Utleggsforretning steg for steg
En utleggsforretning er sjelden et møte. Den er en skriftlig saksbehandling med to frister, én beslutning og tre mulige utfall — og du har rett til å uttale deg før noe avgjøres.
Publisert 3. september 2026 · Sist oppdatert 3. september 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Namsmyndighetene avsluttet 552 000 utleggssaker i 2025. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 125 dager, mot et mål på 60. Det betyr at det typiske forløpet fra kreditor sender begjæringen til du får en beslutning, er rundt fire måneder — men det varierer sterkt mellom kontorene.
Under følger hele løpet, trinn for trinn, med hjemlene og fristene. Selve beregningen av hvor mye som kan trekkes står i livsoppholdssatsene for 2026; her handler det om saksgangen.
Kort fakta: reglene om utlegg ble skrevet om da innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye reglene tas i bruk gradvis. Foreløpig gjelder de bare for skyldnere bosatt i Nordland, Troms eller Finnmark — Bindal unntatt — som i tillegg oppfyller flere vilkår. For alle andre gjelder de gamle reglene. Vi beskriver saksgangen slik den er for de aller fleste, og sier fra der de nye reglene gir et annet resultat. Kontrollert 3. september 2026.
Steg 1: Kreditor må ha et tvangsgrunnlag
Ingen kan begjære utlegg uten et tvangskraftig tvangsgrunnlag. Det er enten et alminnelig tvangsgrunnlag — dom, kjennelse, rettsforlik fra forliksrådet — eller et særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. Det vanligste særlige grunnlaget er bokstav f: en skriftlig meddelelse kreditor selv har sendt deg, som viser kravets grunnlag og omfang.
Skillet betyr noe for deg. Bygger begjæringen på bokstav f, kan du stanse den ved å bestride kravet. Bygger den på en dom, er innsigelser om selve kravet allerede avgjort, og du kan bare angripe beregningen eller gjennomføringen.
Steg 2: Varselet med to ukers frist
Kreditor må sende deg et skriftlig varsel og vente to uker før begjæringen kan settes fram. Varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen, og det kan ikke frafalles på forhånd. Detaljene står i varsel om tvangsfullbyrdelse. Er det gått mer enn ett år siden det ble adgang til å begjære fullbyrdelse, må kreditor varsle på nytt.
Steg 3: Begjæringen sendes til namsmannen der du bor
Hovedregelen i § 7-3 er at begjæringen skal settes fram for namsmannen — i loven kalt namsfogden — i det distriktet der du har alminnelig verneting, altså der du er folkeregistrert. Kreditor kan i noen tilfeller velge et annet distrikt der du har formuesgoder, for eksempel når kravet er sikret med pant i noe som ligger der.
Én regel er absolutt: et utleggstrekk kan bare besluttes av namsmannen i det distriktet der du bor. Har du bopel i utlandet eller adressesperre i Folkeregisteret, går saken til en særskilt utpekt namsmann. Finn kontoret ditt under namsfogdene i Norge.
Kreditor kan ta med flere krav mot deg i samme begjæring, og krav mot flere skyldnere som hefter i fellesskap. Men krav etter § 7-2 bokstav f kan ikke blandes med krav etter et alminnelig tvangsgrunnlag i samme begjæring.
Steg 4: Namsmannen forelegger begjæringen for deg
Finner namsmannen at begjæringen kan tas til følge, sendes den videre til deg med en oppfordring om å uttale deg. Dette er det viktigste brevet i hele saken, og det er her du faktisk har innflytelse.
Fristen fastsettes til en bestemt dato. Under det regelverket som gjelder for de fleste, er den minst to uker fra foreleggelsen ble sendt. Under det nye regelverket er den minst tre uker. Uansett er det datoen som står i brevet som gjelder — ikke en frist du har lest deg til et annet sted.
Foreleggelsen skal opplyse deg om:
- hvilke kostnader som allerede er påløpt, og at flere kommer om utlegg blir tatt,
- at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen,
- reglene i dekningsloven kapittel 2 om hva som kan unntas fra utlegg,
- at du kan uttale deg om valg av gjenstand for utlegget.
Bygger begjæringen på § 7-2 bokstav f, skal du dessuten oppfordres til å si hva du mener om kravet. Reiser du innvendinger innen fristen, og kreditor i begjæringen har bedt om det, går saken til forliksrådet. Har kreditor ikke bedt om det, skal namsmannen heve saken. Det er en reell utvei — les mer under forliksråd eller utlegg.
Tips: svar alltid på foreleggelsen, også når du vet at du skylder pengene. Det er her du opplyser om husleie, barn i husstanden, andre trekk og faste utgifter. Uten svar må namsmannen bygge på registerdata alene, og trekket blir gjerne høyere enn det burde vært.
Steg 5: Blir det holdt et møte?
Som regel ikke. Ordet «utleggsforretning» finnes ikke lenger i lovens kapittel 7. Etter § 7-9 «tar namsfogden saken opp til videre behandling» når fristen din har løpt ut. Møte holdes bare hvis en av partene ber om det, eller namsmannen selv finner grunn til det. Et slikt møte kan holdes på namsmannens kontor, hjemme hos deg, der det antas å være formuesgoder — eller som fjernmøte.
Namsmannen skal ta imot betaling eller avdrag på kreditors vegne når det tilbys. Det gjelder også underveis i saken.
Går det mer enn to måneder etter at du sist uttalte deg, og det samtidig er gått mer enn to måneder siden fristen din løp ut, må begjæringen forelegges deg på nytt før det kan tas utlegg (§ 7-10). Ligger saken lenge, skal du altså høres én gang til.
Steg 6: Beslutningen — pant, trekk eller intet til utlegg
Saken ender med ett av tre utfall. Alle tre føres inn i namsboken, og du får gjenpart.
| Utfall | Hva det er | Hjemmel |
|---|---|---|
| Utleggspant | Det stiftes panterett for kravet i en bestemt gjenstand — bolig, bil, båt, aksjer, bankinnskudd. Namsmannen anslår hva gjenstanden vil innbringe ved tvangsdekning. | §§ 7-17 til 7-19 |
| Utleggstrekk | En fast sum trekkes i lønn, pensjon eller trygd hver måned. Beløpet fastsettes i namsboken sammen med kravets prioritet. | § 7-20, jf. dekningsloven § 2-7 |
| Intet til utlegg | Du har verken formuesgoder eller inntekt over livsoppholdsgrensen. Saken avsluttes, men kravet består. | § 7-23 |
Rekkefølgen er ikke fri. Utleggspant skal ikke tas i lønn eller andre ytelser umiddelbart i forbindelse med utbetalingen (§ 7-16) — inntekt tas som trekk, ikke som pant på kontoen rett etter lønningsdagen. Det skal heller ikke tas utlegg i omtvistede eller usikre krav, eller i ideelle deler av en gjenstand, dersom det finnes annet å ta utlegg i (§ 7-14).
Er kravet ditt en dom eller et forlik, kan trekk først besluttes når grunnlaget er rettskraftig.
Hva namsmannen undersøker før beslutningen
Namsmannen henter opplysninger fra offentlige registre: Folkeregisteret, Grunnboken, Motorvognregisteret, Løsøreregisteret, aksjeeierregisteret og opplysninger om inntekt og arbeidsgiver. Før utlegg tas i en gjenstand, skal det i rimelig utstrekning undersøkes om andre har rettigheter i den — en bil med salgspant er lite verdt for kreditor, og et hus med pantegjeld over takst gir ingen dekning.
Er en gjenstand i din besittelse, kan det tas utlegg i den med mindre det sannsynliggjøres at en annen eier den (§ 7-11). Beviskravet ligger altså hos deg. Eier samboeren din sofaen, må det kunne dokumenteres — kvittering, kontoutskrift eller en avtale. Ved sambesittelse kan utlegg tas i hele gjenstanden hvis ingenting sannsynliggjøres.
Bor du sammen med en ektefelle eller en samboer gjennom minst to år, eller dere har barn sammen, kan det tas utlegg i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet (§ 7-13). At bare den ene står som hjemmelshaver, er ikke nok til å sannsynliggjøre enerett.
Kan en datamaskin ta avgjørelsen?
Ja, innenfor grenser. Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-21 gir namsmannen adgang til å treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre den er utvilsom.
Det viktige for deg står i samme bestemmelse: partene har rett til manuell overprøving av avgjørelsen. Du trenger ikke å klage formelt for å få en sak sett på av et menneske — det holder å be om manuell overprøving. Regelen er lite kjent og lite brukt, og den koster ingenting.
Steg 7: Registrering og betalingsanmerkning
Utleggstrekk og «intet til utlegg» registreres i Løsøreregisteret, og namsmannen sørger for registreringen omgående. Utleggspant registreres i Løsøreregisteret eller i det aktuelle realregisteret — Grunnboken for fast eiendom, Motorvognregisteret for bil.
Registreringen er offentlig og plukkes opp av kredittopplysningsforetakene. Det er dette som blir en betalingsanmerkning, og den slår ut i alle kredittvurderinger. Reglene for hvor lenge den står, og når den skal bort, hører hjemme i reglene for sletting av betalingsanmerkninger.
Blir det tatt utleggspant, skal du gjøres kjent med at det er forbudt å forføye over gjenstanden i strid med kreditors panterett, og med at kreditor kan begjære tvangsdekning to uker etter at utlegget ble tatt. Tas det utlegg i felles bolig, skal ektefellen eller samboeren din varsles.
Steg 8: Klagefristen
Det finnes ingen alminnelig månedsfrist for å klage. Hovedregelen i § 7-24 er en tilstandsfrist: er det tatt utleggspant, kan du klage så lenge tvangsdekning ikke er begjært; er det besluttet trekk, kan du klage så lenge trekket løper. Unntaket er valg av utleggsgjenstand — der er fristen én måned fra du ble underrettet.
Hvem klagen går til, og hva som kan angripes, står i klage på utleggsforretningen.
Tidslinjen samlet
| Trinn | Frist |
|---|---|
| Varsel om tvangsfullbyrdelse sendes | tidligst på forfallsdagen |
| Begjæring kan settes fram | 2 uker etter at varselet ble sendt |
| Namsmannen forelegger begjæringen | frist til å uttale seg: minst 2 uker (minst 3 uker under nytt regelverk) |
| Ny foreleggelse hvis saken blir liggende | etter 2 måneder, jf. § 7-10 |
| Beslutning treffes | faktisk saksbehandlingstid i snitt 125 dager (2025) |
| Kreditor kan begjære tvangsdekning | 2 uker etter at utleggspant ble tatt |
| Klage over valg av utleggsgjenstand | 1 måned etter underretningen |
| Klage ellers | så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet |
Hva forretningen koster deg
| Post | Sats | Beløp |
|---|---|---|
| Rettsgebyr, begjæring om utlegg | 0,69 R | 928 kr |
| Skrivesalær til kreditor | 0,5 R | 672,50 kr |
| Sum ved ett utlegg | 1 600,50 kr | |
| Klage videresendt til tingretten | 1 R | 1 345 kr |
Rettsgebyret er 1 345 kr i 2026 og rundes nedover per rettergangsskritt. Skrivesalæret er ikke et rettsgebyr, men en sakskostnadssats, og beholder derfor femtiøringen. Skriver kravet seg fra virksomhet som ikke er avgiftspliktig, blir skrivesalæret 840,63 kr og summen 1 768,63 kr.
Det påløper ikke gebyr første gang det fremmes ny utleggsbegjæring for et krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik etter behandling i forliksrådet — med mindre den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter § 7-7 tredje ledd. Det betales heller ikke gebyr for begjæring om utlegg for underholdsbidrag, eller når en kommune fremsetter en beslutning om utleggstrekk for namsmannen. Et fullstendig oppsett over gebyrene står i rettsgebyr og utleggsgebyr.
Gebyret skal betales selv om begjæringen senere trekkes tilbake eller avvises, og det kreves inn etterskuddsvis.
Hva du kan gjøre mens saken går
Fire ting virker, og de virker best tidlig:
- Svar på foreleggelsen med tall. Husleie, kommunale avgifter, felleskostnader, antall barn og alderen deres, andre løpende trekk. Legg ved dokumentasjon.
- Betal eller tilby avdrag til namsmannen. Namsmannen skal ta imot betaling på kreditors vegne, og full betaling stanser saken.
- Be om at utlegget tas i noe bestemt. Du har rett til å uttale deg om valg av gjenstand. Et pant i en bil du kan klare deg uten, er ofte bedre enn et trekk som varer i årevis.
- Kontakt kommunal gjeldsrådgiver. Tjenesten er gratis og lovpålagt, og rådgiveren kan snakke med namsmannen på dine vegne.
Er gjelden så stor at ingen betalingsplan holder, er gjeldsordning veien videre. Egenforsøkskravet ble opphevet 1. januar 2025, så du kan søke direkte til namsmannen. Vilkårene står under vilkårene for gjeldsordning.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg møte opp hos namsmannen?
Nei, som hovedregel ikke. Saken behandles skriftlig, og møte holdes bare hvis du eller kreditor ber om det, eller namsmannen finner grunn til det. Blir det møte, kan det holdes som fjernmøte.
Kan namsmannen komme hjem til meg uten å si fra?
Namsmannen kan kreve adkomst til boligen din når det er nødvendig for fullbyrdelsen, og kan bruke nødvendig makt om det møtes motstand. Forretninger holdes om natten eller på helligdager bare når det er påtrengende nødvendig.
Hvor lang tid tar en utleggssak?
I 2025 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 125 dager, mot et mål på 60 dager. Regn med tre til fem måneder fra begjæringen kommer inn til beslutningen foreligger.
Får arbeidsgiveren min vite om det hvis det bare blir utleggspant?
Nei. Arbeidsgiver kobles bare inn når det besluttes utleggstrekk i lønn, fordi arbeidsgiver da blir trekkpliktig. Et utleggspant i bilen din angår ikke arbeidsgiver.
Kan kreditor begjære utlegg på nytt hvis det ble intet til utlegg?
Ja. Beslutningen avslutter saken, men kravet består. Kreditor kan begjære utlegg igjen så lenge kravet ikke er foreldet, og foreldelsesfristen ble avbrutt av selve begjæringen.
Blir gebyrene doblet hvis kreditor har flere krav mot meg?
Nei, ikke når kravene tas med i samme begjæring. Da påløper rettsgebyret og skrivesalæret én gang. Sender kreditor separate begjæringer, kommer gebyrene per sak.
Kilder
- Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 (utlegg)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6 (foreleggelse av begjæringen)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 (videre behandling og møte)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 (beslutning om utleggstrekk)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-23 (avslutning med intet til utlegg)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24 (klage)
- Rettsgebyrloven § 14 (gebyrer ved tvangsfullbyrdelse)
- Utrullingsforskriften FOR-2025-12-12-2508
- Politiets årsrapport 2025 (saksbehandlingstid og saksmengde)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.