Mange nordmenn med studiegjeld stiller seg spørsmålet om det lønner seg å refinansiere studielånet inn i boliglånet. Med dagens rentenivå kan det virke fristende å slå sammen all gjeld til ett lån. Men før du tar en slik beslutning, er det viktig å se på både fordeler og ulemper ved refinansiering.

Dagens rentesituasjon

Per august 2025 ligger den flytende renten på studielån i Lånekassen på 5,099 prosent. Fastrentene varierer fra 4,717 prosent for ti års binding til 4,774 prosent for tre års binding. Til sammenligning ligger boliglånsrentene nå på rundt 5,25-5,60 prosent hos de fleste norske banker, med de beste tilbudene helt ned mot 5,25 prosent effektiv rente.

Det interessante er at Lånekassen beregner sine renter basert på gjennomsnittet av de fem beste boliglånstilbudene i markedet, og trekker deretter fra 0,15 prosentpoeng. Dette betyr at studielånsrenten strukturelt sett alltid vil ligge noe under de beste boliglånsrentene i markedet.

Historisk sett har studielånsrenten vært gunstigere enn boliglånsrenten. Dette er en bevisst politikk for å gjøre utdanning tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. I tillegg er studielånet rentefritt så lenge du er under utdanning.

Fordeler med refinansiering

Den største fordelen med å refinansiere studielånet inn i boliglånet er økt fleksibilitet. Mens Lånekassen har strenge regler for når du kan få betalingsutsettelse, kan du med et boliglån forhandle direkte med banken om endringer i nedbetalingsplanen.

For personer med god økonomi og mye friværdi i boligen kan refinansiering gi mulighet til å strekke nedbetalingstiden over lengre tid. Dette kan redusere de månedlige utgiftene betydelig, selv om totalrentekostnaden over tid vil øke.

En annen fordel er at du får samlet all gjeld på ett sted. Dette gir bedre oversikt over økonomien og kun én kreditor å forholde seg til. For noen kan dette oppleves som en forenkling av hverdagen.

Hvis du har svært god økonomi og høy egenkapital i boligen din, kan du i enkelte tilfeller forhandle deg frem til spesielt gode betingelser på boliglånet. Dette gjelder særlig hvis belåningsgraden din er under 50 prosent av boligens verdi.

Ulemper og risikoer

Den mest åpenbare ulempen er at du mister de gunstige betingelsene som følger med studielånet. Lånekassen har klare regler for når du kan få betalingsutsettelse ved arbeidsledighet, sykdom eller permisjon. Disse rettighetene forsvinner når lånet refinansieres.

Ved refinansiering inn i boliglånet blir din totale gjeldsbelastning på boligen høyere. Dette påvirker din belåningsgrad, som igjen kan gi deg dårligere rentebetingelser på hele boliglånet. For mange vil dette faktisk resultere i høyere totale rentekostnader.

Egenkapitalkravet er en kritisk faktor. Hvis du allerede har høy belåningsgrad på boligen, vil det å legge til studiegjelden kunne presse deg over grensen for hva bankene aksepterer. Hovedregelen er at du ikke kan låne mer enn 90 prosent av boligens verdi, og mange banker krever lavere belåningsgrad for å gi de beste rentene.

En refinansiering vil også påvirke din fremtidige låneevne. Hvis du senere ønsker å kjøpe ny bolig eller ta opp ytterligere lån, vil den økte gjeldsbelastningen på boligen din begrense handlingsrommet ditt.

Skattemessige konsekvenser

Det er også verdt å merke seg at studielånet og boliglånet behandles likt skattemessig når det gjelder rentefradrag. Du får samme prosentvise fradrag for renteutgifter uansett hvilken type lån det gjelder. Derfor gir ikke refinansiering noen skattemessige fordeler.

Rentefradraget utgjør 22 prosent av renteutgiftene for de fleste, men dette gjelder altså både for studielån og boliglån. Det er med andre ord ingen skattemessig gevinst å hente ved å slå sammen lånene.

Betalingsutsettelse og rettigheter

Lånekassen har omfattende ordninger for betalingsutsettelse som du går glipp av ved refinansiering. Du kan få rentefritak og betalingsutsettelse ved fødsel, adopsjon, militærtjeneste og utdanning. Ved lav inntekt kan du også få redusert terminbeløpet.

Disse rettighetene er lovfestede og kan ikke tas fra deg så lenge du oppfyller vilkårene. Med et vanlig banklån er du derimot prisgitt bankens velvilje og vurdering av din betalingsevne. I krisetider kan dette utgjøre en betydelig forskjell.

Lånekassen har også ordninger for sletting av gjeld for de som bosetter seg i enkelte distrikter eller jobber i mangelfag. Fra 2025 foreslås det en ny ordning hvor yrkesaktive i de minst sentrale distriktskommunene kan få slettet 25 000 kroner av lånet per år. Disse fordelene mister du ved refinansiering.

Nedbetalingstid og totalkostnad

Studielånet i Lånekassen har normalt en nedbetalingstid på 20 år, men dette kan forlenges ved behov. Hvis du refinansierer inn i boliglånet, vil du typisk strekke nedbetalingen over 25-30 år. Dette gir lavere månedlige utgifter, men betydelig høyere totale rentekostnader.

La oss ta et eksempel: Et studielån på 400 000 kroner med 5 prosent rente over 20 år gir totale rentekostnader på rundt 220 000 kroner. Det samme lånet over 30 år vil gi rentekostnader på over 350 000 kroner. Forskjellen på 130 000 kroner er prisen du betaler for lavere månedlige utgifter.

Hvem kan vurdere refinansiering?

Refinansiering kan være aktuelt for deg hvis du oppfyller flere av disse kriteriene: Du har svært god økonomi og høy inntekt. Belåningsgraden på boligen din er under 60 prosent også etter refinansiering. Du har behov for maksimal fleksibilitet i nedbetalingen. Du har ingen planer om å flytte eller kjøpe ny bolig de nærmeste årene.

Personer med ustabil inntekt eller usikker jobbsituasjon bør være særlig forsiktige med refinansiering. De gunstige ordningene i Lånekassen kan være avgjørende hvis du senere kommer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Praktiske forhold ved refinansiering

Hvis du likevel ønsker å refinansiere, må du først innhente saldooppgave fra Lånekassen. Deretter tar du kontakt med banken din for å diskutere mulighetene. Banken vil vurdere din totale økonomi, boligens verdi og din betalingsevne.

Refinansieringen innebærer at banken betaler ut hele restgjelden til Lånekassen, og at denne gjelden legges til ditt eksisterende boliglån. Du må regne med etableringsgebyr og tinglysningsgebyr, som typisk utgjør 10 000-20 000 kroner.

Det er også viktig å være klar over at hvis du senere ønsker å ta opp studielån igjen, for eksempel til videreutdanning, vil tidligere refinansiering kunne påvirke dine muligheter. Lånekassen har regler for hvor mye støtte du totalt kan få gjennom livet.

Alternativ til full refinansiering

Et alternativ til å refinansiere hele studielånet kan være å nedbetale det raskere ved hjelp av et rammelån eller byggelån med lavere rente. Du beholder da studielånet i Lånekassen med alle tilhørende rettigheter, men bruker billigere kreditt til å betale det ned fortere.

Noen velger også å refinansiere kun deler av studielånet. Dette kan gi deg noe økt fleksibilitet samtidig som du beholder en del av sikkerhetsnettet som Lånekassen tilbyr. Dette krever imidlertid nøye planlegging og god økonomisk oversikt.

For de aller fleste nordmenn vil det være mest fornuftig å beholde studielånet i Lånekassen. De gunstige rentebetingelsene, omfattende rettighetene ved betalingsproblemer og muligheten for gjeldslette i enkelte situasjoner veier tyngre enn den økte fleksibiliteten refinansiering kan gi. Kun personer med svært god økonomi, lav belåningsgrad og et reelt behov for fleksibilitet bør vurdere refinansiering. Selv for denne gruppen er det viktig å veie fordelene nøye opp mot ulempene, særlig tapet av sikkerhetsnettet som Lånekassen representerer.