kreve erstatning for vederlag til en inkassator i det hele tatt, jf. § 17 tredje ledd. Én dags forskjell kan altså koste flere hundre kroner. Mer om det i artikkelen om å betale på forfallsdatoen.

Avtalen din med byrået binder kreditoren

Har du avtalt en nedbetalingsordning med inkassoforetaket, er fordringshaveren bundet av den, jf. inkassoloven § 13 tredje ledd. Kreditoren kan altså ikke overprøve avtalen i etterkant og kreve hele beløpet. Avtaler du mer enn fire avdrag, kan maksimalsatsen forhøyes med 1,5 × inkassosatsen — 1 125 kr — etter inkassoforskriften § 2-4.

Kontroller kontonummeret

Innbetalingen skal gå til foretakets klientkonto, ikke til en privatkonto eller en Vipps-mottaker. Kravet følger av inkassoforskriften § 4-1. Stemmer ikke kontoen med foretaket, se kjennetegnene på falsk inkasso før du betaler noe som helst.