Kan ikke betale studielånet: betalingsutsettelse, rentefritak og sletting

Terminbeløpet fra Lånekassen kan utsettes 36 ganger i løpet av hele nedbetalingstiden, og du trenger ikke oppgi noen grunn. Du kan søke også etter at forfallsdatoen har passert, men da har purregebyrene allerede løpt på. Søker du før fristen, slipper du dem.

Utsettelse er bare den ene av to ordninger, og den dyreste av dem. Den andre heter sletting av renter i forskriften, og det er den folk flest kaller rentefritak. Den koster deg ingenting, men den er behovsprøvd mot inntekten din.

Den første regningen kommer omtrent sju måneder etter at lånet ble gjort rentebærende, sammen med en betalingsplan. Terminbeløpet er satt etter annuitetsprinsippet, og for lån over 318 000 kr regnes det ut fra 20 års nedbetalingstid. Terminbeløpet skal betales selv om regningen ikke har kommet fram.

Hva skjer hvis du bare lar regningen ligge?

Lånekassen purrer to ganger. Første purring legger 280 kr til kravet, andre purring legger 490 kr på toppen av det første gebyret. Til sammen 770 kroner i gebyrer på ett ubetalt terminbeløp. Den andre purringen er samtidig et varsel om at hele gjelden sies opp.

Betaler du ikke innen fristen i den andre purringen, fatter Lånekassen vedtak om oppsigelse av lånet. Da forfaller hele gjelden til betaling på én gang, Innkrevingsmyndigheten overtar innkrevingen, og det løper forsinkelsesrente — 12,25 prosent i året i annet halvår 2026 — på hovedstol og kapitaliserte renter fra oppsigelsesdatoen. Hva som skjer videre, står i studielån til inkasso.

Betalingsutsettelse: 36 terminbeløp, uten begrunnelse

Hver utsettelse gjør nedbetalingstiden én måned lengre. Bruker du alle 36, blir nedbetalingstiden tre år lengre. Grensen gjelder for hele låneforholdet, ikke per år — et låneforhold varer til lånet er innfridd. Du kan utsette både regninger du allerede har fått, og regninger som kommer senere.

Rammene for nedbetalingstid setter en ytre grense. Normalt er lengste nedbetalingstid 20 år fra lånet sist ble gjort rentebærende. Med utsettelser kan den strekkes til 30 år, men lånet skal uansett være nedbetalt innen du fyller 70. Er du over 50, blir terminbeløpene satt opp slik at nedbetalingstiden blir maksimalt 20 år.

Oppfyller du vilkårene for sletting av renter, har du rett til utsettelse i samme periode. Er det sannsynlig at søknaden om sletting blir innvilget, kan du få utsettelse allerede før skatten for perioden er fastsatt.

Hva et år med utsettelse faktisk koster

Rentene løper videre i månedene du ikke betaler. Med Lånekassens flytende rente på 4,602 prosent i september 2026 ser regnestykket slik ut for en gjeld på 350 000 kr med 20 års nedbetalingstid, hvis renten holder seg uendret:

Situasjon	Terminbeløp	Samlet betalt
Ingen utsettelse	2 234 kr	536 062 kr
12 måneders utsettelse uten sletting av renter	2 339 kr	561 258 kr
12 måneder med både utsettelse og sletting av renter	2 234 kr	536 062 kr

Året med utsettelse alene koster altså 25 197 kr ekstra over løpetiden, fordi 16 451 kroner i renter legges til gjelden og deretter forrentes i tjue år. Får du renten slettet for de samme månedene, koster året ingenting. Det er derfor det lønner seg å sende begge søknadene, ikke bare den ene.

Sletting av renter — det de fleste kaller rentefritak

To vilkår må være oppfylt samtidig: inntekten din må ha vært under grensen, og du må ha vært i en av situasjonene forskriften lister opp. Rentene slettes på etterskudd og for hele måneder, der en måned regnes som 30 dager.

Situasjonene er disse:

• Sykdom, arbeidsledighet eller AAP — må ha vart minst tre måneder sammenhengende
• Førstegangstjeneste i Norge eller et annet EØS-land, eller elev ved militær skole — minst tre måneder sammenhengende
• Fødsel eller adopsjon — inntil 12 måneder fra fødselen eller adopsjonsdatoen, ved adopsjon av barn under ti år
• Omsorgsarbeid for noen i nærmeste familie med stort pleiebehov — over tre måneder i strekk
• Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 18 som eneste inntekt — over tre måneder i strekk, maksimalt 36 måneder til sammen
• Fulltidsarbeid med lav inntekt — minst 12 måneder i strekk med snittinntekt under 21 306 kr i måneden (2026), maksimalt 36 måneder til sammen
• Soning i fengsel eller sikringsanstalt i minst 12 måneder i strekk, med samme inntektsgrense

Fulltidsutdanning gir også rett til sletting av renter, og den varianten er ikke behovsprøvd mot inntekt i det hele tatt. Grunnregelen er dessuten at utdanningslånet er rentefritt så lenge du får lån eller stipend til fulltidsutdanning; renter legges til fra første dag etter at støtten stanser.

Hvor lav må inntekten være?

Grensen for egen brutto person- og kapitalinntekt i 2026 avhenger av hvor mange måneder du søker for:

Måneder med sletting	Inntektsgrense 2026
1	438 830 kr
2	431 585 kr
3	424 338 kr
4	417 089 kr
5	409 842 kr
6	402 593 kr
7	395 348 kr
8	388 101 kr
9	380 850 kr
10	373 603 kr
11	366 354 kr
12	359 109 kr

Grensen heves med 19 458 kroner for hvert barn du har forsørget, til og med året barnet fyller 16.

Ved fødsel og adopsjon, omsorgsarbeid, fulltidsarbeid med lav inntekt og soning kommer et krav til i tillegg: husholdningens samlede brutto inntekt må ha vært under 718 351 kr uten barn, 757 298 kr med ett barn og 796 245 kr med to barn i 2026. Det er inntekten din og ektefellens, partnerens eller samboeren med felles barn som teller.

Hvor langt tilbake i tid kan du søke?

I 2026 kan du søke om sletting av renter for perioden fra og med 1. januar 2023. Krav som gjelder forhold før den datoen, blir ikke behandlet, med mindre det foreligger særlige grunner. Er du fortsatt under utdanning, må du søke senest tre år etter at utdanningen etter normert tid skulle vært ferdig.

Tre år er altså vinduet. Har du gått arbeidsledig i seks måneder i 2024 og aldri søkt, kan du fortsatt få de rentene slettet — men ikke om du venter til 2028.

Slik søker du

Begge søknadene sendes på Dine sider hos Lånekassen. Utsettelse krever ingen dokumentasjon. For sletting av renter henter Lånekassen inntektsopplysningene direkte fra Skatteetaten, men du må selv dokumentere det sosiale vilkåret — sykmelding, vedtak fra NAV, fødselsattest — og selv sende inn dokumentasjon på brutto månedsinntekt hvis du søker på grunnlag av fulltidsarbeid med lav inntekt eller soning.

En innbetaling dekker postene i fast rekkefølge: først eventuelle inkassokostnader, så gebyrer, så renter, og til slutt selve lånet. Betaler du et halvt terminbeløp, går altså mesteparten til gebyr og rente.

Når utsettelse ikke er nok

Sletting av renter fjerner renter, ikke gjeld. Selve lånebeløpet står urørt, og utsettelse flytter bare regningen framover i tid. Er problemet at inntekten din varig ikke rekker til, er det derfor ingen av de to ordningene som løser det. Da er spørsmålet enten sletting av gjeld ved uførhet, eller en gjeldsordning som omfatter all gjelden din.

Under en gjeldsforhandlings- eller gjeldsordningsperiode kan du som hovedregel ikke få nytt lån eller stipend fra Lånekassen, med mindre det er avtalt i ordningen. Studiegjeld inngår i en gjeldsordning på linje med annen gjeld. Vilkårene for gjeldsordning går gjennom hva som kreves, og en kommunal gjeldsrådgiver er gratis og har plikt til å hjelpe deg.

Har du problemer med flere lån samtidig, og ikke bare med studielånet, er studiegjelden sjelden det du bør angripe først — renten der er lavere enn på nesten all annen gjeld. Bør du refinansiere studielån? går gjennom hvorfor svaret for de fleste er nei. Er sykdom årsaken til at du ikke får betalt, gjelder egne regler, og de står i studielån ved uførhet og langvarig sykdom. Er problemet at inntekten falt bort brått, er hastetiltakene ved plutselig inntektsfrafall et bedre sted å begynne.