Arbeidsledighet eller alvorlig sykdom kommer ofte både som en stor negativ overraskelse og gir gjerne samtidig et solid knekk i den psykiske helsen. Det neste som følger er de harde fakta i form av en vesentlig nedgang i inntekten.

Ved sykdom beholder du gjerne inntekten i ett år før du opplever drastisk nedgang (hvis du ikke har blitt frisk i løpet av dette året), mens du ved arbeidsledighet opplever inntektsreduksjonen fra første dag. Dersom du imidlertid følger rådene i denne artikkelen så trenger slike alvorlige hendelser for din inntektssituasjon nødvendigvis å medføre totalhavari av din privatøkonomi selv om du må ta noen tøffe valg.

Dersom du tar tak i din privatøkonomi raskt i en slik alvorlig situasjon, så har du gode muligheter for å unngå gjelds og inkassoproblemer. Dersom du først kommer på etterskudd og du må forhandle med inkassobyråene i stedet for banker og andre kreditorer og gjerne samtidig har pådratt deg en eller flere betalingsanmerkninger så har du en mye vanskeligere jobb foran deg selv om det er mye du kan foreta deg i en slik situasjon også.

Ved sykdom beholder du den samme inntekten som du har i din jobb det første året du er syk(begrenset oppad til 6G), deretter må du gå over på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd som begge normalt utgjør ca. 66 % av arbeidsinntekten din. Når du blir arbeidsledig har du krav på dagpenger som tilsvarer ca. 66 % av den inntekten du har hatt opptil 6G (seks ganger folketrygdens grunnbeløp). I realiteten så blir forskjellen i din brutto inntekt og din disponible netto inntekt ikke fullt like stor. Dette skyldes at din totale skatteprosent i de aller fleste tilfeller vil bli lavere. Samtidig så sparer du noe på arbeidsrelaterte kostnader som transport til og fra arbeid, arbeidsklær og lignende.

På den andre siden er det mange som kjeder seg når de blir arbeidsledige og dermed finner på flere ting og bruker mer tid på sine hobbyer, noe som fører til et større forbruk enn tidligere. Dette er noe du bør unngå. Når du er arbeidsledig bør du bruke tiden du normalt ville vært på jobb til å jakte på en ny jobb, eventuelt ta kurser og etterutdanning dersom dette vil øke dine sjanser.

Dette bør du gjøre unngående når du får beskjed om at du blir oppsagt eller opplever inntektsreduksjon av andre årsaker:

Nedenfor følger noen hastetiltak du bør igangsette omgående når du blir oppsagt. Ikke vent til den dagen du har hatt din siste arbeidsdag, gjør det omgående så er du best mulig rustet til at den tunge tiden som kommer ikke nødvendigvis blir så tung:

Registrer deg som arbeidssøker og lag CV

Dette arbeidet bør du begynne første dagen du får beskjed om at du vil miste jobben. Ikke vent til oppsigelsestiden er ferdig. Dersom du er heldig dukker det opp en mulighet mens du fortsatt er i oppsigelsestiden og da er det svært viktig å ha en CV klar.

Be om avdragsfrihet på boliglånet

Dette gjør du også så fort som overhodet mulig når du får beskjed om at du blir arbeidsledig. Da får du også kanskje en liten «buffer» å starte med i og med at du får mindre utgifter i oppsigelsestiden. Dette er for de fleste det viktigste økonomiske enkelttiltaket. Ja, det er selvfølgelig dumt å ikke betale avdrag men det er jo tross alt ment å være en kortsiktig løsning frem til du kommer i jobb igjen og er tusen ganger bedre enn å ende opp med betalingsmislighold og inkassoproblemer.

Dersom du har et stort boliglån er dette tiltaket alene ofte nok til å jevne ut for store deler av inntektsforskjellen du har før og etter at du blir arbeidsledig. Bare gjør det, ikke ta en vente og se holdning fordi da har du gjerne et stort økonomisk etterslep når du går i banken og ber om avdragsfrihet og den positive effekten blir ikke like effektiv.

Vi har faktisk aldri hørt om noen banker som har nektet å gå med på avdragsfrihet i en slik situasjon vel og merke dersom du har hatt et ryddig kundeforhold og det ikke er andre helt spesielle tilfeller som tilsier at banken ikke kan innvilge avdragsfrihet.

Endre skattekortet

Når du går betydelig ned i inntekt ved arbeidsledighet så skal du også betale mindre i skatt. Ta kontakt med skattekontoret omgående for å få endre dette fra og med første utbetaling av dagpenger. Skattekortet kan for øvrig enkelt endres via internett. Dette er ikke anledningen til å betale inn for mye skatt for å bruke dette som sparing som du får tilbake på skatteoppgjøret. Det viktigste er at du sikrer deg i å ha tilstrekkelige midler til daglige utgifter.

Bare ved å foreta deg de tre ovenstående tiltakene så har du rustet deg godt til å komme gjennom den vanskelige arbeidsledigheten slik at du kan konsentrere deg om å finne ny jobb fremfor å bekymre deg over en stadig økende regningsbunke. De eneste som ikke viser forståelse for slike vesentlige endringer i din livssituasjon er inkassobyråene som vil kaste seg over deg for å få pant i dine eiendeler før eventuelle andre kreditorer. Derfor bør du være proaktiv slik at inkasso ikke blir en realitet for deg ved arbeidsledighet.

Mer drastiske tiltak kan bli nødvendige og du bør ikke vente for lenge.

Når du har igangsatt ovenstående tiltak så kan du forholdsvis enkelt beregne hva din nye nettolønn blir og måle dette opp mot de reduserte utgiftene du vil sitte igjen med. Dersom dette regnestykket fortsatt viser at du vil slite med å få endene til å møtes så er det viktig å sette i gang ytterligere tiltak, igjen ikke vent og håp på at situasjonen løser seg selv.

Slike ytterligere tiltak kan være:

Selg eller bytt bil

Dersom husstanden har to biler så er dette tidspunktet å vurdere om dere ikke kan klare dere med kun en bil frem til du får deg jobb igjen. Dersom dere kun har en bil men denne er relativt dyr er det på tide å vurdere å bytte denne i en billigere bil. Ja det koster penger å bytte vil, forhandlerne tar godt betalt for dette, men igjen er det et bedre alternativ en å havne i økonomisk uføre. Så fort du er i jobb igjen og inntektssituasjonen endrer seg så er det jo fullt mulig å oppgradere eller skaffe ny bil igjen.

Dropp dyre ferieplaner

Har dere planlagt og kanskje bestilt dyre ferier. Da er det på tide å vurdere å droppe dette, vel og merke dersom du kan få pengene tilbake på forhåndsbetalt ferie. Hvis ikke er det kanskje like greit å ta turen selv om det normalt vil føre til noe økt forbruk en om du ville vært hjemme.

Kombinert med dette kan du be om å få utbetalt feriepengene fra din forrige arbeidsgiver. Siden du allerede har bitt i det sure pelet og droppet ferien får du nå en solid penger på konto som du kan bruke til å holde hodet over vannet i den vanskelige perioden.

Spar penger på daglige utgifter

Neste steg er å ta tak i de daglige utgiftene, de aller fleste har mulighet for å spare mye på dette og kan være fornuftig å ta en gjennomgang av uansett. Dette gjelder alt fra en gjennomgang av forsikringsavtaler, telefonabonnement, tv-abonnement og lignende. Ellers er det på tide å se på dine innkjøpsvaner av klær og dagligvarer. Samlet kan du fort spare tusenlapper hver måned. Husk at når du sparer penger så tilsvarer dette nesten det dobbelte i bruttoinntekt selv om forskjellen blir noe mindre ved arbeidsledighet på grunn av den lavere inntekten.

Når du kommer tilbake i jobb

Forhåpentligvis kommer du relativt fort tilbake i ny jobb og er du veldig heldig kommer det enda bedre lønnsbetingelser. I mange tilfeller må mange imidlertid ta til takke med det motsatte, nemlig en noe lavere lønn og en mindre attraktiv stilling.

Uansett er det viktig å ikke feire den nye jobben med å omgående øke forbruket og ta alle gamle vaner tilbake. Dette er ikke tiden å skal ta igjen alt det tapte du har forårsaket under arbeidsledigheten. Utnytt de reduserte kostnadene du har vendt deg til og prøver å legge deg opp en solid «buffer» før du gradvis eventuelt øker forbruket ditt.

Det eneste du bør foreta deg når du er tilbake i jobb er at du så raskt som mulig endrer skattekortet tilbake og begynner å betale avdrag på huslånet igjen. Dersom du til tross for tiltak som nevnt i denne artikkelen likevel har havnet bakpå økonomisk så kan det være fornuftig å vente noen måneder med å begynne å betale avdrag på boliglånet igjen slik at du kommer deg ovenpå først.

Disse rådene gjelder også ved langtidssykefravær

Selv om artikkelen i hovedsak er vinklet mot arbeidsledighet så gjelder rådene i denne artikkelen gjelder i stor grad ved langtids sykdom som medfører sykemelding eller inntektsfrafall av andre grunner. Ja, vi har 100 % sykelønn i Norge men ved langtidssykdom så får du redusert dette betraktelig etter ett år. Dette året går ofte fort og du bør også her være proaktiv dersom du ser at denne ettårs fristen er i ferd med å nærme seg. Ikke vent til inntekten er redusert og de økonomiske problemene har begynt å tære på i hverdagen din. Alt blir mye tyngre da.