Krav fra NAV: tilbakebetaling, trekk og klage

Hjemmelen for tilbakekreving er folketrygdloven § 22-15. Den har to helt ulike spor, og hvilket spor du havner i bestemmer nesten alt.

Uaktsom eller aktsom: skillet som avgjør beløpet

Hovedregelen i første ledd: en utbetaling til noen som ikke hadde krav på den kan kreves tilbake dersom mottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det samme gjelder hvis du har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger — for eksempel ved å la være å melde fra om arbeid på meldekortet.

Men fikk du pengene i aktsom god tro — du hadde ingen grunn til å forstå at noe var galt — er tilbakekrevingen «begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med feilen». Har du brukt opp pengene på husleie og mat før du fikk vite noe, er det ingenting i behold.

	Du burde ha forstått det	Aktsom god tro
Hva som kan kreves	hele det feilutbetalte beløpet	bare det som er i behold
Kan kravet settes ned?	ja, etter en skjønnsmessig vurdering	ja, samme vurdering
Rentetillegg	10 % ved forsett eller grov uaktsomhet	nei
Kan kravet frafalles helt?	ja, hvis særlige grunner taler mot å fremme det	ja

Ved forsett er skjønnet borte: da skal krav alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.

Vurderingen du kan påvirke

Loven sier at krav skal settes fram «med mindre særlige grunner taler mot det». Fire momenter er nevnt uttrykkelig, og de er det du skal skrive om når du svarer på forhåndsvarselet:

1. Graden av uaktsomhet. Var opplysningen du ga tvetydig? Fikk du muntlig beskjed om noe annet?
2. Størrelsen på det feilutbetalte beløpet.
3. Hvor lang tid det er gått siden utbetalingen fant sted. Et krav som dukker opp fire år etterpå står svakere enn ett som kommer etter fire måneder.
4. Om feilen helt eller delvis kan tilskrives NAV selv. Dette er det tyngste momentet, og det oftest oversette. Et saksbehandlingsfeil hos etaten trekker kraftig i din retning.

Tilbakebetalingskravet kan settes til en del av det feilutbetalte beløpet. Be uttrykkelig om det, med begrunnelse, i stedet for bare å bestride hele kravet.

Hvem kravet kan rettes mot

Kravet skal rettes mot mottakeren av feilutbetalingen. Dekkes det ikke der, kan det rettes mot noen som har opptrådt på mottakerens vegne — en verge, en fullmektig — men bare hvis vedkommende selv har utvist forsett eller uaktsomhet.

Er en ytelse utbetalt til en arbeidsgiver etter refusjonsordning eller særskilt avtale, kan kravet på tilsvarende vilkår rettes mot arbeidstakeren. Det er sjelden, men det skjer ved lange sykefravær der refusjonen har løpt videre etter at retten falt bort.

To tilfeller står i en egen kategori og krever ingen uaktsomhet i det hele tatt:

• Etterbetalt lønn. Får du etterbetalt lønn eller erstatning for lønn for et tidsrom du allerede har mottatt arbeidsavklaringspenger eller dagpenger for, kan det for mye utbetalte kreves tilbake.
• Forskudd. Er ytelser etter folketrygdloven kapittel 4 eller 11 utbetalt som forskudd, kan det for mye utbetalte kreves tilbake.

Krav fra NAV som ikke følger § 22-15

Ikke alt NAV utbetaler er folketrygdytelser, og da er hjemmelen en annen. Feilutbetalt barnetrygd og kontantstøtte følger sine egne lover, og feilutbetalt bidragsforskudd følger forskotteringsloven. Felles for dem er at innkrevingen ligger hos Innkrevingsmyndigheten, og at de står på listen over kravtyper som er unntatt fra det nye utleggsregelverket i nord.

Har du fått krav om tilbakebetaling av bostøtte, er det Husbanken og ikke NAV som er kreditor, men kravet drives inn på samme måte — og det bærer ingen forsinkelsesrente.

Renter og rentetillegg

Ved tilbakekreving på grunnlag av forsett eller grov uaktsomhet beregnes et rentetillegg på 10 prosent av beløpet som kreves tilbake. Betaler du ikke innen fristen NAV setter, løper det i tillegg renter fra fristens utløp — beregnet på tilbakebetalingsbeløpet med rentetillegget, etter satsen i forsinkelsesrenteloven.

Ved simpel uaktsomhet og ved aktsom god tro påløper ikke rentetillegget. Krav som bare avregnes etter § 22-16, bærer heller ikke forsinkelsesrente.

Trekk i løpende ytelser: to helt ulike mekanismer

Her blandes to ordninger systematisk sammen. De har ulik hjemmel, ulik terskel og ulik klagevei.

Avregning etter § 22-16

Har du fått for mye utbetalt fordi inntekten din ble høyere enn forutsatt, skal det for mye utbetalte avregnes ved trekk i framtidige ytelser. Ordningen gjelder bare fire ytelser: overgangsstønad, uføretrygd, omstillingsstønad, og pensjon og overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 A.

Trekket skjer «normalt med opptil 10 prosent av samlet månedlig ytelse», men kan settes høyere. Det kan tas i ytelsen selv, i alderspensjon, i krigspensjon og i pensjon etter yrkesskadetrygdloven — også etter at du har gått over fra én ytelse til en annen. Kan feilutbetalingen helt eller delvis tilskrives NAV, kan kravet settes ned.

Selve avregningen gjøres av Innkrevingsmyndigheten, ikke av NAV. Det forklarer hvorfor brevet kommer fra Skatteetaten.

Et regneeksempel med minsteytelsen for uføretrygd, høy sats, som fra 1. mai 2026 er 345 332 kroner i året:

Post	Beløp
Uføretrygd per måned (345 332 / 12)	28 777,67 kr
Avregning, 10 %	2 877,77 kr per måned
Feilutbetalt beløp	40 000 kr
Antall måneder trekket løper	14

Ti prosent høres lite ut. På en minsteytelse er det nesten 2 900 kroner i måneden i over ett år — og satsen kan settes høyere. Mener du trekket ikke lar seg leve med, er det denne prosentsatsen du skal be om å få redusert, ikke selve kravet.

Tilbakekreving etter § 22-15

Er kravet fastsatt ved vedtak om tilbakekreving, er vedtaket i seg selv tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan drives inn på to måter: ved trekk i framtidige trygdeytelser, eller av Innkrevingsmyndigheten. Går det til Innkrevingsmyndigheten, gjelder reglene om særnamsmyndighet og utlegg uten dom, med treukersvarsel og alt som følger med.

Blir det utleggstrekk, gjelder de vanlige beskyttelsesreglene: du skal ha igjen nok til livsopphold og boutgifter etter livsoppholdssatsene. Trekk i selve trygdeytelsen er behandlet i trekk i trygd og pensjon.

Klageveien: seks uker, og to trinn

Vedtak etter folketrygdloven påklages til nærmeste overordnede organ — i praksis NAV Klageinstans. Er klagen avslått, kan avgjørelsen ankes inn for Trygderetten. Fristen er seks uker for både klage og anke.

Et vedtak kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er brukt fullt ut. Trygderettens kjennelser bringes videre til lagmannsretten, ikke til tingretten.

Gjelder saken feilutbetalt bidrag eller bidragsforskudd, er regelen strengere i din favør: vedtak om tilbakekreving treffes av bidragsfogden, og innkreving kan ikke iverksettes før en eventuell klage er avgjort.

Slik svarer du på forhåndsvarselet

NAV skal varsle deg før vedtak om tilbakekreving treffes. Svaret bør inneholde fire ting:

• Hva du faktisk visste og når. Skriv kronologisk. Datoen du ble kjent med feilen avgjør hvor mye som var «i behold».
• Hva pengene gikk til, hvis du mener du var i aktsom god tro. Løpende forbruk, husleie og regninger er ikke «i behold».
• Hva NAV selv gjorde eller ikke gjorde. Vedlegg meldekort, brev og referater fra samtaler.
• En begrunnet anmodning om nedsettelse til et bestemt beløp, subsidiært til det du kan betale.

Er beløpet stort eller saken sammensatt, kan du ha rett til fri rettshjelp. Ordningen ble lagt om 15. oktober 2025, og kriteriet er nå betalingsevne — ikke faste inntektsgrenser. Se fri rettshjelp.

Er kravet fastsatt og trekket i gang, er neste spørsmål hvor mye det offentlige kan ta uten å gå veien om namsmannen. Det er tema i lønnstrekk fra det offentlige uten namsfogd.