Nye utleggsregler i nord: innkrevingsloven og utrullingsforskriften

Lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav — innkrevingsloven — trådte i kraft 1. januar 2026. Den skrev samtidig om tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 og dekningsloven kapittel 2. Men ikrafttredelsesvedtaket gjorde ett uttrykkelig unntak. Ordrett fra kgl.res. 10. juni 2025 nr. 967:

«Loven trer i kraft 1. januar 2026, med unntak av a. lovendringene om utlegg som i saker om utlegg kommer gradvis til anvendelse, og b. innkrevingsloven § 21 som trer i kraft 1. januar 2027.»

Hvor «gradvis» betyr hva, er overlatt til Skattedirektoratet, som fastsetter det i utrullingsforskriften.

Hvor gjelder de nye reglene i dag?

Utrullingsforskriften § 1 bokstav a, ordrett slik den lyder 3. september 2026:

«Skyldner er registrert bosatt eller har registrert forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland fylke, unntatt Bindal kommune.»

Bor du sør for Bindal, gjelder det gamle regelverket for deg. Og bor du i nord, er geografien bare det første av fem vilkår som alle må være oppfylt samtidig.

Bokstav	Vilkår
a	Registrert bosatt eller med forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland — Bindal kommune unntatt
b	Skyldneren har ikke løpende utleggstrekk besluttet etter tidligere regelverk
c	Skyldneren har ikke en utleggssak under behandling etter tidligere regelverk
d	Skyldneren er ikke registrert med fortrolig eller strengt fortrolig adresse
e	Skyldneren har ikke visse unntatte kravtyper utestående hos Innkrevingsmyndigheten

Vilkårene måles på det tidspunktet namsmannen innregistrerer begjæringen om utlegg, eller begjæringen om fortsettelse etter § 7-7 tredje ledd. For Innkrevingsmyndigheten er skjæringstidspunktet utsendelsen av varsel om utlegg, eventuelt tidspunktet for beslutningen.

Listen i bokstav e er lang og teknisk. Den omfatter blant annet tilbakebetalingskrav og etteroppgjør etter folketrygdloven, feilutbetalt barnetrygd og kontantstøtte, krav etter lønnsgarantiloven §§ 6 og 8, tilbakebetaling av trygdeytelser etter ulovfestet rett, og gebyrer og sakskostnader knyttet til slike krav. Har du ett eneste slikt krav hos Innkrevingsmyndigheten, faller du utenfor.

Konsekvensen er verdt å si rett ut: selv i Nord-Norge er det bare en del av skyldnerne som er under det nye regelverket. Har du et trekk som løper fra før, er du fortsatt under det gamle.

For kommunale krav gjelder noe eget

Utrullingsforskriften § 1 annet ledd: for saker hos kommunal namsmyndighet gjelder nytt regelverk «først fra det tidspunkt alminnelig namsmann eller Innkrevingsmyndigheten har etablert ett utleggstrekk mot skyldner etter nytt regelverk». Overgangsforskriften legger til at nytt regelverk uansett gjelder for alle utleggssaker hos kommunal namsmyndighet der beslutning tas etter 31. desember 2026.

Hva er faktisk endret?

Endringene er større enn en opprydding i paragrafnumre. Dette er de som betyr noe for en skyldner:

Tema	Tidligere regelverk	Nytt regelverk
Frist til å uttale seg om begjæringen	to uker	minst tre uker
Trekkperiodens lengde	høyst to år fra beslutningen	opphører først når det er gått to år siden siste innbetaling
Flere krav mot samme skyldner	egne trekkpålegg med hver sin prioritet	ett trekk; nye krav meldes inn i det løpende trekket
Lik prioritet mellom krav	det kravet det først ble gitt pålegg for, dekkes først	kravene dekkes forholdsmessig etter størrelse
Hvem pengene går til	trukket beløp utbetales til kreditor	trekket betales til Innkrevingsmyndigheten, som fordeler
Klage over trekkets størrelse	namsmannen, deretter tingretten	namsmyndigheten selv; klage over fordelingen til Innkrevingsmyndigheten
Selvstendig næringsdrivende	ingen egen prosentregel	trekk i inntil 20 % av bruttogodtgjørelsen
Dekningsrekkefølge i trekket	fulgte trekkbeslutningen	hovedstolen nedskrives først, deretter kostnader og gebyrer, til sist renter

Særlig de to siste linjene er verdt å legge merke til. At hovedstolen nedskrives før renter er en klar fordel for skyldneren, fordi rentegrunnlaget krymper raskere. Regelen står i innkrevingsloven § 29 første ledd og gjelder «med mindre annet er bestemt i trekkbeslutningen».

Paragrafnumrene er flyttet

Bruker du en eldre veiledning eller et brev fra før 2026, kan henvisningene være til numre som ikke lenger finnes:

Tema	Tidligere	Nå
Beslutning om utleggstrekk	§ 7-21	§ 7-20
Endring av utleggstrekk	§ 7-23	§ 7-21
Skifte av trekkpliktig	del av § 7-23	§ 7-22
Avslutning med intet til utlegg	§ 7-25	§ 7-23
Klage	§ 7-26	§ 7-24
Arbeidsgivers plikter	§ 7-22	innkrevingsloven §§ 30, 31 og 34

Regelen om tvangsgrunnlag, § 7-2 med bokstav f, står på samme plass.

Har du et trekk fra før?

Et løpende utleggstrekk besluttet før 1. januar 2026 følger det gamle regelverket videre, selv om det nye har kommet til anvendelse for deg. Namsmannen eller Innkrevingsmyndigheten kan likevel beslutte at et løpende trekk skal over på det nye regelverket — typisk i forbindelse med en endringssak, en klage eller et skifte av trekkpliktig.

Trekk som ikke overføres, avsluttes etter utløpet av trekkperioden, og senest to år etter 1. januar 2027.

Slik finner du ut hva som gjelder for deg

Du trenger ikke å tolke forskriften. Brevet fra namsmannen svarer på det:

• Fristen i foreleggelsen. To uker peker mot det gamle regelverket, tre uker mot det nye.
• Paragrafhenvisningene. Står det § 7-21 om trekkbeslutningen, er det gammelt; står det § 7-20, er det nytt.
• Hvem du skal betale til. Går trekket til Innkrevingsmyndigheten som fordeler videre, er du på det nye sporet.
• Spør. Namsmannskontoret ditt svarer på hvilket regelsett saken din behandles etter. Kontaktinformasjon finner du under namsfogdene i Norge.

Hvorfor rulles reglene ut geografisk?

Omleggingen er ikke bare en lovendring, men en ny teknisk trekkordning der Innkrevingsmyndigheten mottar og fordeler alle utleggstrekk. Systemene hos namsmannen, Skatteetaten, kommunene og arbeidsgiverne må virke sammen, og en skyldner kan ikke være under to regelsett samtidig — derfor kriteriene b og c om at du verken kan ha et løpende trekk eller en pågående sak etter det gamle regelverket.

Skattedirektoratet fastsetter utrullingen med hjemmel i innkrevingsloven § 40, jf. delegeringsvedtak 10. juni 2025 nr. 968 og 12. juni 2025 nr. 1053. Forskriften ble endret 10. februar, 9. mars og 30. mars 2026, alle ganger med kort varsel. Det er grunn til å regne med at området utvides sørover, men ingen dato er kunngjort per 3. september 2026.

Hva som gjelder i hele landet

Noen av endringene fra innkrevingsloven er ikke geografisk avgrenset, fordi de ikke er «lovendringer om utlegg»:

• Innkrevingsmyndigheten erstattet Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skattekontorets innkrevingsfunksjon fra 1. januar 2026.
• Betalingsavtale og ettergivelse for statlige krav ligger nå i innkrevingsloven §§ 17 til 20. En henvisning til skattebetalingsloven § 15-1 er utdatert — kapittelet er opphevet.
• Klagegebyr betales fra 1. januar 2026 også for klage til tingretten over beslutninger om motregning og avregning.

Rentene er heller ikke berørt av utrullingen: forsinkelsesrenten er 12,25 % for annet halvår 2026 og fastsettes på nytt hvert halvår. Gjeldende sats står alltid oppdatert hos forsinkelsesrente.net.

Hva du bør gjøre uansett regelsett

Saksgangen er i hovedsak den samme: varsel, begjæring, foreleggelse med frist, beslutning, klageadgang. Det som er likt, er også det viktigste — at du svarer på foreleggelsen med tall og dokumentasjon, og at datoen i brevet er den som gjelder. Hele forløpet står i utleggsforretning steg for steg, og beregningen av hvor mye som kan trekkes i livsoppholdssatsene.