Inkassobyråene i Norge: de store aktørene og hvordan de jobber

Per 3. september 2026 har 65 foretak bevilling til å drive inn forfalte pengekrav for andre, og 8 foretak har bevilling til å kjøpe opp krav og drive dem inn selv. Tallene er hentet fra Finanstilsynets virksomhetsregister, som er det eneste offentlige registeret over hvem som lovlig kan drive inkasso i Norge.

Denne artikkelen rangerer ikke byråene. Finanstilsynet publiserer inkassostatistikk på bransjenivå, men ikke omsetnings- eller saksmengde per foretak, og en rangering «etter størrelse» ville derfor hvilt på bransjeomtaler i stedet for på en datert kilde. Det som derimot lar seg fastslå, er hvem som har hvilken bevilling — og hva de to modellene betyr for deg.

To forretningsmodeller, to bevillinger

Inkassoloven § 4 andre ledd krever at bevillingen avgrenses til enten inndriving for andre eller oppkjøp og egen inndriving. Skillet er ikke kosmetisk:

	Fremmedinkasso	Oppkjøpsinkasso
Hvem eier kravet	den opprinnelige kreditoren	inkassoforetaket selv
Byråets rolle	oppdragstaker	kreditor
Hvem bestemmer over en avtale	kreditoren setter rammene	foretaket bestemmer selv
Inntekten	salær og vederlag fra oppdragsgiver	differansen mellom kjøpesum og det som drives inn
Under Finanstilsynets tilsyn	ja	ja

Registeret forteller deg ikke alt. Etter § 4 fjerde ledd kan institusjoner som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven, kjøpe opp og drive inn forfalte fordringer uten egen inkassobevilling. Et konsern kan derfor kjøpe krav gjennom ett selskap og drive dem inn gjennom et annet med fremmedinkassobevilling. Står det «fremmedinkassoforetak» i registeret, utelukker det altså ikke at kravet er kjøpt — det står i så fall i brevet du har fått.

Hvem er aktørene?

Blant foretakene med bevilling til fremmedinkasso per 3.9.2026 står blant andre Kredinor AS, Intrum AS, Lowell Norge AS, Sergel Norge AS, Kravia AS, Kredittsikring AS, Kreditorforeningen SA, Axactor Norway AS, B2 Impact AS, PRA Group Norge AS, Collectia AS, Svea Finans AS, PayEx Norge AS, Riverty Services Norway AS, Coeo Inkasso AS, Amili Collection AS, Credicare AS, Ropo AS og Oflow AS. Listen er ikke rangert og ikke fullstendig; hele oversikten ligger i virksomhetsregisteret.

De åtte foretakene med bevilling til oppkjøps- og egeninkasso er AS Porta, Kansler AS, Kansler II AS, NeoFinans AS, Two B2B AS, Vindico AS, Opposite Lock AS og Aurora Platebar Sigmunn Salomonsen. Flere av dem er små, og noen driver inn krav som stammer fra én bestemt bransje.

Spennet i bransjen er større enn navnene på de kjente kjedene antyder. Registeret rommer alt fra internasjonale konsern med avdelinger i flere land til ansvarlige selskaper, enkeltpersonforetak og én kommune med egen bevilling. Kravet ditt kan altså like gjerne bli behandlet av to personer på et kontor som av en kundesenteravdeling med ringerobot — og reglene er nøyaktig de samme.

Hva modellen betyr når du skal forhandle

Et fremmedinkassobyrå kan sjelden slette et krav på egen hånd. Det arbeider innenfor rammene oppdragsgiveren har satt, og et forslag om ettergivelse må ofte forelegges kreditoren. Et oppkjøpsforetak er derimot kreditor selv, og har kjøpt kravet til en pris under pålydende. Rommet for å avtale et oppgjør er derfor et annet — uten at det gir noen garanti.

Uansett modell gjelder inkassoloven § 13 tredje ledd: fordringshaveren er bundet av de nedbetalingsordninger inkassatoren avtaler med deg. En avtale du inngår med byrået, kan altså ikke overprøves av kreditoren i etterkant. Selve forhandlingen om nedbetaling er et eget spor, og den hører hjemme under gjeldsproblemer.

Innsigelsene dine følger kravet

Blir kravet solgt, arver kjøperen både kravet og svakhetene ved det. For enkle gjeldsbrev sier gjeldsbrevlova § 25 at mottakeren ikke får bedre rett enn avhenderen, og prinsippet legges til grunn for vanlige pengekrav. At du ikke har mottatt varen, at kravet er foreldet, eller at det aldri ble varslet riktig, gjelder like fullt mot den nye eieren.

Det samme gjelder foreldelsen. Et salg avbryter ikke foreldelsesfristen, og en portefølje som er kjøpt billig, er ofte kjøpt billig nettopp fordi kravene er gamle. Sjekk datoene i oversikten over foreldelsesfrister før du betaler noe.

Norske foretak med kontor i utlandet

Flere av de norske inkassoforetakene har registrerte avdelinger utenfor Norge — registeret viser blant annet avdelinger i Vilnius, Visby og Göteborg. Det er lovlig: inkassoloven § 5 første ledd bokstav d krever bare at virksomheten drives fra et fast forretningssted innenfor EØS.

Det endrer ikke reglene som gjelder for kravet ditt. Drives et norsk krav inn av et norsk foretak, gjelder inkassoloven, inkassoforskriften og god inkassoskikk uansett hvor saksbehandleren sitter. Krav som kommer fra et utenlandsk selskap direkte, er en annen sak — se inkasso fra utlandet.

Hva byråene tjener på deg

Inntekten fra deg som skyldner er begrenset av maksimalsatsene i inkassoforskriften §§ 2-2 og 2-3, og de er et tak på de samlede utenrettslige kostnadene. Purregebyr og inkassovarselgebyr regnes innenfor taket. Det eneste lovlige påslaget utover satsene er forhøyelsen på 1,5 × inkassosatsen — 1 125 kr med dagens sats på 750 kr — når det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag, jf. § 2-4.

Et byrå som krever mer, gjør det uten hjemmel, uansett hvor stort det er. Regnestykket står i gjennomgangen av maksimalsatsene, og hele kostnadsbildet i oversikten over hva inkasso koster.

En ny inkassolov er vedtatt, men ikke satt i kraft

Stortinget vedtok en ny lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav 22. mai 2026 (LOV-2026-05-22-19). Den er kunngjort, men ikke trådt i kraft: ikrafttredelsen er lagt til Kongen, og ingen dato er satt per 3. september 2026. Inntil videre gjelder inkassoloven av 1988 og inkassoforskriften av 1989 fullt ut, med satsene som er gjengitt her.

Den nye loven er interessant nettopp for oppkjøpsmarkedet: den gjennomfører direktiv (EU) 2021/2167 om kredittkjøpere og kredittforvaltere i norsk rett, og har et eget kapittel om grensekryssende inndriving. Loven fastsetter ingen salærsatser selv — de skal gis i en ny forskrift som ennå ikke er fastsatt. Før den forskriften finnes, kan loven vanskelig settes i kraft.

Regelverket rundt inkassobransjen er altså ferskvare akkurat nå. Alt som står i denne artikkelen om bevillingstyper og satser, bygger på gjeldende rett per 3. september 2026.

Slik vurderer du byrået du har fått krav fra

1. Slå opp organisasjonsnummeret i Finanstilsynets virksomhetsregister og se hvilken konsesjonstype foretaket har.
2. Sjekk om foretaket er tilsluttet Finansklagenemnda. Er det ikke det, faller klageveien til nemnda bort.
3. Søk opp foretaket i Finanstilsynets tilsynsportal, som samler publiserte tilsynsrapporter og vedtak fra og med 2025.
4. Les brevet: står det at kravet er overdratt, er avsenderen kreditor, og du skal betale dit.

Størrelsen på byrået sier lite om hvor riktig kravet er. Et lite foretak kan ha korrekte rutiner, og et stort kan sende et varsel som ikke holder. Kontrollen din bør derfor gjelde brevene, ikke logoen — start med sjekklisten for inkassokrav.