Studielån ved uførhet og langvarig sykdom

Blir du syk mens du studerer, kan lånet du allerede har fått gjøres om til sykestipend — det vil si at du slipper å betale det tilbake. Blir du ufør etter at nedbetalingen har startet, kan hele gjelden slettes, helt eller delvis, avhengig av inntekten din. Det er to helt ulike ordninger, i to ulike forskrifter, og de blandes ofte sammen.

Felles for dem er at Lånekassen ikke gjør noe av seg selv. Begge krever søknad.

Sykestipend: når du blir syk midt i studiet

Du har rett til å få lån og stipend gjort om til sykestipend når tre vilkår er oppfylt samtidig:

• Du er minst 50 prosent studieufør i mer enn 14 dager i en periode du får lån og stipend.
• Du ble syk etter at Lånekassen fikk søknaden din om lån og stipend. Var du i utdanning som ga rett til støtte semesteret før sykdomsperioden, gjelder ikke dette kravet.
• Du har ikke rett til arbeidsavklaringspenger i sykdomsperioden.

Det siste vilkåret er det som oftest overrasker. Får du AAP, får du ikke sykestipend for den samme perioden. Men mottar du AAP bare i deler av sykdomsperioden, kan du få sykestipend for de månedene du ikke mottar AAP. Hvordan AAP og uføretrygd slår ut i økonomien din ellers, står i AAP og uføretrygd — økonomien.

Hva sykestipendet dekker, og hva det ikke dekker

Sykestipendet gis for den delen av sykdomsperioden som går utover de første 14 dagene, og for høyst fire måneder og 15 dager per studieår. De to første ukene er altså din egen karens, uansett hvor syk du er.

Beløpet regnes ut fra den maksimale summen du har rett til, ikke fra det du faktisk har søkt om. Får du sykepenger i den samme perioden, blir bare differansen mellom lån og stipend og sykepengene gjort om til sykestipend — du får ikke begge deler fullt ut.

Merk at ordningen bare treffer den perioden du faktisk får lån og stipend. Gammel studiegjeld fra tidligere utdanning berøres ikke av sykestipendet — den følger reglene for nedbetaling, og eventuell hjelp der må søkes for seg. Så lenge du får lån eller stipend etter forskriften om utdanningsstøtte, er utdanningslånet dessuten rentefritt; renter legges først til fra første dag etter at støtten stanser.

Ordet «studieufør» er heller ikke det samme som arbeidsufør. Det er evnen til å følge utdanningen som skal vurderes, og legeerklæringen bør si noe om nettopp det — ikke bare at du er sykmeldt fra en jobb.

Sykdom hos barnet ditt teller også

Er du helt studieufør fordi ditt eget barn under tolv år er sykt, har du også rett til sykestipend. Barn som fyller tolv i løpet av året, regnes fortsatt med. Her kreves full studieuførhet, ikke 50 prosent som ved egen sykdom, men ellers gjelder de samme reglene om 14 dagers karens, maksgrensen på fire måneder og 15 dager, og beregningen.

Blir du ufør, kan gjelden slettes helt

Er du kommet i nedbetalingsfasen og blir varig ufør, er ordningen en annen: sletting av gjeld. Vilkårene er minst 50 prosent varig nedsatt inntektsevne og uføretrygd — eller en tilsvarende ytelse fra en utenlandsk trygdeordning. Kravet er bare 40 prosent hvis du mottok arbeidsavklaringspenger helt fram til vedtaket om uføretrygd.

I tillegg må brutto person- og kapitalinntekt i 2026 være 595 960 kr eller lavere. Over den grensen er det ingen rett til sletting i det hele tatt.

Hva sletting betyr i kroner

Hvor mye som slettes, styres av en tabell. Gjelden settes ned til et fast beløp, uansett hvor stor den var:

Brutto person- og kapitalinntekt per år	Gjeld etter sletting	Nytt terminbeløp
0–413 313 kr	0 kr	0 kr
413 314–458 838 kr	83 531 kr	892 kr
458 839–502 941 kr	97 413 kr	1 070 kr
502 942–549 481 kr	111 498 kr	1 262 kr
549 482–595 960 kr	125 381 kr	1 438 kr

Et eksempel: har du 400 000 kroner i studiegjeld og en brutto inntekt på 470 000 kroner, settes gjelden ned til 97 413 kroner. Det er 302 587 kroner som forsvinner, og terminbeløpet blir 1 070 kroner. Ligger inntekten under 413 314 kroner, slettes alt.

Inntektsgrensene heves med 19 458 kroner per år for hvert barn du forsørger, til og med året barnet fyller 16. Lånekassen henter inntektsopplysningene fra Skatteetaten.

Får du senere lån eller stipend til ny utdanning, oppheves slettevedtaket. Men renter som er slettet, legges ikke til igjen, og et slettevedtak som er mer enn ti år gammelt, oppheves ikke.

Hvis du er syk, men ikke ufør

Mellom sykestipendet og uføresletting ligger den vanligste situasjonen: du er sykmeldt eller på AAP en periode, uten at noe er varig. Da er det sletting av renter som er ordningen. Vilkåret er at du var syk, registrert arbeidsledig eller mottaker av AAP i minst tre måneder sammenhengende, og at inntekten var under grensen for antall måneder du søker for. Du har da også rett til utsettelse av terminbeløpene i den samme perioden. Vilkårene og inntektsgrensene står i kan ikke betale studielånet.

Dør låntakeren, slettes utdanningsgjelden. Den er personlig gjeld og kan ikke overdras til andre — den går verken over på dødsboet eller på arvinger. Det gjelder også gjeld som er permanent overført til Innkrevingsmyndigheten. Hvordan resten av gjelden din behandles ved dødsfall, er en annen sak, og den står i hva skjer med gjelden din når du dør.

Slik søker du

Sykestipend søkes på Dine sider hos Lånekassen, og du må dokumentere sykdommen med legeerklæring. Søk så snart du vet at fraværet varer mer enn 14 dager — sykestipendet regnes fra dag 15, og du taper ingenting på å være tidlig ute.

Sletting av gjeld ved uførhet søkes samme sted, og du må legge ved vedtaket om uføretrygd. Hvor mye du faktisk sitter igjen med i uføretrygd, er ofte det som avgjør om du havner i øverste eller nederste rad i tabellen; beløpet ved 100 prosent uføretrygd er et greit utgangspunkt for å regne på det.

Får du avslag, og mener Lånekassen har lagt feil faktum til grunn, er det klageadgang etter forvaltningsloven. Fortsetter du å ikke betale mens saken går, løper purregebyrene uansett — og da er veien kort til studielån til inkasso.