Klage på utleggsforretningen
Klagefristen på utlegg er ikke én måned. Hovedregelen er at du kan klage så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet — men ett viktig unntak har en absolutt månedsfrist.
Publisert 3. september 2026 · Sist oppdatert 3. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Klageretten står i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16: namsmannens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten «av alle som rammes, i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet». Klagen settes fram for namsmannen, ikke direkte for tingretten, og den kan være muntlig eller skriftlig.
At klagen settes fram for namsmannen er ikke en formalitet. Finner namsmannen klagen berettiget, skal avgjørelsen omgjøres der og da, hvis det er adgang til det. De fleste klager som fører fram, avgjøres på dette trinnet uten at tingretten kobles inn — og uten at det påløper gebyr.
Hvor lenge kan du klage?
Fristene er ulike for ulike deler av avgjørelsen. Dette er oversikten:
| Hva du klager på | Frist | Hjemmel |
|---|---|---|
| Utleggspant — grunnlaget, beregningen, gjennomføringen | så lenge tvangsdekning ikke er begjært | § 7-24 første ledd |
| Utleggstrekk — grunnlaget, beregningen | så lenge trekket løper | § 7-24 første ledd |
| Valg av utleggsgjenstand | 1 måned fra underretningen | § 7-24 første ledd siste punktum |
| Beslutning om å oppheve utlegg | 1 måned fra meddelelsen; klagen har oppsettende virkning | § 7-26 tredje ledd |
| At begjæringen ble nektet, eller saken hevet | 1 måned etter underretningen | § 5-16 siste ledd |
| Namsmannens avgjørelse av sakskostnader | 1 måned etter underretning om avslutningen | § 5-16 siste ledd |
Hovedregelen er altså en tilstandsfrist: så lenge saken lever, kan den angripes. Påstanden om at «klagefristen på utlegg er én måned» er feil, og den får folk til å la være å klage på et trekk som har løpt i to år og er blitt feil.
Hva kan du angripe?
Tre spor, med hver sin sannsynlighet for å føre fram:
Tvangsgrunnlaget
At kreditor ikke hadde rett til å begjære utlegg i det hele tatt: kravet er foreldet, det er allerede betalt, varselet etter § 4-18 ble aldri sendt, kravet bygger på en avtale du ikke har inngått, eller det er gått mer enn ett år uten nytt varsel etter § 4-19. Dette er det sterkeste sporet, fordi det river bort hele saken — også registreringen.
Beløpet
At renteberegningen er feil, at inkassosalæret overstiger maksimalsatsen, eller at det er lagt på gebyrer som ikke kan kreves. Namsmannen skal føre inn en nøyaktig beregning av kravet med sakskostnader og renter fram til utleggsdagen, og nøyaktige opplysninger om rentene videre. Er beregningen ikke etterprøvbar, er det i seg selv en innvending.
Trekkets størrelse
At det er trukket for mye i forhold til livsopphold og boutgifter. Her går veien annerledes enn de fleste tror — se neste avsnitt.
Klage på trekkets størrelse: to ulike veier
Under det regelverket som gjelder for de aller fleste, behandles også en klage over trekkets størrelse etter § 5-16, altså av namsmannen og deretter tingretten.
Under det nye regelverket etter innkrevingsloven er dette endret. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24 annet ledd sier at klage over størrelsen av et utleggstrekk behandles av namsmyndigheten selv, og klage over fordelingen av innbetalte trekk av Innkrevingsmyndigheten. Avgjørelsen er bindende for alle kreditorer med krav i trekket. Hvor de nye reglene gjelder i dag, står i nye utleggsregler i nord.
Tips: i praksis er det ofte raskere å be om regulering av trekket enn å klage. Har det inntrådt endringer i økonomien din — høyere husleie, nytt barn, redusert stilling — kan trekket reguleres etter § 7-21. Du sender en begjæring med dokumentasjon, og du slipper klagegebyret helt.
Klagen stopper ikke trekket
§ 5-16 tredje ledd: «Klagen har ikke oppsettende virkning om ikke namsfogden eller retten bestemmer det.» Trekket løper altså videre mens klagen behandles, og et utleggspant består. Du kan be om oppsettende virkning i klagen, men du får det ikke automatisk.
Ett unntak er verdt å kjenne: klage over namsmannens avgjørelse om fravikelse etter § 13-2 tredje ledd bokstav a og b — utkastelse ved ubetalt leie og ved utløpt leietid — har oppsettende virkning, med mindre klagen er åpenbart grunnløs. Mer om det i utkastelse.
Hva klagen koster
Å klage til namsmannen er gratis. Gebyret på 1 345 kr — ett rettsgebyr — inntrer først når namsmyndigheten faktisk har oversendt klagen til tingretten. Omgjør namsmannen selv, påløper ingenting.
Fra 1. januar 2026 betales det også gebyr for klage til tingretten over beslutninger om motregning og avregning, som en følge av innkrevingsloven.
Fører klagen fram, kan du kreve sakskostnadene dekket. Har du lav betalingsevne, kan fri rettshjelp være aktuelt — ordningen ble lagt om 15. oktober 2025, og kriteriet er nå betalingsevne, ikke faste inntektsgrenser. Se fri rettshjelp.
Slik skriver du klagen
Klagen trenger ikke å være juridisk. Den må være mulig å behandle. Fem punkter holder:
- Saksnummeret hos namsmannen, og datoen på namsboken du fikk gjenpart av.
- Hva du klager på — grunnlaget, beløpet, trekkets størrelse eller valget av gjenstand.
- Hvorfor — én til tre setninger per punkt. Ikke skriv mer enn du kan dokumentere.
- Hva du vil oppnå — at utlegget oppheves, at trekket settes ned til et bestemt beløp, at en annen gjenstand velges.
- Vedlegg — husleiekontrakt, faktura på kommunale avgifter, lønnsslipper, legeerklæring, dokumentasjon på at kravet er betalt.
En ferdig mal ligger under brevmalene. En muntlig klage nedtegnes av namsmannen og undertegnes av deg, så du kan også møte opp eller ringe.
Kort fakta: er avgjørelsen truffet helautomatisk, har du etter § 5-21 krav på manuell overprøving uten å klage formelt. Det koster ingenting, og du trenger ikke å påberope noen feil — det holder å be om at et menneske ser på saken.
Hva skjer etter at klagen er sendt?
Namsmannen ser først på saken selv. Blir klagen tatt til følge, omgjøres avgjørelsen der. Blir den ikke det, skal du få beskjed med en begrunnelse og en frist for å opprettholde klagen — med mindre du på forhånd har bedt om at den straks sendes videre.
Opprettholder du klagen, oversendes den «uten opphold» til tingretten i rettskretsen der du bor. Bygger namsmannens stedlige kompetanse på noe annet enn bopelen din, går klagen til tingretten der saken har den tilknytningen. Tingretten behandler klagen etter saksbehandlingsreglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 6, og avgjør den ved kjennelse.
Behandlingen er skriftlig i de fleste tilfeller. Du kan legge fram nye opplysninger og ny dokumentasjon underveis, og det er ofte der klager avgjøres — ikke på jussen, men på hva som faktisk er dokumentert om økonomien din.
Hvem andre kan klage?
Klageretten tilkommer «alle som rammes». Det er videre enn partene. Er det tatt utlegg i noe du eier, men som sto hos skyldneren, kan du som eier klage. Er det tatt utlegg i en ideell halvdel av en felles bolig, kan ektefellen eller samboeren klage. Har en tredjeperson en panterett med bedre prioritet i gjenstanden, gjelder det samme.
Kreditor kan også klage — typisk over at begjæringen ble nektet, at saken ble hevet, eller over avgjørelsen av sakskostnader. Da gjelder månedsfristen fra underretningen.
Når klagen ikke er riktig kanal
Klage etter § 5-16 gjelder selve avgjørelsen. Er det saksbehandlingen eller opptredenen du reagerer på — lang behandlingstid, ubesvarte henvendelser, uakseptabel oppførsel — går den veien til politimesteren, med Politidirektoratet som klageinstans. Mener du at systemet svikter eller at resultatet er urimelig uten at det er feil ved avgjørelsen, kan Sivilombudet klages til innen ett år. Sivilombudet kan derimot ikke behandle domstolenes virksomhet, så en avgjørelse tingretten har truffet i klagesaken, faller utenfor.
Trenger du hjelp til å formulere klagen, er kommunal gjeldsrådgivning gratis: finn hjelpen der du bor.
Ofte stilte spørsmål
Hva er fristen for å klage på et utlegg?
Det finnes ingen alminnelig månedsfrist. Du kan klage så lenge tvangsdekning ikke er begjært for et utleggspant, og så lenge et utleggstrekk løper. Unntaket er valg av utleggsgjenstand, der fristen er én måned.
Stopper trekket mens klagen behandles?
Nei. Klagen har ikke oppsettende virkning med mindre namsmannen eller tingretten bestemmer det. Du kan be om det i klagen, men trekket løper videre til noen sier noe annet.
Koster det noe å klage?
Å klage til namsmannen er gratis. Gebyret på 1 345 kroner inntrer først når klagen faktisk oversendes tingretten. Omgjør namsmannen avgjørelsen selv, påløper ingen gebyrer.
Trekket er blitt for høyt fordi husleien har gått opp. Må jeg klage?
Nei, du kan i stedet be om at trekket reguleres. Er det inntrådt endringer i de økonomiske forholdene dine, kan namsmyndigheten regulere trekket, og du slipper klagebehandlingen.
Kan jeg klage muntlig?
Ja. En muntlig klage nedtegnes av namsmannen og undertegnes av deg. Skriftlig er likevel å foretrekke, fordi du da selv styrer hva som står.
Hvem behandler klagen på hvor mye som trekkes?
Under regelverket som gjelder de fleste, går den til namsmannen og deretter tingretten. Der det nye regelverket er tatt i bruk, behandles klage over trekkets størrelse av namsmyndigheten selv, og klage over fordelingen av Innkrevingsmyndigheten.
Kilder
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 (klage)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24 (klage over utlegg og trekk)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 (endring av utleggstrekk)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26 (opphevelse av utlegg)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-21 (automatiserte avgjørelser og manuell overprøving)
- Rettsgebyrloven § 15 (gebyr ved klage til tingretten)
- Rettshjelploven § 11 (fritt rettsråd og betalingsevne)
- Sivilombudsloven § 4 (hva ombudet ikke kan behandle)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.