Trekk i trygd og pensjon

Dekningsloven § 2-7 annet ledd sier at reglene om utleggstrekk i lønn gjelder tilsvarende for blant annet «pensjon eller vartpenger som en arbeidsgiver betaler», «annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd» og «pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende».

Det dekker i praksis alle de store ytelsene:

Ytelse	Kan det tas utleggstrekk?
Uføretrygd	Ja
Arbeidsavklaringspenger	Ja
Dagpenger	Ja
Sykepenger, både fra arbeidsgiver og fra Nav	Ja
Alderspensjon fra folketrygden	Ja
Tjenestepensjon og AFP	Ja
Livrente og føderåd	Ja
Underholdsbidrag du selv har krav på	Ja
Erstatning for personskade og tap av forsørger	Ja

Den nest siste linjen forvirrer mange: bidrag du mottar til deg selv er trekkbart, mens barnebidrag til et barn ikke er din inntekt. Den siste linjen er en av de mest utbredte feilene i norsk gjeldsstoff — personskadeerstatning er uttrykkelig likestilt med lønn.

Regnestykket er det samme

Trekket beregnes av det som er igjen etter skatt, minus livsoppholdssatsen og boutgiftene. Satsene står i livsoppholdssatsene 2026, og de gjelder uansett hva inntekten heter.

Et eksempel: enslig uføretrygdet med 24 000 kroner utbetalt etter skatt, husleie på 11 000 kroner og kommunale avgifter på 1 200 kroner.

Post	Beløp
Uføretrygd etter skatt	24 000 kr
− livsopphold, enslig	− 11 388 kr
− husleie	− 11 000 kr
− kommunale avgifter	− 1 200 kr
Månedlig trekk	412 kr

Strømregningen på 1 800 kroner er ikke med, fordi elektrisitet og oppvarming uttrykkelig ikke regnes som boligutgifter. Hadde de gjort det, ville det ikke vært rom for trekk i det hele tatt.

Poenget generaliserer: på minsteytelser er det ofte ikke rom for trekk. Da avsluttes saken med intet til utlegg — som gir betalingsanmerkning, men ikke trekk.

Hva som ikke kan trekkes

Dekningsloven § 2-4 verner stipend og bidrag til kulturelt, vitenskapelig eller humanitært formål, og bidrag som et offentlig organ eller en allmennyttig institusjon har gitt til fremme av et særskilt formål. Vernet faller bort for bidrag som har karakter av personlig lønn, og når det bidraget var gitt til, er utført.

Sosialstønad etter sosialtjenesteloven er en ytelse til livsopphold i en akutt situasjon, og den ligger under livsoppholdsgrensen uansett. Der er det ikke rom for trekk.

Barnetrygd og bostøtte

Her er det verdt å være presis, fordi framstillingene spriker.

Det finnes ingen bestemmelse i barnetrygdloven eller i bustøttelova som gjør ytelsene beslagsfrie. Vi har lest gjennom begge lovene, og et slikt vern må eventuelt bygges på dekningsloven § 2-4 om offentlige bidrag til et særskilt formål — barnetrygden skal etter formålsparagrafen «bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn», og bostøtten er knyttet til boligutgifter.

Det som derimot er sikkert, er at ytelsene ikke forsvinner ut av regnestykket. Trekket skal fastsettes ut fra hva som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din. Husstandens samlede økonomi inngår i vurderingen, og barnetillegget i livsoppholdsforskriften bygger på nettopp den forutsetningen. En framstilling som bare sier «barnetrygden er fredet» gir derfor for høye forventninger.

Nav er trekkpliktig, ikke kreditor

Er ytelsen din en trygd fra Nav, er det Nav som gjennomfører trekket og som er trekkpliktig — på samme måte som en arbeidsgiver. Nav er ikke part i saken, tar ikke stilling til kravet og kan ikke gjøre noe med trekkets størrelse. Vil du ha trekket endret, må du henvende deg til namsmyndigheten, ikke til Nav.

Skifter du fra én ytelse til en annen, eller fra ytelse til lønn, skal den nye utbetaleren pålegges trekkplikt, og namsmyndigheten skal vurdere om trekket bør reguleres. Blir inntekten vesentlig lavere, bør du be om regulering med én gang og ikke vente på at det skjer.

Ytelser som svinger fra måned til måned

Dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger utbetales etter meldekort og perioder, ikke som et fast månedsbeløp. Et trekk som er fastsatt ut fra en full måned, kan derfor bli for stort i en måned med færre dager eller gradert ytelse.

Er du permittert eller delvis sykmeldt, bør du opplyse om hvordan utbetalingen faktisk varierer når du svarer på foreleggelsen, og legge ved utbetalingsoversikten fra Nav. Endrer situasjonen seg etterpå, er begjæring om regulering den raske veien — den er gratis og krever ingen klage.

Går du over på en lavere ytelse midt i en trekkperiode, skjer ingenting automatisk. Trekket løper med det beløpet som står i namsboken til noen endrer det.

Fem ting å kontrollere i namsboken

1. Er ytelsen ført opp med riktig nettobeløp? Trekket skal beregnes etter skatt.
2. Er alle boutgiftene med? Husleie, kommunale avgifter, felleskostnader, boligforsikring og boliglånsrenter.
3. Er strøm feilaktig regnet som boutgift? Det skal ikke være det — men feilen går i din favør, og en senere retting gir høyere trekk.
4. Er riktig livsoppholdssats brukt? Enslig, samboende eller forsørger.
5. Er barn og samvær med? Fødselsdatoer og samværsavtale må dokumenteres for å telle.

Krav fra Nav er noe annet enn trekk for andres krav

Skylder du Nav penger etter en feilutbetaling, er dette to forskjellige spor. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg, og kravet kreves inn av Innkrevingsmyndigheten under Skatteetaten. Feilutbetalt barnetrygd kan dessuten kreves tilbake ved trekk i framtidig barnetrygd — det er en egen hjemmel i barnetrygdloven og ikke et utleggstrekk. Se krav fra Nav.

Er trygden lav, blir trekket lite — men anmerkningen kommer likevel

Den vanligste utgangen for mottakere av minsteytelser er at det ikke er rom for trekk i det hele tatt. Det er en lettelse på kort sikt og et problem på lang sikt: saken avsluttes med «intet til utlegg», utfallet registreres i Løsøreregisteret, og kravet lever videre med en ny foreldelsesfrist på ti år.

Konsekvensen merkes utenfor gjeldssaken. En betalingsanmerkning påvirker leiekontrakter, strømavtaler, mobilabonnement og forsikring, og den kan gjøre det vanskeligere å refinansiere til lavere rente.

Er inntekten varig for lav til å betjene gjelden, er dette selve inngangsbilletten til gjeldsordning. Vilkåret i gjeldsordningsloven § 1-3 er at du er «varig ute av stand til å oppfylle dine forpliktelser», og en trygdeytelse som ikke gir rom for trekk er sterk dokumentasjon på nettopp det.

Når skatt og bidrag går foran

For krav på skatt og offentlig avgift, krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt, og erstatning for skade voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, kan reglene om beslagsfrihet i §§ 2-3 til 2-5 fravikes «i den utstrekning det finnes rimelig». Skylder du barnebidrag eller restskatt, står du altså svakere enn om kravet er et forbrukslån.

Har du flere krav mot deg, går alle inn i det samme trekket, og prioritetsrekkefølgen avgjør hvem som får pengene. Se flere trekk samtidig. Er inntekten din varig for lav til å betjene gjelden, er gjeldsordning veien videre — se vilkårene for gjeldsordning.